Fritid i forbindelse med helg og høytid Fra heftet utarbeidet av NSF, Fagforbundet, Delta og Fellesorganisasjonen(FO)

En høytidsturnus som arbeidstaker er fornøyd med gir: Økt trivsel og medarbeidertilfredshet Bidrar til et godt arbeidsmiljø Kan være en medvirkende årsak til reduksjon av sykefraværet

Søndagsarbeid AML §10-10 ”Det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søn- og helgedagsarbeid” (§10-10.1) ”Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.”

Daglig og ukentlig arbeidsfri AML §10-8 ”Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn-og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. ” Dette er hovedregelen. Dette betyr ikke at en arbeidstaker som har fri på en søn- og helgedag, skal arbeide på neste søn- og eller helgedag!!

AML 10-8 forts. ”Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri, annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag ” (AML §10-8 (4)

Skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av søn - og helgedager Hvorfor inngå avtale? Ønske om å samle fritid og arbeid

Hva skal du være oppmerksom på? Hva står i avtalen? Innebærer avtalen utregning av helligdagsfri i henhold til §10-8´s hovedregel? For hvor lang periode gjelder avtalen? NSF anbefaler max.3 uker pr. avtale.

Hva betyr de ulike F markeringene Hva betyr de ulike F markeringene?  Hentet fra hefte: ”Fritid i forbindelse med helg og høytid” F1- Ukefridag: Lovbestemt fridag som i hovedsak gis på søndag. Skal strekke seg over 35 t. Dersom den ikke gis på søndag, skal den gis i uken før arbeidet søndag.   F2- Ekstra ukefridag Fridag som følge av at arbeidstiden i hovedsak fordeles på 5 dager pr. uke

Fritid som gis på helgedager etter F3- Helgedagsfri Fritid som gis på helgedager etter lovens minimumsbestemmelser eller pga at driften tillater det.   F4-Godtgjøringsfri I stedet for betaling, kan arbeid på helg- og høytidsdager kompenseres med fri (se hovedtariffavtale/ overenskomst)

F4/F3-Kompensasjonsfri Betaling for arbeid etter kl. 12.00 på jul-, nyttår og pinseaften, onsdag før skjærtorsdag og for hele påskeaften reguleres i Hovedtariffavtalen/Overenskomsten. I stedet for betaling kan det avtales avspasering, men ikke til tider/dager som gir rett til helge- og høytidsbetaling. (Tariffavtalen KS kap. 1 § 5.3.1 og 5.3.2, Overenskomsten Spekter del 3 pkt. 3.2.)

F5- Erstatningsfridag Hvis F1-dag i grunnturnus faller på en helg- eller høytidsdag mellom to søndager, skal det gis en ekstra fridag. Markeres i turnus som F5 og skal som hovedregel gis innen 1 måned. Kan eventuelt utbetales. (se tariffavtale/overenskomst)

AML § 10-8 (4) hovedregel Eksempel på påsketurnus: Uke 1 Uke 2 Uke 3 M T O F L S GT A D f1 f2 HT f3 Dersom Petter jobber dagvakt søndag i uke 1, skal han ha fri påfølgende søn- og helgedag som i denne turnusen er skjærtorsdag= F3. Ellers ingen endringer pga at det ikke er inngått avtale med Petter om gjennomsnittsberegning. ( Dersom driften tillater det kan det gis F4- avspas for arbeid på helligdag eller det kan gis ytterligere F3 på helligdag.)

Arbeidsfri gjennomsnitt annenhver søn- og helgedag over en periode på 3 uker. Hovedregel i kombinasjon med unntaksregel (AML §10-8 (4) tredje setning. Uke 1 Uke 2 Uke 3 M T O F L S GT A D f1 f2 HT f3 Dersom Petter ønsker å ha fri siste del av påsken, må han jobbe 2 påfølgende ”røde dager” – søndag i uke 1 og skjærtorsdag. Dette lar seg gjøre ved å inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver. NB! Arbeidstaker opprettholder 4 røde dager fri som i første eksempel. Kan få ytterligere fri ved å gi F4 på hverdag eller F3 på helligdag.

