ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)

Intensjon, forankring og funn Kartlegg fagleg og pedagogisk bruk av IKT i grunnopplæringa Kartlegging 2003 og 2005 innretta mot vk 1 Resultat fortel om status for bruken av IKT i ulike fag og til ulike formål blant lærarar, elevar, på skulen og heime

Målsetting for ITU Monitor 2005 Å oppsummere kor Norge befinn seg i høve til fagleg og pedagogisk bruk av IKT, samt kartlegge og analysere korleis tilhøva endrar seg over tid Å teikne eit bilde av elevane og lærarane sin digitale kompetanse, samt vurdere føresetnader for utvikling av digital kompetanse i skulen

Måleindikatorar for digital kompetanse

Kva syner ITU Monitor 2005? Bl.a.: Stagnasjon i bruken av datamaskiner i skulen Store variasjonar i tidsbruk mellom grupper av elevar på same trinn Lærarane nyttar IKT i større grad til førebuing, etterarbeid og administrative oppgåver enn i undervisninga med elevar Større ulikskapar mellom grunnskule og vgs Internett og tekstbaserte er dei tenester som vert mest brukt Stor kontrast i høve til bruken av IKT i heimane

Sentrale utfordringar Tilgang og tid Strategiarbeid og leiing IKT-kompetanse Skule-heimsamarbeidet Nyttiggjering av læringsressursar Pedagogisk bruk av IKT Organisasjonslæring

Konklusjon …..”Ut ifra ITU Monitors dokumentasjon av skolens digitale tilstand kan ikke læreplanens mål om bruk av digitale verktøy gjennomføres i store deler av grunnutdanningen.”…...

Aktuell litteratur Ola Erstad (2005): Digital kompetanse i skolen ITU (2005) : Digital skole hver dag (hefte) ITU Monitor 2005 : På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen Ivar Frønes (2002) : Digitale skiller, utfordringer og strategier Ludvigsen & Østerud (red.) (2000) : Ny teknologi - nye praksisformer Brøyn & Schultz (red.) (2005) : IKT og tilpasset opplæring

Aktuelle nettadresser 70OT.pdf (PILOT-rapport) (IKT i skolen, Hva skal til for å lykkes?)

Den lærande organisasjon Kva karakteriserer lærande organisasjonar: (Grøterud/Nilsen med ref. til Hein-Sørensen 1997): sjølvfornyande praksis, evne til å utvikle seg sjølv kontinuerleg kompetanseutvikling sjølvvalde endringar basert på intern energibruk kreativ og eksperimenterande praksis læring integrert i det daglege arbeidet problemorientert utviklingstenking godt utvikla pedagogisk og fagleg kommunikasjon byggjer eigen kunnskapsbase samarbeidsorientert kultur leiing som utfordrar og støttar lærings- og utviklingsprosessar

Aksjonslæring – Om å lære av erfaring 1. Deltakarar som reflekterer og forbetrar eigen arbeidssituasjon 2. Refleksjon og handling nært knytt saman 3. Skular offentleggjer sine erfaringar også utanfor sitt område 4. Deltakarane samlar sjølv data om sine erfaringar 5. Deltakarane samarbeider om problemløysing og avgjerder 6. Etablering av kritiske forum 7. Skular som sjølv tar ansvar for vurderinga gjennom autonome grupper 8. Det foregår progressiv læring 9. Støttande prosessar i høve til ideen om reflekterande praktikarar (Zuber-Skeritt 1992)