Å LÆRE NORSK SOM ANDRESPRÅK Kurs del 2 i kursrekken: Flerspråklige elever i klassen eller i SNO –

 Begreper/teorier  Betydning av morsmål  Hvor lang tid tar det å lære et andrespråk?  Rettighetene til flerspråklige elever  Mellomspråk  Utfordringer med norsk

Sentrale begrep innen andrespråkslæring  Hva er et førstespråk/morsmål?  Det språket som er etablert ved treårsalderen. ( et persons hovedspråk, blir brukt mest og er nærmest knyttet til følelses-/ identitets- messig)  Hva er et andrespråk?  Språk som brukes i elevens miljø både i og utenfor klasserommet.  Hva er et fremmedspråk?  Språk som læres via formell undervisning i klasserommet. ANDRE- SPRÅKS- LÆRING Berggren/Tenfjord 2007; 16

Når er man tospråklig?  … «når en person som snakker et språk, kan produsere fullstendige meningsfulle ytringer på et annet språk…» (E. Haugen)?  … «når man kan forstå ytringer på det nye språket uten selv å kunne si noe….» (A. R. Diebold)  eller … når man har «native like controll of two languages» ? (L. Bloomfield) TOSPRÅK- LIGHET Engen/Kulbrandstad 2009; 25

Balansert tospråklighet Språk 1 Språk 2 Aldersadekvat ferdighetsnivå blant enspråklige TOSPRÅK- LIGHET

Toterskelteorien TOSPRÅK LIGHET Elever med utilstrekkelig kompetanse i begge sine språk Negative konsekvenser Elever med aldersadekvat kompetanse i ett av sine språk, men ikke i begge. Elever med balansert tospråklighet Verken positive eller negative konsekvenser Høster positive virkninger av sin tospråklighet «Funksjonell tospråklighet» (Toukamaa og Skutnabb-Kangas, Cummins, se Engen/Kulbrandstad 2009; 169)

Hva er dette? Hvordan definerer dere dette? ORD «Merkelapp» for begrepet Tankens tjenere (R. Rommetveit) BEGREP mental forestilling, tanker, assosiasjoner, definisjoner, kunnskap «Vann med stor fart i»

 Betydningen av morsmålet Isfjell modellen (Cummins) BETYDNINGEN AV MORSMÅLET morsmål norsk Begreper: kunnskap om omverdenen Ordforråd: språkliggjorte erfaringer Læringsstrategier

 Betydningen av morsmålet  Det er lettere å lære et andrespråk dersom man samtidig får et godt grunnlag på morsmålet: Språklig og faglig utvikling  Kommunikasjon med familie, slekt, venner  Dele foreldrenes kulturarv; styrker barnets identitet/tilhørighet  Viktig for samfunnets del i en global verden  Vanlig å veksle mellom språkene  Vanlig å beherske ulike situasjoner bedre på ett språk enn på et annet  Familier med flere språk: en person- ett språk BETYDNINGEN AV MORSMÅLET

Faktorer som spiller inn i læringsprosessen Alder «older is faster but younger is better» Holdninger Motivasjon Personlighet tidligere kunnskap, evner Læringsmulighetene: «forståelig input eller språkdrukning?» Utbytte for språkinnlæreren Skolebakgrunn Familie Forskjell mellom språkene

§2.8 opplæringslov «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler…» RETTIGHETER Enkeltvedtak på grunnlag av kartlegging

SNO – særskilt norskopplæring TFO – tospråklig fagopplæring MMO – morsmålsopplæring

Nivå 1 «hverdagsnorsk» – ikke stort ordforråd. Vil forstå lite og ingenting i lærebøkene/ undervisning i klasse. Mangler mye på setningsnivå. Bøyer lite – ingen system. SNO-TFO – mye! Nivå 2 Kan mye «hverdagsnorsk», men mangler mange viktige ord. Forstår noe i lærebøkene/ undervisning i klasse, men vil også slite med mye. En god del bøyingsfeil og en del ordstillingsfeil. SNO-TFO Nivå 3 Kan både mye hverdagsnorsk og har en del «akademiske»/ »viktige ikke-faglige» ord inne. Har godt utbytte av lærebøkene/undervisning i klasse. Har mye bøying riktig, har mange ulike setningstyper inne. Gjerne noen ordstillingsfeil. Avslutter etter hvert SNO-TFO (avveining – hva «mister» de i hel klasse…) kognitiv enkel kognitiv kompleks kontekstavhengig kontekstuavhengig 5 -7 år

Mellomspråk MELLOM SPRÅK Eleven/innlærer befinner seg mellom to språk: har et såkalt mellomspråk (innlærerspråk) mellom et morsmål og et nytt språk Er et eget, systematisk språk!

Typiske trekk i mellomspråket MELLOM SPRÅK  Forutsigbar læringsgang  Utvikler seg fra enkelt til mer komplekst: korte setninger; «et grunnmønster» for å formulere setninger; ordforrådet baserer på elevens erfaringer; fokus på innholdsord (mangler nødvendige ledd);  Hypotesedanning: generaliseringer («barn-barner»)  Utenatlærte, unanalyserte fraser («vilduværemedmeg?» «duharikkelov»)  Flerformeri og feil: variasjon i språkproduksjon – mestring av et fenomen side om side med feilformer – viser til at eleven «arbeider» med dette fenomenet  Morsmålsinnflytelse: kan arte seg som feiltyper i målspråket, læringsletthet på bestemte områder (positive overføringer fordi førstespråket har sammenliknbare konstruksjoner),

Hva kjennetegner norsk? Hva kan være utfordring? Lyder Ordstilling - setningsoppbygging Ordklasser – bøying

LYDER NORSK Mange konsonantforbindelser: strikke – skrive - tralle Vanskelige vokaler: u, y, æ, ø, å Lang/kort vokal: hat - hatt trykk stasjon - Kvadrat TYRKIA/IRAN/IRAK Setter inn støttevokaler «Jeg e- ske – ri - ver» TYSKLAND Y = Ü SOMALIA p – b v - f Jeg skal i panken. Jeg skal fise deg.

Kontrastiv sammenligning KONTRASTIV SAMMEN LIKNING NORSKPOLSK Ordstillingen er ganske fri: «Ala ma kota.» «Ala kota ma.» «Kota ma ala.»… er et SVO språk: «Ala har en katt.» Inversjonsregel: «Jeg hadde ferie i mars.» S V «I mars hadde jeg ferie.» V S «Når hadde du ferie?» V S Polsk har samme ordstilling i spørsmål og i utsagn. (markeres med intonasjon) underinversjon Norsk har korte og lange vokaler: «piller» – «piler» Polsk har bare korte vokaler vokallengde kan skape problemer Refleksive pronomen: «jeg vasker meg» «du vasker deg» Det finnes bare en refleksiv pronomen: «ja myję się» «ty myjesz się»

index.php?pageID=177&page= Kontrastiv+spr%26aring%3Bkanalyse