Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017

Grunnlaget for inntekter til fellesskapet En offentlig forvaltning av næringen som maksimerer bærekraftig verdiskaping Denne verdiskapingen kan i neste omgang gi grunnlag for skatteinntekter på kapital- og lønnsinntekter til stat og kommuner

FHF regelverksprosjekt – Avdekket store forbedringsmuligheter for norsk havbruksforvaltning

Effekter av forvaltning Tilbudskurve ”dårlig” forvaltning Tilbudskurve ”god” forvaltning Kostnad og pris per kg Etterspørselskurve Produksjon

Titalls milliarder Forskjellen mellom en ”god” og ”dårlig” havbruksforvaltning blir i fremtiden lett titalls milliarder kroner i tapt verdiskaping i den norske havbruksbaserte verdikjeden fra fôr til eksport Derfor er innovasjoner i havbruksforvaltningen samfunnsøkonomisk viktig

Global stagnasjon Atlantisk laks Myndighetenes forvaltning, manglende innovasjon, markedet eller naturgitte begrensninger? Kilder: Kontali, Norges Sjømatråd/Eurostat (priser) 6 GOAL 07 Fish Production Estimates & Trends - Ragnar Tveteras

Stagnasjon i lakseproduserende land Hvilken rolle spiller forvaltningen? Kilde: Kontali

Produksjonskostnad per kg i norsk lakseoppdrett i 1985 Oppdrettsfirma sortert etter kostnad Høykostnad produsenter Kostnad per kg (NOK) Lavkostnad produsenter Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet 8

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 Kostnad pr kg (NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 Kostnad pr kg (i NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 Kostnad pr kg (NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 Etter 2005 har kostnadene ved å produsere de første 500 tusen tonn skiftet oppover 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks Etter 2012 har produksjonen stagnert Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 Etter 2005 har kostnadene ved å produsere de første 500 tusen tonn skiftet oppover 2005 Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Norsk produksjon og produksjonskostnader for laks 1985 1990 1995 2000 Kostnad pr kg (NOK) 2010 2014 2005 I hvilken grad bidrar myndighetenes forvaltning? Produksjon i 1000 tonn Datakilde: Fiskeridirektoratet

Myndighetenes krevende oppgave Utvikle en forvaltning som maksimerer Norges samfunnsøkonomiske overskudd Innebærer ikke å minimere de negative eksterne virkningene, men finne et ”riktig” nivå på de eksterne virkningene (f.eks. effekter på villaks) Sette grenser for påvirkning på miljø og andre forhold som samfunnet definerer som uakseptable Bidra til et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for en god forvaltning Gi næringen både incentiver og muligheter til å innovere slik at verdiskapingen over tid kan øke på en bærekraftig måte

Eksterne effekter knyttet til lakseoppdrett - positive og negative Organiske utslipp Andre sektorer Lakseoppdrett Klynge- effekter Kjemikalier Leverandører og bearbeiding Klynge- effekter Sykdom Rømt fisk Lakselus Vill laks = oppdrettsanlegg

Det er mange kokker og oppskrifter i norsk havbruksforvaltning...

9 lover, 6 departementer, 6 statlige etater, fylkeskommuner og kommuner...

Ni sentrale sektorlover *Kilde: Lovdata.no hentet 14. oktober 2016 Alle forskriftene omfatter ikke havbruksnæringen!

En vellykket havbruksforvaltning Nye reguleringer (lover og forskrifter) Ny organisering av havbruksforvaltningen som kan være mer effektiv i flere dimensjoner

Kunnskapsbasert forvaltning Forvaltning kan ikke være basert på synsing ”Gullstandarden” er forvaltning basert på forskningsbasert fagfellevurdert dokumentasjon Myndighetenes problem: Fravær av robust forskningsbasert kunnskap Forvaltningens kapasitet til å implementere ”state-of-the-art” kunnskap

Kunnskap og organisering av forvaltningen Dagens forvaltningsregime sikrer ikke høy kompetanse Størrelse på og kontinuitet i saksbehandling til fagmiljøer Spesialisering på kunnskapsområder vs ”allroundere” Attraktivitet for høykompetent arbeidskraft Dette kan gi betydelige samfunnsøkonomiske effektivitetstap

Kommunene Produksjonen foregår i kommuner Men hvilken makt og oppgaver skal kommunene ha? Kan vi leve med dagens kystsoneplan regime? Utfordringen til kommunene: Kompetanse Kapasitet (tid) Lokalpolitisk vilkårlighet

Havbruks-forvaltningen Vi må finne en modell som ivaretar hensyn til Samfunnsøkonomisk effektiv bruk av kystsonen Forvaltningskompetanse Forvaltningskapasitet (-hastighet) Høring av berørte parter Fordeling av økonomisk avkastning mellom næring og øvrige samfunn

Grunnlaget for en ekstraordinær skatt må være en ekstraordinær økonomisk avkastning

Økonomisk avkastning fra naturressurser - begreper Økonomisk rente – en økonomisk avkastning utover normal avkastning (inkluderer bl.a. ressursrente og grunnrente) Ressursrente – en ekstraordinær avkastning fra en naturressurs, f.eks. en villfisk stamme Grunnrente – en ekstraordinær avkastning fra en lokalitet pga av dens egenskaper, f.eks. en lokalitet med gode forhold for oppdrett

Den potensielle ressursrenten i fiskeriene endrer seg over tid NOK Inntekt= Pris*fangst Ressursrente Ressursrente Ressursrente Normal kapitalavkastning Lønnskostnader Innovasjoner i en«effektiv» flåte Andre driftskostnader Tid Grimsrud, Lindholt og Greaker (2015) estimerer ressursrenten for 2011 til 9,3 mrd. NOK. Den realiserte ressursrenten i 2011 var 2,3 mrd. NOK.

