En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Geometriske figurer… Beregnet på småskoletrinnet, 1. eller 2. klasse
Advertisements

Litterære virkemidler
Bevegelse I samlingen snaket vi om bevegelse. Hva tenker barna når vi sier ordet bevegelse? De reiser seg og forklarer at når vi gjør sånn og sånn med.
Tallinja Audun Merete Veronika. En kort beskrivelse; Målet er å få en større forståelse for tall og tallinja, å kunne plassere hele tal, negative og positive,
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
SmART oppvekst er - en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker (Appreciative Inquiry - AI) kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.
Gruffalo Tema for Dyrene i Gruffaloskogen - Dette blir fellesbilder som henges opp på alle avdelingene i 2014.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Er du klar for nye utfordringer? Du får verdifull erfaring, kunnskap og kompetanse! Bli frivillig i Kirkens SOS krisetelefon eller SOS-chat!
Analyse Hva slags analyse vi kan utføre, er avhengig av det materialet du har. Vi gjør analyser også kalt bearbeidelse underveis. Og vi benytter også som.
BUDDHISMEN 4. STØRSTE RELIGION CIRKA 550 MILLIONER.
Joanna Haynes Barn som filosofer Å lære gjennom spørsmål og dialog i førskole og skole.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
0 Psykologisk førstehjelp - å snakke vennlig til seg selv og andre Solfrid Raknes, psykologspesialist.
Norskfaget i 1. klasse.
Sokrates.
Multiplikasjon - Leksjon 2: Hoderegningsstrategier store multiplikasjonsstykker Lekse til tirsdag.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Muntlig vurdering – å veilede andre
Idretten er så stor del av identiteten min.
Målprosesser Uke 2.
VELKOMMEN TIL HØSTENS FORELDREMØTE I 2C
Undervisningen begynner
Gang.
Identitet handler om hva du tror er den dypeste og mest virkelige virkeligheten, om hvem eller hva som beskriver denne virkeligheten, hvordan du forholder.
Hva er den ekte og opprinnelige versjonen av deg selv?
Å leve med assistanse Denne bolken holdes av noen som selv lever med assistent i parforholdet. Ca 1time brukes på dette. Veldig fint med dialog mellom.
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Kapittel 25 Othilie i barnehagen
Kapittel 46 Utviklingssamtale.
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Workshop for sommerskolen 2008 v/ Vibeke Holtskog
Rollekort Slangespill Bruk av bilder
Velkommen til Newtonrommet
Anita forteller (FORSIDE) om søndagsskolen og de sinte mennene.
Toleransevinduet Lærer forklarer. Snakke om at læring, vennskap og deltakelse får vi bare til når vi er inne i toleransevinduet. Noen har smale, noen har.
Sannsynlighetsregning 4
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Den matematiske samtalen
Misunnelse Har dere vært misunnelig på en ting noen andre hadde noen gang? Fortell om det Hvor i kroppen kjenner du misunnelse? Hvordan kjennes følelsen.
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Bevis i matematikk- undervisningen
Matematikk på ungdomstrinnet
Velkommen til førskoledager HASLE SKOLE på Brynseng
Sinne Kraivalee Arnesveen.
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
Velkommen til dugnad i kommunen
Praktisk i 1.klasse
Sinne Film:
Vold Hva tenker dere om dette bildet?
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Modul 4 – Representasjoner
Sokrates.
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Målprosesser Uke 2.
Velkommen til foreldremøte
Fysisk og psykisk helse
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Validering- å lytte til følelsene
Utskrift av presentasjonen:

En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse Et undervisningsopplegg for barnehage/småskolen for utvikling av evnen til å forstå «falske tro» En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse

Hva er falske tro/antagelser (false belief) Innsikt i at noe kan være sant, men andre kan tro noe annet. Barnet forstår at menneskers handlinger ikke er bestemt av den virkelige verdenen, men av deres mentale representasjoner av verden, som enten kan være korrekte eller ikke (Lind & Bowler, 2009).

https://openi.nlm.nih.gov/imgs/512/102/2615424/PMC2615424_1744-9081-4-51-1.png

Direkte undervisningsopplegg Mål: å forstå «falske tro» Introduser tankebobler (symbol + tegn + ord) Å tenke: Jeg snakker med meg selv som ingen andre hører eller ser. Jeg kan dele mine tanker hvis jeg vil. Når jeg leser, skaper jeg bilder i hodet mitt

1.Visualisering av tanker Laminerte tankebobler med borelås – du/barna kan henge på ulike bilder eller tegne/skrive på dem og viske vekk etterpå Andre typer visualiseringer:

Se på et bilde om gangen, og diskuter Å forutsi hva vil skje. Se på et bilde om gangen, og diskuter http://web.uvic.ca/~lalonde/psyc335/notes/images/autism1.jpg

2. Tanker om gjenstander vi ikke kan se, som for bli som de er, uendret Oppgave: Vi ser på eplet og husker det Vi går ut og lager et bilde i hode vårt (tenke på eplet) Vi kommer inn igjen og ser om det stemmer. Det er som vi trodde.