□ annen avtalt periode: fra ………….(dato) til …………….(dato) AVTALE OM GJENNOMSNITTSBEREGNING AV SØN- OG HELGEDAGSFRI Det er Arbeidsmiljøloven (AML) § 10-8 nr. 4 som regulerer arbeidstakers rett til arbeidsfri på søn- og helgedager. Hovedregelen er at den som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. I den samme lovparagrafen gis det likevel anledning til å inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsfri over kortere eller lengre perioder. Etter loven er det ikke anledning til å gjøre disse avtaleperiodene lenger enn 26 uker. Etter AML`s bestemmelser er det bare den enkelte ansatte selv og arbeidsgiver som skriftlig kan avtale en arbeidstidsordning som gjennomsnittsberegner søn- og helgedagsfri. Dersom den ansatte og arbeidsgiver inngår en slik avtale er det mulig å legge opp høytidsturnuser ved å samle arbeids- og friperioder, jfr. alternativene under. Etter arbeidsgivers oppfatning har både arbeidstaker og arbeidsgiver fordel av å inngå avtale om gjennomsnittsberegning, og en inviterer derfor til å inngå slike avtaler med den enkelte ansatte. Ved enkelte seksjoner kan det imidlertid være vanskelig å ha en ordning der noen arbeidstakere skal ha gjennomsnittsberegning, mens andre ikke skal ha. Det tas derfor forbehold om at dette lar seg gjøre. Med bakgrunn i AML § 10-8 nr 4 er det mellom Arbeidstakers navn:……………………………………………og Sykehuset Innlandet HF ved avdeling/enhet:…………………………………….. inngått avtale om å gjennomsnittsberegne søn- og helgedagsfri slik: □ hver enkelt av høytidene/hjelpeturnusperiodene (vanligvis 3 uker) i en 26 ukers periode fra……..(dato) til ……..(dato) Etter utløpsdato forlenges denne avtalen fortløpende, for like lange perioder som avtalt foran, så lenge ingen av partene sier opp avtalen. Avtalen kan sies opp av begge parter med 4 ukers varsel. Avtalen opphører uten oppsigelse 15.12.2010. □ annen avtalt periode: fra ………….(dato) til …………….(dato) Ved dette alternativet utløper avtalen ved utløpsdato uten nærmere oppsigelse. Arbeidsgiver vil da ta initiativ til å inngå ny avtale. Dato:………………………….. For Sykehuset Innlandet HF ……………………………….. ………………………………. Arbeidstakers underskrift Arbeidsgivers underskrift

”Halvparten fri” over 3 uker Unntaksregel § AML 10-8 (4) tredje setning GT A D f1 f2 HT Totalt 6 ”røde dager” – Petter jobber 3 av disse. Får derfor ingen F3 dager. Dersom han skal få ekstra fri blir det F4 – dvs avspasere helligdagstillegget. Den skriftlige avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om arbeidsfri annenhver (halvparten) av søn- og helgedager gir ingen ekstra ”røde dager” fri.

Gjennomsnittsberegne arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over 26 uker Utfallet kan i verste fall bli: Avtale fra 5.01. 09 – 5.07.09 dvs. 26 uker Antall søndager: 26 Antall bevegelige ”røde dager” 8 Totalt antall ”røde dager”: 34 En turnusarbeider med 3. hver helg jobber i denne perioden 8 søndager og kan da med denne avtalen jobbe 9 ” røde dager” i tillegg. Det er 8 ”bevegelige røde dager” i denne perioden……….