Hva er grunnrente i oppdrett? Oppdrettslokaliteter har ulike biofysiske egenskaper som gir opphav til ulik produktivitet og produksjonskostnader Resipientkapasitet Temperaturer Oksygen Salinitet Eksponering for sykdom og parasitter (lakselus) Etc

Grunnrente: Lokaliteter med ulik naturgitt produktivitet NOK per kg Produksjons- kostnad Etterspørsel G F E D Pris Grunn- rente Grunn-rente C B A Produksjon i tonn

Økning i markedets etterspørsel øker grunnrenten NOK per kg Ny etterspørsel G Ny pris Grunn- rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente F E D C B A Produksjon i tonn

Problem – grunnrenten er ikke konstant! Organiske utslipp Andre sektorer Eksterne effekter fra/til lakseoppdrett - positive og negative Lakseoppdrett Klynge- effekter Kjemikalier Leverandører og bearbeiding Klynge- effekter Sykdom Rømt fisk Lakselus Vill laks = oppdrettsanlegg

Skift i underliggende sykdommer, parasitter endrer grunnrenten NOK per kg Etterspørsel FØR sykdom/parasitt G Grunn- rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente F E D C B A Produksjon i tonn Region 1 Region 2

Skift i underliggende sykdommer, parasitter endrer grunnrenten NOK per kg Etterspørsel ETTER sykdom/parasitt i region 1 G B Grunn- rente Grunn-rente Grunn-rente Grunn-rente F E A D C Produksjon i tonn Region 1 Region 2

Ressursrente og grunnrente Det er en underliggende ressursrente i fiskeriene Noe av den observeres på bunnlinjen i fiskerisektorens regnskap

Ressursrente og grunnrente Det er en underliggende ressursrente i fiskeriene Noe av den observeres på bunnlinjen i fiskerisektorens regnskap Vi observerer en økonomisk rente i lakseoppdrett Usikkert hvor mye som er grunnrente, og hvor mye som skyldes myndighetenes regulering i landene som produserer laks Grunnrenten på en lokalitet kan endre seg dramatisk med langvarig sykdoms-/ parasitt-problem i en region

Særskatt på ressursrente i fiskeri: Politiske og økonomiske rasjonaler For: Fiskeressursene er lite mobile – flykter ikke til et annet land pga særskatt For: Hvorfor skal stadig færre - noen få tusen fiskere og fiskebåtredere (og banker) - få så mye av avkastningen av fellesskapets ressurser? Mot (dersom man mener ressursrenten tilhører bare kysten): Fiskerisektoren fungerer som en slags fordeler av ressursrenten langs kysten – pengene går ikke inn i det store Oslo-sluket

Særskatt på grunnrente i havbruk: Politiske og økonomiske rasjonaler For: Vi observerer store overskudd totalt fra næringen – og en ukjent andel av dette er nok grunnrente Mot: Grunnrenten på lokaliteter er ikke en konstant størrelse – kan variere dramatisk og forsvinne Mot: Verdiskaping kan i større grad enn i fiskeri flyttes til andre land med gunstigere skatteregime Mot: En bærekraftig vekst i næringen vil kreve enorme investeringer og føre til en generelt høyere kostnadsbase over hele linjen

Offentlig forvaltning og skatt på ressursrente / grunnrente Den offentlige forvaltningen av næringene har en enorm effekt på grunnlaget for beskatning Samfunnet må ha disse to tankene i hodet samtidig Skal politikerne innføre særskatt uten at de samtidig endrer reguleringsregimet?

Det norske samfunnet har gitt havbruksnæringen et STORT OPPDRAG Gi landet ØKT VERDISKAPING, FLERE ARBEIDSPLASSER og MER SKATTEINNTEKTER ved å VOKSE PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

Det norske samfunnet har gitt havbruksnæringen et STORT OPPDRAG Gi landet ØKT VERDISKAPING, FLERE ARBEIDSPLASSER og MER SKATTEINNTEKTER ved å VOKSE PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE Men næringen må betale MESTEPARTEN AV REGNINGEN for en bærekraftig vekst Må investere flere titalls milliarder i FoU og nye teknologier Kostnadsbasen kan bli vesentlig høyere

En forhandlingssituasjon? En vinn-vinn situasjon? Kommunene gir: En mer moderne forvaltning som kan innebære noe mindre makt? Kommunene får: En økonomisk kompensasjon i form av en ekstraordinær skatt (avgift)?