BU- og miljøsamling, Lierne Per Helge Haugdal Arealbank – bare tull eller nødvendig tiltak ?

Tema: Jordleie – utvikling, avstander og kostnader Må utviklinga gå sin gang, eller er det mulig å gjøre noe med den?

Melkeproduksjon - Struktur 

Utvikling i leiejordandel

Prosjektet Aktive bønder - fremtidens leilendinger? Har fått fram kunnskap om noen konsekvenser av strukturutviklinga, spesielt omkring jordleie og transportavstander Gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Namdal Finansiert av LMD (sentrale BU-midler), Fylkesmannen i N-T, N-T Fylkeskommune, Namdal Produsentlag

Hva har vi gjort? Beskrevet bruken av jordbruksarealet – vi har målt transportavstander på alle gårdsbruk i 4 kommuner, spørreundersøkelse til alle utleiere i 4 kommuner Beskrevet de økonomiske konsekvensene av dagens drift av jordbruksarealet - regnskapsanalyser for 30 bruk Omsatt kunnskap til praktisk veiledning – prøvd å gjøre det kompliserte tilgjengelig.

Hvor langt kjører driverne? GrongOverhallaViknaNærøy Gjsn avstand eget areal 1 km0,8 km1,5 km1,1 km Gjsn avstand leid areal 4,3 km2,9 km3,3 km3,5 km Gjsn andel leid 34%28%34%36% Maks avst. eget 9,6 km13,9 km15,3 km20,3 km Maks avst. leid 18,8 km45 km21,6 km28,8 km

Litt oppsummering om transportkostnad Vi mener å ha god dekning for å si at: transportkostnaden i grovfôrproduksjonen for de fleste vil ligge mellom kr 0,05 og 0,25 kr pr km og FEm, eller mellom 20 og 100 kr pr km og dekar med avlingsnivå 400 FEm pr dekar.

Noen eksempler: 45 kyr, 300 tonn melkekvote, avlingsnivå 400 FEm pr dekar Må ha 360 dekar fulldyrka Egen jord: 160 dekar ved gården, Behov for leiejord 200 dekar Transporten koster 20 øre pr FEm og km Kjøreavstand til leiejorda 2 km Transportkostnad kr Kjøreavstand til leiejorda 5 km Transportkostnad kr Kjøreavstand til leiejorda 10 km Forutsetter at det er gjort tilpasninger i transportsystemet slik at transportkostnad er redusert til 15 øre pr FEm og km Transportkostnad kr

Intervju av utleierne Svar fra 184 av ca. 700 utleiere av jord: Viktig for utleierne: – God drift og at leietaker bor i bygda skårer høyest – Pris og slektsforhold ikke så viktig 65,7% har 10 års leiekontrakter 95,6 % sier at leieprisen ikke er avhengig av produksjonstilskuddet Variasjon i leiepris fra 0 til 1000 kr / da

Hva sier utleierne? 88 % sier det IKKE er aktuelt å selge – Beredskapsgrunner – Slektsforhold – Har vært i slekta – Ikke lønnsomt å selge

Slik ser det ut hos oss: Eksempel fra Nærøy

Og hvordan kunne det ha vært i en idiell verden ? 500 m Arealet innenfor en avstand på 500 m fra gården er 780 dekar. Gjennomsnittsavstand 250 m, og ingen transport.

Krysskjøring

Hvordan oppstår krysskjøringa? Personlige relasjoner, slektskap « Vi kan da ikke leie ut jord til naboen» Leiejord kan tilfeldigvis være ledig på utleiemarkedet når en leier har behov for leiejord Krav om 10 års jordleieavtaler gjør at leiestrukturen blir låst fast over tid

Tiltak: Arealbank Teste ut og etablere en modell for arealbank / arealformidling Legge til rette for å etablere leieforhold som optimaliserer effektiv drift og verdiskaping Legge til rette for arealbytte for grøntprodusenter, settepotetprodusenter

Innhold i et prosjekt Få fram kostnadsbildet som ligger i dagens leiejordstruktur og potensialet for sparte kostnader med en bedre struktur Etablere en aktør som kan drive arealformidling Utvikle avtaleverk, avklare juridiske formaliteter, økonomisk ansvar Bidra til mer riktig prising av leieareal basert på kvalitet, beliggenhet og arrondering Selge inn prosjektet til gårdbrukere i ett / flere prosjektområder Teste ut arealbanken

vi møter motforestillinger…. Aktive bønder er redde for at prisen på leiejord skal auke (mye) dersom en lager en markedsplass der utleier og leier møtes Fortsatt mener mange at de som skal leie ut jord har så sterk tilknytning til jorda at de vil ha full styring med hvem de leier ut til

Flere aktører tenker på det samme: Landbruksdirektoratet Rapport nr. 27 / 15: «Staten bør ta initiativ til å etablere rammevilkår for åpne og transparente markedsplasser i privat regi for leiejord og tilleggsjord» Bygdeforsk: Planlegger prosjekt: Arealfragmenteringen i jordbruket – årsaker, konsekvenser og tiltak (LANDFRAG) FMNT og NLR er aktuelle samarbeidspartnere

Takk for oppmerksomheten!