Må tillitsvalgte godkjenne en hjelpeturnus? Hva er intensjonen med arbeidsmiljølovens bestemmelser? Hvem har ansvaret for at det er nok folk på jobb til enhver tid? Hvor mange fridager ”ekstra” har dagarbeidere i løpet av et år?

Hvordan blir denne turnusen ved å bruke de fire ulike utregningsmetodene? GT f2 A D f1 Grunnturnus Eks. 1 ingen avtale Eks 2. avtale, men følge hovedregelen Eks 3. minst halvparten fri

Eksempler på påsketurnus med ulike utregningsmetoder. Grunnturnus Eks. 1 ingen avtale Eks 2. avtale, men følge hovedregelen Eks 3. minst halvparten fri Uke 1 Uke 2 Uke 3 M T O F L S GT f2 A D f1 1. HT f3 2. 3. Denne tematikken har vært drøftet med NSF, Fagforbundet og Delta i flere møter i løpet av siste år.  Arbeidsgivers uttrykte holdning er gjengitt i referat fra ett av møtene som ble holdt 20.2.08.  Her ble det. bl.a. uttalt:   ”Grunnlaget for beregning av den enkeltes krav på ekstra søn- eller helligdagsfri er det totale antall søn- og helligdager i den definerte perioden, ikke hvor mange av disse som er arbeidsdager etter den enkeltes grunnturnus. Lovens hovedregel er at annenhver ”rød dag” etter kalender skal gis fri. AML § 10-8 nr 4 åpner opp for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at søn- og helgedagsfri gjennomsnittsberegnes for inntil 26 uker. Dette vil kunne medføre at arbeidstakers arbeidstid og friperiode i hjelpeturnusperioden kan rokkeres, dog slik at minstebestemmelsene etter AML § 10-8 nr 4 ivaretas.  En slik rokkering vil kunne medføre at arbeidstaker må arbeide på dag/dager som etter grunnturnus ville vært fri, og at dette igjen vil utløse rett til fri en annen/andre dag/-er som etter grunnturnus ville vært arbeidsdag. Å benytte høytidsturnus for en høytidsperiode vil selvsagt ikke svekke arbeidstakers samlede rett til arbeidsfri i hjelpeturnusperioden.” Også  ut fra dep. brev om søn- og helgedagsfri, kan turnus innebære at arbeidstaker arbeider palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2 påskedag, uten å komme i konflikt med AML, dersom det er gjort avtale om å gjennomsnittsberegne søn- og helgedagsfri med den enkelte arbeidstaker over en periode på inntil 26 uker.  Svein Arne Thranas bok ”Turnusplanlegging” sier han bl.a. følgende om definisjon av hjelpeturnus:  ”I en turnusplan kan en ta utgangspunkt i grunnturnus, men flytte på arbeids og fridager innenfor perioden.  Det kan bety at en arbeidstaker må arbeide der vedkommende sto på fri, og får fri der vedkommende hadde arbeid  

Oppsummering: En høytidsturnus som arbeidstaker er fornøyd med gir økt trivsel og medarbeidertilfredshet, bidrar til et godt arbeidsmiljø og kan medføre at sykefraværet reduseres. For å kunne gjennomsnittberegne søn- og helgedagene i en turnusplan må det inngås skriftlig avtale, hvis ikke gjelder hovedregelen. Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler at avtaleadgangen begrenses for å sikre medlemmene tilstrekkelig fritid på lik linje med arbeidstakere som ikke arbeider i turnus. Dersom skriftlig avtale inngås anbefaler NSF at avtalen gjelder for kortest mulig periode. .

Ved inngåelse av avtale må medlemmene selv stille krav om betingelser for avtalen. Avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene etter AML 10-8 (4) må ikke forveksles med gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf 10-5 (2) og andre bestemmelser i AML som krever skriftlig avtale med tillitsvalgt. En omarbeiding av ordinær turnus, eller utarbeidelse av en egen høytidsturnus i forbindelse med høytider krever skriftlig avtale med tillitsvalgte.