Finn-Arne Egeness Bransjeanalytiker Sjømat Nordea Bank Norge ASA

Presentasjon om: "Finn-Arne Egeness Bransjeanalytiker Sjømat Nordea Bank Norge ASA"— Utskrift av presentasjonen:

1 Finn-Arne Egeness Bransjeanalytiker Sjømat Nordea Bank Norge ASA
Framtiden til fiskeindustrien og havbruks-næringen i Norge Presentasjon til Nettverk Fjord og Kyst (NFKK) Oslo Gardermoen Finn-Arne Egeness Bransjeanalytiker Sjømat Nordea Bank Norge ASA

2 Agenda Hvitfisk Pelagisk Hva skjer? Hvorfor? Hva vil skje framover?
Status Framtidige strategier Havbruksnæringen Produksjon av atlantisk oppdrettslaks Verdikjeden for laks i Norge Foredling av laks Norske konkurransefortrinn • 8. april 2015

3 Nøkkeltall – Eksport Norge eksporterte sjømat for NOK 74,5 milliarder i Totalt eksport 2,6 millioner tonn Laks 47,6 milliarder (64 prosent) Hvitfisk 12 milliarder (16 prosent) Torsk 7,88 milliarder Sei NOK 2,02 milliarder Hyse NOK 1,25 milliarder Pelagisk 6,5 milliarder (9 prosent) Sild 2,4 milliarder Makrell 3,8 milliarder En rekke markeder Polen, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Nederland Ulike markeder ulike funksjoner Konsummarkeder, foredlingsmarked, transittmarked, produktspilt, oppsamlingsmarked, tollbarrierer • 8. april 2015

4 Torsken er bærebjelken i hvitfiskindustrien
Kilde: Fiskeridirektoratet, Nordea Bank • 8. april 2015

5 Torsken er bærebjelken i hvitfiskindustrien
Kilde: Fiskeridirektoratet, Nordea Bank • 8. april 2015

6 Torskebestand og total fangst i perioden 1946-2014

7 Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt
Kilde: Norges Sjømatråd, SSB, Nordea Bank • 8. april 2015

8 Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt
• 8. april 2015

9 Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt
Kilde: Norges Sjømatråd, SSB, Nordea Bank • 8. april 2015

10 Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt
• 8. april 2015

11 Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt
• 8. april 2015

12 Økt eksport av fersk torsk
Høy kvoter gjorde det rasjonelt å eksportere torsken fersk ut av landet Stort tilbud ga lave priser Det var en stor reklamekampanje for torsken som foredles til filetprodukter av europeisk industri før omsetning i detaljistleddet Færre investeringer og mindre risiko enn i andre produktkategorier. God lønnsomhet har gitt flere aktører inn i bransjen Høyere priser til fisker og mindre marginer i industrien Høyere priser på fersk torsk og svak krone gjør det mer risikofylt å produsere foredlede produkter Vil markedet kunne ta mot like store volum tørrfisk, klippfisk og saltfisk til høyere priser?

13 From «Mission impossible» to «Dinner in 10 minutes»
Stor suksess, men høyere priser. Finnes det andre alternative råvarer?

14 From «Mission impossible» to «Dinner in 10 minutes»
WHOLE FOODS KIWI Aldi

15 Framtidens produkt - brettpakket torsk?
Stor suksess med brettpakket filetprodukter av laks i tyske lavpriskjeder Prisoppgang på laks gjør at flere markeder leter etter andre og billigere alternativer. Torsk er ett alternativ Stabil råstofftilførsel er en forutsetning Fangstreguleringer Levende lagring Flere råstoffkilder (Island) Tint produkter Avstand til markedet, høye lønnskostnader og krav til tilpassede produkter gir utfordringer for produksjon i Norge Ulike produkter i ulike markeder, ulik emballasje i forskjellige kjeder Fersk i sesong, tint utenfor? Hvordan levere et råstoff som er best egnet for å tilby et brettpakket kjølt filetprodukt?

