Pårørendesenteret i Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Advertisements

Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Individuell Plan Palliasjon
BrukerPlan 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012
Kartlegging og overføring av pasienter med rehabiliteringsbehov fra sykehuset til kommunehelsetjenesten.
Norges Røde Kors Hjelpekorps Side 1 Lagledelse LAGLEDELSE EMNEKORT Før søk3 I søk4 Viktig å huske4 Sikkerhet5 Mat/Drikke/Pause5 Etter avsluttet søk5 Rutiner.
Barn som pårørende - i fastlegenes smågruppemøte.
seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Barne- og familieperspektivet i behandling
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Ettervern og samarbeid
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Tverrfaglig samarbeid Skien kommune
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
BrukerPlan - Folkehelse Forskningsleder Sverre Nesvåg
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Erfaringer med og nytte av tilsyn « Sjølmeldingstilsyn» – Stavanger kommune Helsesøsterkongressen – balansekunst i hverdagen Torsdag 24. april 2014 Torunn.
Barn som pårørende – er pasientens barn også vårt ansvar
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Bakgrunn for KOLS/O2-prosjekt:
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Barn som pårørende.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Barn som pårørende –lovendring
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
BESTILLERKONTORET Pårørendeskole
Erfaringer fra pårørende arbeid ved SVDPS
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
Erfaringer med samhandlingsreformen
Kristiansand kommune Bosetting ved løslatelse. Status per i dag Lite fokus på bosetting ved løslatelse Mye fokus på bostedsløshet.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Håndbok for psykososialt arbeidsmiljø / årlig kartlegging i Vest-Agder fylkeskommune Oslo,
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Fokus på koordinerende enhet
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
BrukerPlan Oslo Brukere med kun psykiske lidelser Kartlegging 2016
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Barn som pårørende- kommunenes erfaringer
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen.
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Pårørendesenteret i Oslo 08.06.17 Bydel Gamle Oslo Pårørendesenteret i Oslo 08.06.17

Barn som pårørende – Økt bevissthet, økt trygghet Utgangspunkt: Helsepersonelloven §10a Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand. = VI HAR IKKE NOE VALG – VI SKAL!

Bydel Gamle Oslo Bakgrunn Behov for ekstra oppmerksomhet Usikre på om vi fanget opp alle Barna oftest i barnehage/skole når vi møter brukere Få tilfeller fører til mindre fokus/oppmerksomhet Sjur Borgen fondet – 127 000 Ansatte sosionom med videreutdanning Behov for: - kartlegging - oppdaterte prosedyrer - forsterke samhandling med andre instanser - øke kunnskapsnivået - øke innsatsen

Barn som pårørende Hva gjorde vi? Opprettet barneansvarlig, spesifisert i ny stillingsbeskrivelse Hovedelementer i stillingsbeskrivelsen: Kartlegge omfang av barn som pårørende i enheten Kartlegge bydelens tilbud til målgruppen og etablere samarbeid (forpliktende) Koordinere og fremme arbeidet med barn som pårørende Informere og støtte kollegaer (uten å overta ansvar) Ha oversikt over aktuelle tilbud og hjelpeinstanser internt og eksternt Delta på aktuell opplæring og veiledning Sørge for at «barn som pårørende» får sin plass i fellesmøter Utarbeide nye prosedyrer Utarbeide kartleggingsverktøy Opprette kunnskapsmappe Etablerte/formaliserte kontakt med dps og avdelingene for å barn og unge i bydelen

Barn som pårørende

Brukerplan 2016 I BrukerPlan kartlegges alder og kjønn, omsorgsansvar for barn, tjenester både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. I tillegg kartlegges funksjonsnivå på følgende åtte områder. Funksjonsnivå vurderes som grønt, gult eller rødt på en skala fra 1-5. På grunnlag av opplysningene om funksjonsnivå på de ulike områdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og resulterer i en samlet score. Denne kan være grønn, gul, rød eller blodrød. Blodrød er uttrykk for samlet kritisk dårlig funksjonsnivå.