3.Tenker på gjenstander som vi ikke kan se som blir endret! Oppgave: Vi ser på eplet og husker det Vi går ut og lager bilde i hode vårt (tenke på eplet) Vi kommer inn igjen og ser om det stemmer Oj!! Det har endret seg! Det var ikke som vi trodde. Flaske tro

4. Vi gjemmer et eple i en eske, går ut, tenker på det, kommer inn, og det er fremdeles der vi gjemte det. Det er som vi trodde.

5. Tenker på skjulte gjenstander som blir endret Oj! Vi gjemmer eplet, går ut, tenker på det, kommer inn og det er borte – oj! Det er ikke som vi trodde. Klar for å ta Sally Ann test eller lignende!

Barna vil ha ulik utbytte av opplegget … Ulike følelser, behov og ønsker ift den samme gjenstand/situasjon («Desire T-O-S») Ulike tro om den samme situasjonen Tilgang til kunnskap (det kan være sant, men ikke alle ha anledning til å vite det) Falske tro (noe kan være sant, men andre kan tro noe annet) Skjult følelser ( en kan føle en ting, men viser en annen følelse utad) …avhengig av hvor langt de er kommet i utvikling ift de fem stadiene

Vi må navngi følelser. Fortell om egne følelser. Hvordan har du det nå Vi må navngi følelser. Fortell om egne følelser. Hvordan har du det nå? Følelser endrer seg. Alle følelser er god å ha, men vi trenger ikke viser dem alltid.

Noen eksempler fra barnelitteratur. Hva tror Rødhette Noen eksempler fra barnelitteratur. Hva tror Rødhette? Hva føler Rødhette? Gutten som kappåt med trollet De tre små grisene Bukkene Bruse De fire musikanter fra Bremen Æsops fabler «Inference» – det som står mellom linjene – må forklares. Hvorfor spiste ulven bestemor? Hvorfor la ulven seg i sengen?

Gruffalo Høyt T-O-S nivå – løgn og lureri Hva som blir sagt og hva som er sant i virkelighet stemmer ikke overens Musa tenker en ting, men sier en annen for å lure andre fordi han vil redde seg selv Første nivå – ordforråd: følelser, hendelsesforløp Snart kommer Gruffaloen og spiser deg. Reven må ikke spise meg.

Andre nivå: Våg å stille de vanskelige spørsmålene: Hvis ugler, mus og slanger er ekte dyr hvorfor finnes ikke gruffaloer? Tror musa at det finnes gruffaloer? Hvis ikke, hvorfor sier han det? Tror de andre dyr at det finnes gruffaloer? Hva føler han nå? Hva skjer etterpå tror du? Tror Gruffaloen at de andre dyr er redd for musa? Hvorfor løper dyrene vekk fra musa? Er de virkelig redde for ham? Hva ser han? Hva tenker han? Hva sier han? Hvorfor gjorde han det? Hva vil han? Hva føler han nå? Hva kan han gjøre nå? Hva skjer nå tror du? Hva om …?

Når vi leser høyt for barna Aktiviser bakgrunnskunnskap. Hva vet du om…? Samtal videre om innholdet og relater det til barnets egne erfaringer. Har du gjort/sett/følt det? Bruk tankebobler og snakkebobler Diskuter årsak/konsekvens og sammenhenger Bruk konkrete gjenstander. Snakk om ting som skjer samtidig i en fortelling (forgrunn/bakgrunn) Bruk rollespill for å gjenfortelle og øke forståelse

Et kortspillet - Hvem vet? Ser på bildekortene (gjerne bilder som ligner litt på hverandre/har samme temaet) og snakk om dem. Aktiviserer bakgrunnskunnskap og tegn/ord forråd. Legg 6 kort på bordet med bildet ned– barnet trekker ett, men viser det ikke til deg. Hvem kan se kortet? Hvem vet hvilket bildet det er på kortet? Vet jeg hvilket bilde du ser? Kan du hjelpe meg å gjette hvilke kort du har? Barnet beskriver bildet. Du gjentar og sjekker/viser at du har forstått. Legg kortet tilbake i kortstokken, bland kortene. Legg kortene utover. Du finner kortet som barnet har beskrevet. «Jeg tro jeg vet… Ja, jeg hadde rett. Uff, jeg trodde feil!» Bruk andre spill som krever planlegging av strategier f eks kinasjakk, bondesjakk o.l.