16 Hvorfor er klippfisk størst produktet i norsk hvitfisknæring?
Større råvarefleksibilitet enn andre deler av hvitfiskindustrien Ferskt og fryst råstoff av ulike arter i produksjonen Import av råstoff dersom tilgangen på fisk i Norge ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen i markedet Optimal utnyttelse av produksjonskapasiteten Lønnskostnadene utgjør en begrenset andel av totalkostnadene Konkurransedyktig i konkurransen mot lavkostland Utfordres av mer foredlede produkter i enkelte markedssegmenter Produktutvikling har imidlertid bidratt til vekst i kategorien Lokalisering gir fortrinn Tilgang på fersk torsk som er lavere priset enn fryst råstoff Kaldt og rent sjøvann i tineprosessen gir høyt utbytte og god kvalitet Råstoff Mindre økonomiske konsekvenser av varierende råstoffkvalitet Ulike markeder for ulike kvaliteter. Utbytte i Norge på høyde med våre konkurrenter Industrielle klynger Reduserte kostnader som følge av felles arbeidsmarked, spesialiseringsmuligheter for leverandørindustrien og kunnskapsspredning Betaler mer for råstoffet og vinner konkurransen om råstoffet . Enda større konkurranse om råstoffet framover?

17 Norsk eksport av sei etter produktformat

18 Norsk eksport av sei etter marked

19 Pelagisk fiske Pelagisk fiskeri Høyere priser Sild
Fisker på flere arter – men store variasjoner i kvotene på de ulike artene Høyere priser Mer fisk til konsum Større konkurranse i råstoffmarkedet Svakere krone Høyere snittpriser når kvotene faller Sild Kvotene faller Store utfordringer i etablerte markeder Russland, Ukraina, Nigeria Mer filet Større andel til betalingssterke markeder som Tyskland og Polen Valutaeffekt – forbruker skjermet for deler av prisoppgangen Profitert på svakere krone Tjener på økt etterspørsel etter restråstoff • 8. april 2015

20 Kvoter for pelagiske arter

21 Pelagisk fiske Pelagisk fiskeri Høyere priser
Fisker på flere arter – men store variasjoner i kvotene på de ulike artene Høyere priser Mer fisk til konsum Større konkurranse i råstoffmarkedet Svakere krone Høyere snittpriser når kvotene faller • 8. april 2015

22 Sild Store utfordringer i etablerte markeder Lavere sildekvoter
Russland, Ukraina, Nigeria Lavere sildekvoter Mer filet Større andel til betalingssterke markeder som Tyskland og Polen Foredlingsindustrien i disse markedene har preferanser for filet som produktformat Valutaeffekt – forbruker skjermet for deler av prisoppgangen Profitert på svakere krone Tjener på økt etterspørsel etter restråstoff Fortrinn Teknologi for filetering Nærhet til mel og oljefabrikker Ensilasje alternativet • 8. april 2015

23 Andel til Filet av Total Eksport av Sild
Kilde. Norges Sjømatråd, Norges Bank

24 Makrell Økonomisk viktigste arten i pelagiske fiskeriene i dag
Periode med høye kvoter Høye priser i NOK Japan er det viktigste konsummarkedet Betydelige leveranser fra utenlandske fartøy – viktig for pelagisk konsumindustri Mindre størrelse på fisken Mer differensiert eksportmønster Mer utenom Japan Ønsker å øke andelen til filet Større verdiskapning Økt etterspørsel etter rest-råtoff Mer via Kina Store sesongvariasjoner i fisker skaper utfordringer for foredlingen

25 Global tilførsel av laks
2012 2013 2014 2015 2016E 2017E Norge 1 183 1 144 1 198 1 239 1 212 1 246 Chile 364 470 583 590 495 469 Andre 456 436 497 498 516 Total 2 003 2 050 2 237 2 326 2 205 2 231

