Mitral -insuffisiens 10.10.17 Vinjar Romsvik.

Presentasjon om: "Mitral -insuffisiens 10.10.17 Vinjar Romsvik."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mitral -insuffisiens Vinjar Romsvik

2 Outline - mitralinsuffisiens (MI)
Anatomi Inndeling Primær Sekundær Utredning Anamnese Ekko Annen utredning Behandling Medikamentell Operativ

3 Anatomi Bikuspid klaff mellom venstre atrium og venstre ventrikkel
Anatomiske strukturer: Mitralringen Anteriore segl Posteriore segl Cordae Papillemusklene

4 Inndeling Primær MI Sekundær MI Mange årsaker...
Dysfunksjon i klaffeaparatet (cordae, klaffeseglene…) Degenerativ klaffesykdom er vanligst Andre årsaker: Infeksiøs endokarditt, forkalkning av klaffen, Sekundær MI Forårsaket av sykdom utenfor mitralkaffen Klaffeseglpatologi forårsaket av papillemuskelendringer, regional/global remodelering, miltralringdilatasjon. Dårlig lukking grunnet nedsatt VV kontraksjoner, dyssynkroni. Mitralringdilatasjon grunnet remodelering og papillemuskelendringer. Iskemisk- eller dilatert kardiomyopati er vanligst Andre årsaker: atrieflimmer med dilatert venstre atrium, hypertrof kardiomyopati Mange årsaker...

5

6 Utredning Anamnese Ekkokardiografi
Tegn på hjertesvikt? Tegn på høyt trykk i lille kretsløp? Bilyder ved undersøkelse? Kan klaffesykdommen forklare pasientens symptomer? Ekkokardiografi Vurdere selve klaffen/mitralringen Påvirkning av venstre ventrikkel (VV størrelse, EF) Venstre atrium (volum) Pulmonell hypertensjon (trykk i lille kretsløp, TI, annulus størrelse, HV funksjon) TTE er vanligvis nok, men TØE anbefales, spesielt ved suboptimale TTE bilder Kardio-pulmonell stresstesting kan være nyttig hos asymptomatiske pasienter Kriterier for alvorlig MI...

7

8

9 Behandling Medikamentell Operativ (v/alvorlig MI)
Redusere fylningstrykket: Nitrater, diuretika Redusere afterload og insufisiensens volum: Nitroprussid Ved hemodynamisk instabilitet: Inotropi eller aorta-balaong-pumpe Ikke indikasjon for ACE-hemmere, betablokkere eller spironolactone uten svikt Operativ (v/alvorlig MI) Primær: Symptomatisk pas. med EF > 30% Asymptomatisk pas. med EF < 60% og/eller LVESD > 45mm Kan vurderes hos asymptomatiske pas. med EF > 60% og AF/pulmonell HT Sekundær: Optimal medikamentell behandling før man vurderer operativ behandlig Pas. som skal ACB-opereres og har EF > 30% Symptomatiske pas. med EF < 30% og med mulighet for revaskularisering Ikke dokumentasjon for bedret overlevelse etter intervensjon! Reparasjon foretrukket hvis det ligger til rette for det Percutan teknikk (MitraClip) kan vurderes hos høy-risiko pasienter

10

11

12

13

14

15

16

17 Spørsmål? Innspill? Kilder: ESC guidelines for valvular heart disease
UpToDate Spørsmål? Innspill? Neste presentasjon: Eksempel ekkobilder, valg av operativ modalitet.