PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Hilde Myren Bedriftslege i Statoil.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7 En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk.
TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
Hovedverneombudet i Kristiansund
 Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering,
Grunnopplæring i arbeidsmiljø. Januar/februar 2011 Innledning
Aktuelle lover og forskrifter
Motivasjon.
Utarbeidet i tilknytting til deltagelse i Kompetanseprogrammet
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
Hvordan undervise om psykososialt arbeidsmiljø?
Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet Sør-Norge Park Hotell, Sandefjord 8. Mars Unni Seim Hans Blaafjell.
Trenerrollen og motivasjon
Omstilling uten nedbemanning
Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift.” Henry Louis Mencken Hovedverneombudet.
Føre var - forebygging av muskel- og skjelettplager
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
eksempler på HMS-faktorer:
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Det gode arbeidsmiljø; Arbeidsmiljøloven som rettesnor
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Mangfold og fellesskap
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Trakassering, mobbing og ærekrenkelser
Jeg er verneombud i HFK.
Systematisk Helse- Miljø- og Sikkerhetsarbeid Arbeidsmiljøloven
Kravene til psykososialt arbeidsmiljø
NESO Formannsskole Motivasjon
Stress, utbrenning, mobbing
ARBEIDSKONFLIKTER I BARNEHAGER – en praktisk tilnærming
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Fysisk og psykisk helse hos beboere i mottak - vår utfordring Avdelingsdirektør Finn Aasheim, Avdeling for psykisk helse.
Vedtatt mai Arbeidsgiverpolitisk plattform - AGP.
Motivasjon i arbeidsforhold
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
Personalsamarbeid Psykososialt arbeidsmiljø
Fritid med Bistand.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Tilsynsleder Rosmari Johnsen Arbeidstilsynet Nord-Norge
Status på oppfølgingsarbeidet i forbindelse med tilsynsrapporten og varsel om pålegg fra Arbeidstilsynet, ”Arbeid for helse” per
Vernetjenesten i Kirstiansund
!. Hensikt /Mål Å ha et miljø som er helsefremmende og meningsfylt Trygge ansettelsesforhold Likebehandling Grunnlag for utvikling av arbeidsmiljø Partsamarbeid.
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
Tillitsvalgtes rolle i IA- arbeidet 26.oktober 2009 Rådgivere Annelise Nilsen og Linda D.Andersen NAV Arbeidslivsenter.
Arbeidsmiljøkurs 9.mai Arbeidsmiljøloven 2.Arbeidsmiljø – hva er vi snakker om? 3.HMS-aktørene 4.Medarbeiderskap - medvirkning 5.Møteplasser.
ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGS- LOVEN Nils Kristian Lie Advokat Fagforbundet.
§ 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar.
Arbeidsrett vs. elevrett Når lærernes arbeidsrettslige vern står mot elevenes rett til et godt skolemiljø Cecilie R. Sæther, KS Advokatene Lederkonferansen.
Forebygging og tiltak. Hva gjør oss langtidsfriske? Innflytelse på arbeidssituasjonen Å føle seg sett, hørt og verdsatt Å oppleve arbeidet som meningsfylt.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
En kvantitativ medarbeiderundersøkelse som gir deg innsikt i din organisasjons tilstand og råd om hva du bør jobbe med. HR-Innsikt.
Arbeid ved dataskjerm -Om forskriften og veiledningen Hilde Bernhardsen og Håvard Sandberg 20. Februar 2008 i Tromsø.
Håndbok for psykososialt arbeidsmiljø / årlig kartlegging i Vest-Agder fylkeskommune Oslo,
Tillitsvalgte har en sentral og viktig rolle i IA
Utkast til eksamensoppgaver PSY 2401 – Vår 2006, versjon
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Forebyggende og helsefremmende arbeid
Innspill til utkast: «NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv.» Trondheim – Gjøvik – Ålesund Retningslinjene.
Bruker vi arbeidsmiljøloven aktivt i våre virksomheter
Arbeidsmiljøkonferansen 2018 Scandic Seilet
Medarbeidertilfredshetsundersøkelse
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Risikovurdering av omstilling
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
Utskrift av presentasjonen:

PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Hilde Myren Bedriftslege i Statoil

:

Hva menes med psykososialt arbeidsmiljø, og hvorfor er det viktig å vite noe om det?  Psykososialt arbeidsmiljø blir brukt som betegnelse på forhold som har å gjøre med arbeidssituasjon og arbeidsbetingelser.  Det har konsekvenser for helse, trivsel og yteevne.

Den gode arbeidsplassen..  Stimulerende og utfordrende psykososiale forhold uten fysiske, kjemiske og ergonomiske belastninger  God ledelse, sosial støtte og rom for anerkjennelse  Kontroll over egne arbeidsoppgaver  Utviklingsmuligheter

Det nye arbeidslivet  ”Trettiårsdilemmaet; Drukner i valgmuligheter”  ”Fengslende frihet”  ”Supermenn og –kvinner søkes”  ”Grensesetting etterlyses” AML:Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.Standarden for HMS skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. (2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. (3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. (4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Faktorer som er bestemmende for det psykososiale arbeidsmiljøet:  Personlighet/egenskap  Erfaringer  Kjønnsfordeling  Alderssammensetning  Livsfaser  Kommunikasjon  Åpenhet  Anerkjennelse  HUMØR!  Felles opplevelser

Faktorer som er bestemmende for det psykososiale arbeidsmiljø,forts  Ledelse  Bedriftskultur  Personalpolitikk  Bedriftens overordnede verdier og etterlevelse av disse  Rammebetingelser  Visjoner og mål

Arbeid er en kilde til god helse:  Trygghet  Lyst og glede  Mening og nytte  Fellesskap  Identitet  Økonomi

Tilnærmingen til psykososialt arbeidsmiljø har 3 innfallsvinkler  Man kan vektlegge kjennetegn ved omgivelser og arbeidsbetingelser individuell fortolkning av ytre betingelser resultatene av samspillet mellom ytre påvirkning og kjennetegn ved individet

Modeller av det psykososiale arbeidsmiljøet  Det er særlig to modeller som har dominert forskningen på psykososiale faktorer, og som regnes som de mest dominerende innen feltet psyk.sos.am KRAV-KONTROLL-(STØTTE)-MODELLEN INNSATS-BELØNNING-MODELLEN

KRAV-KONTROLL-MODELLEN LavstressarbeidAktiv PassivHøystressarbeid

Psykologiske jobbkrav  Tidsfrister  Arbeidstid,f.eks overtid,skiftarbeid  Hvor mange enheter som skal produseres per tidsenhet  I hvilken grad arbeidet krever konstant oppmerksomhet  I hvilken grad arbeidet er følelsesmessig belastende

Kontrolldimensjonen (beslutningsfrihet)  Evneutnyttelse  Beslutningsautoritet el autonomi

SOSIAL STØTTE  Emosjonell støtte å bli verdsatt, akseptert, vist omsorg  Vurderingsstøtte å gi realistiske tilbakemeldinger på opplevelser og atferd  Informasjonsstøtte å formidle relevant og nødvendig informasjon  Instrumentell støtte praktisk hjelp i form av tid, penger og materiell

INNSATS-BELØNNING-MODELLEN Indre krav Ytre krav InnsatsBelønning