26 Norsk eksport av atlantisk oppdrettslaks i mengde og pris per kilo eksportert laks i NOK i perioden 1988 – 2014

27 Prices and Production Costs for Atlantic Salmon in Norway
Source: Kontali, Nordea Bank • 18/10/2013

28 Global supply and outlook, substantial negative revisions
tonn biomasse tapt i region X – tonn i framtidig biomasse tapt I tillegg kommer en nedgang i smoltutsett Kilde: Nordea Markets

29 Gjennomsnittspris for atlantisk oppdrettslaks (sløyd)

30 Konkurransefortrinn Kystlinje Nærhet til markedet
Fordelaktig valutakursutvikling

31 Norsk eksport av laks etter marked
Kilde. Norges Sjømatråd, Nordea Bank • 8. april 2015

32 Norsk eksport av laks etter produktformat
• 8. april 2015

33 Value of the Norwegian aquaculture sector in 2015E
Egg Smolt Påvekst Transport Brønnbåt Slakting Foredling Salg og markeds-føring Transport Omtrent 5-7 eggprodusenter 380 millioner lakseegg Omtrent 150 anlegg som produserer smolt. Totale leveranser på cirka 310 millioner smolt i 2015 Omtrent 100 selskaper med 1099 tillatelser 974 matfisk, 39 stamfisk og 86 FoU. Produksjon i 2015 cirka 1,2 millioner tonn 60 brønnbåter + 15 under konstruksjon for transport av smolt, levende fisk og service 70-80 foredlings- og anlegg for pakking Omkring 100 eksportører står for salg nasjonalt og internasjonalt. 10 aktører selger 80 prosent av mengden Transport til markedet av norske selskaper MNOK 300 MNOK 2 800 MNOK 38 200 MNOK 600 MNOK 6 700 MNOK 1 500 MNOK 2 400 MNOK 3 100 MNOK 41 300 MNOK 41 900 MNOK 48 600 MNOK 50 100 MNOK 52 500 Kilde. Kontali, Fiskeridirektoratet, Nordea

34 Framtiden for havbruksnæringen
Stor biologisk framgang - reduserte kostnader i perioden fram til De siste årene er suksessen basert på markedsarbeid og produktutvikling Biologiske utfordringer øker kostnadene Betydelig økning i produksjonskostnader. Lusa koster NOK 5 milliarder i året Lavere volum har imidlertid gitt høyere priser Videre vekst begrenset av biologiske faktorer Stort fokus på lus som miljøindikator. Betydelige insentiver for å løse denne. Forventer en økning mot 2020 Utviklingskonsesjoner skal være med på å forme framtiden Teknologiutvikling og innovasjon Løse miljø og arealutfordringer Vederlagsfritt for inntil 15 år. Konverteres til kommersiell tillatelser mot MNOK 10 Lukkede anlegg må utnytte unik tilgang på temperert saltvann Smolt Påvekst • 18/10/2013

35 Avslutning Oppdrett og fangst av vill fisk er og vil være bærebjelkene i norsk sjømatnæring. I en stadig mer globalisert verden må norsk fiskeri og havbruksnæring må være basert på reelle konkurransefortrinn Oppdrett Opprett må utnytte fortrinnet med unik tilgang på temperert saltvann og beskyttede fjorder. Produksjonsvekst i takt med etterspørselsvekst for å utnytte markedspotensialet. Landbasert oppdrett vil være fordelaktig for å produsere større smolt Lavere kronekurs gjør foredlingsindustrien mer konkurransedyktig Andel lønnskostnader og forutsigbar råstofftilgang er nøkkelfaktor Skal en produsere nært markedet eller nært ressursen? Enkelte produkter er det fordelaktig å produsere nærmere markedet Klippfisk fortsatt stort produktformat Teknologisk utvikling og større grad av automatisering vil gjøre oss konkurransedyktige på fryste filetprodukter Fersk torsk en «game changer» i hvitfiskindustrien? Økt verdi av villfisk gjennom Stimulere til økt etterspørsel og høyere priser Prisvekst Større grad av foredling i Norge Levendelagring • 18/10/2013