BrukerPlan – hva er det? 8 funksjonsområder Det gjøres en individuell funksjonsvurdering på følgende 8 områder: Rus Psykisk helse Fysisk helse Bolig Arbeid, aktivitet, utdanning Sosial fungering Nettverk Økonomi I tillegg til dette kartlegges tjenestene brukeren mottar og det gjøres en vurdering i forhold til den enkeltes fremtidige tjenestebehov

Brukerplan 2016 1050 kartlegginger 951 brukere kartlagt 512 med rus som hovedutfordring 439 med psykisk helse som hovedutfordring

Sjekkliste 3 - mnd vedtak Denne sjekklisten s kal følges for alle nye brukere som får vedtak på psykisk helsearbeider i psykisk helseteam. Den skal også anvendes når en brukers helse og livssituasjon forandres og er uavklart, samt ved behov for en gjenneomg ang av tjenestetilbudet til allerede eksisterende brukere. Sjekkliste 3 mnd vedtak psykisk helseteam Aktiviteter ved oppstart Definisjon 1 Bruker id Bruker står oppfø rt med Gericaid. 2 Dato oppstart Dato satt for oppsart av vedtaksbaserte tjenester el når ny sjekkliste lages for eksisterende brukere (spesifisert hvilken i skjema). Vedtak start/slutt Hvilket type vedtak, omfang av vedtak og målbeskrivelse. 4 Fordeling Dato for fordeling av vedtak og hvem som er primær (PK) /sekundærkontakt (SK) er oppn evnt og ført inn i journal. 5 Før første samtale PK tar kontakt med bruker for å avtale 1. samtale innen påfølgende dag vedtaket ble fordelt. PK/SK les er journalopplysninger, vedtak og innhenter info fra arkivet . Bruker har mottatt skriftlig informasjon (serviceerklæring) om tjenesten, hva bruker kan forvente av oss og hva vi forventer av bruker. Skjema: Teamets serviceerklæring og infoark om tjenesten? 6 Første samtale Intern oppstartsrutine har blitt fulgt: Informere om taushets og journalføringspli kt, rett til innsyn i journal Informere om at vi jobber i team og saker drøftes i team Informere om sekundærkontakt (hvis ikke er med i 1. samtale) Informere om innhold i 3 mnd vedtak – hensikt Oppmøte/avlysninger/ikke møtt Hvis bruker ikke møter til avta lt tid hvordan skal vi gå frem da? Info om teamets prosedyrer Gjennomgang av serviceerklæring Sjekke brukerkort sammen med bruker Informer om hvem som har tilgang til brukers journal 7 Hva er viktig for deg? Bruker har formidlet hva som er viktig. Klie nt og resultatstyrt praksis (KOR) er introdusert og brukes i kontakt med bruker. Outcome rating scale (ORS) og Session rating scale (SRS). Ressurskartlegging Hvordan kan bruker ta i bruk sine ressurser for å mestre sine problemer? Recovery orie ntert fokus. Ta f.eks utgangspkt i veilederen «100 råd som fremmer recovery. En veiledning for psykisk helsepersonell» (NAPHA, 2015). 8 Hva ønsker bruker hjelp til? Hvilke forventninger har bruker til endring? Hvilke mål ønsker bruker å ha for samarbeid et med PHT? Hva skal til for at bruker skal mestre dagliglivet? Ønsker bruker å jobbe med hva som skal til for å mestre dagliglivet? Hva har hjulpet av behandling/tiltak tidligere? Hva har tidligere ført til forandring? Hva skal til for at bruker mener ved taket hos PHT kan avsluttes? 9 IPLOS/ADL Er registrert og oppdatert. 10 Samtykkeerklæring Bruker har signert samtykkeerklæring for helsepersonells utveksling av helseopplysninger og har sammen med PK gått igjennom innholdet i erklæringen. Samty kkeerklæring

Mer kunnskapsbasert praksis! Byde Gamle Oslo Mer kunnskapsbasert praksis!