Høyt blodtrykk – Hypertensjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
OM HJERNESLAG OG HJERNENS PLASTISITET
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Sykdommer i brystet.
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Bjørnar Allgot Generalsekretær Diabetesforbundet
Hjerneslag -epidemiologi
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Diabetes type 2 - Komplikasjoner
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
AKUTTE CEREBRALE HENDELSER - Fokus på hjerneslag
Hjertesykdom hos miniatyrhunder
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
Kvinnehjerter – ikke helt som andre hjerter
Terje R. Pedersen Forebyggende medisin OUS-Ullevål
Forebyggende kardiologi – et seminar
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Tonometri – en praktisk øvelse
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Aortastenose og Mitralstenose
Rusmisbruk og helseskader
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
Hjerterehabilitering

Fest og foredrag for hjertehelse
Levevaner Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan gi gunstig effekt på tromboserisiko, blodtrykk.
Hjerneslag i Norge i dag
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
LHMS – bondens bedriftshelsetjeneste Røros 12. februar 2013 Kristin Myklevoll Bonde/sykepleier/hms-rådgiver MidtNor bedriftshelsetjeneste.
EKG Elektrokardiogram.
Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Hva er de viktigste folkehelseutfordringene nå og fremover?
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Engstad Prediktorar for død etter hjerneslag.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Namdal legeforum Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling.
Demens – husk de som glemmer. Fra tuberkulose til demens.
Å forstå utfordringene er halve svaret Hvordan ser helsetjenesten ut fra pasientenes perspektiv? Gro Berntsen, lege og forsker ved Universitetssykehuset.
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Fra initiativtaker til bruker Vibeke Johnsen Fagsjef Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Blodårer og blodtrykk. Blodårenes oppbygning Tilførsel av næringsstoffer fra arteriene til cellene og fjerning av avfallsstoffer fra metabolismen er sirkulasjonssystemets.
Multifaktoriell risikofaktorintervensjon for sekundærprofylakse etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/doktorgradsstipendiat Sykehuset Asker og Bærum HF.
23 november Hege B.M.Aa Ihle-Hansen HJERNEBLØDNING Med vekt på Marevanrelatert hjerneblødning.
Innføring i akuttmedisinske problemstillinger og førstehjelp Sven Erik Gisvold Overlege / Professor Anestesi & Intensivavd. St Olavs Hospital.
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Cerebrovaskulær sykdom – sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
Sirkulasjonsforstyrrelser del 1
Sirkulasjonsforstyrrelser Del 2
Hjertets sykdommer - Iskemisk hjertesykdom
INFORMASJON OM DIAGNOSE, BEHANDLING OG UTFORDRINGER
Hjertesvikt.
Arteriesykdommer – aneurisme og disseksjon
Gastroøsofageal reflukssykdom (GØR)
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Nyrecellecarcinom – makroskopiske varianter
Mitral -insuffisiens Vinjar Romsvik.
Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+
Akutt nyresvikt (AKI) Øystein Eikrem LIS/Stipendiat
Hjerte Plassert bak sternum, mellom lungene, over diafragma, trygt beskyttet av ribbeinene. Størrelse som en knytteneve.
Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer med daglige gjøremål Svikt i planleggingsevne.
TELMA Felles telemedisinsk løsning på Agder Avstandsoppfølging av personer med kroniske lidelser KOLS undervisningsdag Delprosjektleder Camilla Gabrielsen,
Utskrift av presentasjonen:

Høyt blodtrykk – Hypertensjon

Hypertensjon Risikofaktor for aterosklerose og kardiovaskulær sykdom Hjerteinfarkt Hjerneslag Nyresvikt Andre samtidige risikofaktorer Rammer ca 30% av personer over 18 år i vestlige land

Risikofaktorer for hjerte-og karsykdom Kjønn Alder Røyking Kolesterolverdier Diabetes mellitus Blodtrykk Beregnes hos den enkelte pasient

Kategori Systolisk trykk (mmHg) Diastolisk trykk Optimalt <120 Og <80 Normalt 120 – 129 Og / eller 80 – 84 Høyt normalt 130 – 139 85 – 89 Grad 1 hypertensjon 140 -159 90 – 99 Grad 2 hypertensjon 160 – 179 100 – 109 Grad 3 hypertensjon >180 >110 Isolert systolisk hypertensjon >140 <90 Blodtrykket angis som systolisk trykk / diastolisk trykk, for eksempel 120 / 80 mmHg

Hypertensjon – typer Primær, essensiell, hypertensjon – ca 95 % Sekundær hypertensjon – ca 5 % Påvisbar underliggende årsak: Nyresykdommer Nyrearteriestenose Hormonforstyrrelser

Hypertensjon – diagnose og behandling Gir ikke symptomer i seg selv (unntak – malign hypertensjon) Komplikasjoner BT-måling Flere målinger nødvendig 24t BT-måling Organskade? (nyrer, hjerte, øyebunn) Andre risikofaktorer?

Hypertensjon – behandling 1: Livsstilsendring 2: Medikamentell behandling En eller flere blodtrykssenkende medikamenter Tilpasset komorbiditet Malign hypertensjon krever sykehusinnleggelse og sakte BT-reduksjon 3: Sekundær hypertensjon krever korreksjon av underliggende årsak.

Hypertensjon - komplikasjoner Aterosklerose Økt belastning på hjertet og hjertesvikt Venstre ventrikkel hypertrofi Nyreskade (nefrosklerose) og nyresvikt Blødning – spesielt hjerneblødning