Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon Kunnskapsløftet – Fra ord til handling Prosjekt for skolene i Meldal kommune Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon

Hva er en lærende organisasjon? ”Organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de virkelig ønsker, der nye og ekstensive tankemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap” (Peter Senge 1999) ”den arbeider slik at den lærer av sin egen praksis. Organisasjonens medlemmer vurderer arbeidet som blir gjort, og reflekterer over det de gjør på en sånn måte at de kan forandre på sin praksis” (Sølvi Lillejord 2003) ”skoler som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig” (Kompetanseberetningen 2006)

Hvorfor fokus på å utvikle en lærende organisasjon? ”Skolen utnytter i for liten grad de mulighetene som ligger i å ta i bruk arbeidsplassen som læringsarena” (OECD - rapport) ”Skolens læringskultur kan hemmes av at skolen som organisasjon mangler en tradisjon for å reflektere over den kunnskapen både skolen og hver enkelt medarbeider i skolen sitter inne med, og hvordan denne kunnskapen kan spres og deles” (Stortingsmld 30 – Kultur for læring).

Hvorfor fokus på å utvikle en lærende organisasjon? (2) Å få en bedre skole – en skole som har fokus på kjerneoppgaven – å gi en god og tilpasset opplæring til alle elever.

Glansbildet En lærende organisasjon Ledelsen skaper fellesarenaer for personalet. Rutiner som fungerer som info.formidling. Skoledagen er organisert for tilpasset opplæring. Ledelsen tar initiativ til kunnskapsdeling/metodedrøfting på team og på tvers av team. Ledelsen har ansvar for å skape fellesbilder av skolen. Personalet er åpne for endringer. Personalet søker selv informasjon. Personalet reflekterer over egen praksis. Personalet videreutvikler kontinuerlig sin kompetanse. Personalet er raus med å dele gode ideer og erfaringer med sine kolleger. Skolen vurderer kontinuerlig sin virksomhet.

Tiltak i Meldal kommune 1. Ekstern/intern vurdering 2. Tett rektorsamarbeid 3. Tydelige målsettinger 4. Fellesmøter med pedagogikk i fokus 5. Styrking av plangruppa 6. Omdisponert samarbeidstid 7. Pedagogisk forum 8. Skriving som metode 9. Demoundervisning/kollegaveiledning 10. Skolebesøk/samarbeid med kompetansemiljø 11. Familiematematikk

1. Ekstern/intern skolevurdering Eksterne veiledere utarbeidet en ståstedsrapport med ”framovermeldinger” som utgangspunkt for prosjektet. Ga de ansatte økt bevissthet om skolen som virksomhet og hjalp oss til å stake ut kursen. Vi har foretatt intern skolevurdering med utgangspunkt i glansbildene. Det har gitt lærerrike drøftinger og diskusjoner.

2. Tett rektorsamarbeid Gir enhetlig pedagogisk utvikling i kommunen Flere som jobber mot samme mål – det blir lettere å holde fokus på satsningsområdene for leder på hver enkelt skole. Inspirerende, motiverende samarbeid. Krever at vi setter av tid til samarbeid.

3. Tydelige målsettinger Milepælsplaner gir styrt utvikling – tydelig ledelse. Forventninger til lærerne avklares. Tydelige mål på skole-, team- og lærernivå – gjør at den privatpraktiserende lærer forsvinner Konkrete mål gjør evaluering lettere.

4. Fellesmøter med pedagogikk i fokus Vekt på dialog og pedagogisk debatt framfor enveis informasjonsutveksling fra leder til kollegium. Felles utarbeiding av møteplan gir eierforhold, og mål for virksomheten blir tydelige. Mulighet for samarbeid på tvers av team. Åpne for erfaringsutvekslinger. Gi rom for drøftinger og refleksjoner Fører til omforente holdninger og verdier i kollegiet.

Eksempel på møteplan

Arbeidsplaner for lærerne – tydelige mål, lettere å vurdere måloppnåelse underveis.

Glansbildevurdering

5. Styrking av plangruppa En ekstra time bevilget til teamledere – frigjort tid til å jobbe med prosjektet. Ledelsen signaliserer at teamleder spiller en viktig rolle i utviklingsarbeidet. Teamlederkurs med PWC som kompetansemiljø – med hensikt å styrke teamledernes lederkompetanse og posisjon i kollegiet. Plangruppemøte hver uke – tettere samarbeid mellom rektor og teamledere, lettere for begge parter å holde trykket oppe.

6. Omdisponert samarbeidstid ”Langmøter” hver 5. uke når elevene avspaserer gir lengre økter med samarbeid. Mulighet for samarbeid mellom assistenter og lærere. Alle skolene i kommunen har avspaseringsdag på samme dager – åpner for samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av skolene disse dagene.

7. Pedagogisk forum Ulike lærergrupper på tvers av skoler møtes til pedagogiske drøftinger og refleksjoner, erfaringsutveksling. Alle lærere i kommunen har avsatt tid til pedagogisk forum i arbeidstidsavtalen sin.

8. Skriving som metode Lærermappe et tiltak i milepælsplanen: Lærerne samler tekster i ei mappe. Tekstene kan være: refleksjonslogger, beskrivelse av undervisningsopplegg m.m. Tanken var at skriving framtvinger refleksjon og bevissthet. Ansvarliggjør hver enkelt Tekstene kan brukes som utgangspunkt for jobbsamtaler eller drøftinger i felles kollegium. Ulike erfaringer: For noen lærere var skriving skremmende, for andre en positiv måte å bli sett på av ledelsen.

9. Demoundervisning - kollegaveiledning En metode vi brukte for å endre praksis i matteundervisningen: etter demonstrasjon på undervisning av Mattesenteret, gjennomførte hver mattelærer ei undervisningsøkt som ble evaluert av lærerkolleger. Øker bevisstheten rundt egen praksis Fører til en åpnere kultur Ønsket av lærerkollegiet. Ressurskrevende – vanskelig å prioritere

10. Skolebesøk/samarbeid med kompetansemiljø Å se gode eksempler fra andre skoler –effektivt kompetanseløft! Lærere deler ideer og erfaringer med andre lærere. Å se skoler som lykkes inspirerer og motiverer! Støtte og veiledning fra ulike kompetansemiljø har hjulpet oss i utviklingsarbeidet.

11. Familiematematikk Etter veiledning fra Mattesenteret gjennomførte mattelærere mattekurs for foreldre. Forberedelser til kursene ga lærerne kompetanseheving i matematikkfaget og i matteundervisning.