IKT OG SKULELEIING Eit samarbeids- prosjekt mellom kommunene Rauma, Vestnes, Nesset, Norsk Nettskole og HVO.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Kåre J. Straume Statlege prioriteringar 2006 Regional samling Molde
Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik Else Marie Ness 27.Januar 2016.
”Vandreboka” et nasjonalt prosjekt ”Mappevurdering som lim i et fireårig yrkesfaglig opplæringsløp”
Innovasjon og endring – når eit fylke løftar i flokk Innovasjonskonferansen Anne Karin Hamre, fylkesmann.
Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Rapportering om status og framdriftsplan for prosjektet til Østlandssamarbeidet 25.
NeVeRa – fra samarbeidsverktøy til LMS Samling 23. – 24. januar, Grand Åndalsnes.
Rettleiing i vinstrealisering ved innføring av elektronisk handel I dette dokumentet er framgangsmåten for å realisere vinstar beskriven i ein steg for.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
Tom Rune Kongelf Ny rammeplan for barnehagar kvar står vi? Styrarnettverket 4.november 2015.
Per Håvard Frilund Det digitale læringsmiljøet Onsdag Måndalen skule.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
Kåre J. Straume Skuleleiarmøte KUNNSKAPSLØFTET REFORMARBEID I RAUMA 2006.
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
OPPSUMMERINGSSAMLING ELEVVURDERING 28. april 2009 SKULEEIGARS TANKAR OM VEGEN VIDARE.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Intensjoner og mål for fellesskoleringa  Vårt viktigste felles oppdrag er forbedring av læring og resultater i.
Lærande nettverk i barnehagen Utvikla frå skulane Finne vår form Rammeplanen 7 regionale nettverk + Styrarnettverk Barnehagestemne/ fagdag Studietur Sogn.
Bratteberg skule- ein pedagogisk organisasjon i utvikling 1.-7.årssteg ca.40 tilsette “Fra ord til handling”, Lesing og SOL Læring på alle nivå.
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Grunnskulen, - prosjekt betre læringsresultat
Verktøykasse for IKT- planlegging i kommunene
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
Strategi for internasjonalisering ved Bjørkelangen videregående skole
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Opplæringslova kapittel 9A
Svein-Tore Kristiansen, Arbeidsforskningsinstituttet
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Øvelser med kommunal kriseledelse
LNU på 2000-tallet LNUs Landskonferanse Arne Johannes Aasen
Brukarundersøkjing Fokusområder:
Masteroppgåve, UiA Litt om utvalet mitt!.
Aksjonslæring Vurdering for læring
eForvaltningskonferansen 19. mars 2007
Personalseminar Geiranger
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
SPRÅKLØYPER Ein introduksjon
Hilde Reitan og Ingunn Ek Pedersen
Språkløyper - nasjonal strategi for språk, lesing og skriving
23.mai 2018 KOMPETANSE FOR MANGFALD
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Læring på ungdomstrinnet
alle barna sin rett til god omsorg
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Nettverk for berekraftige bygg i Møre og Romsdal
Digidel 2017 er et program som skal  styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offenlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner.
Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Digital styringsmodell og prioriteringsprosess for prosjekter
Diskusjonsframlegg frå styret
Liv Oddrun Voll.
Verdighetskonferansen Kreativ omsorg 2019 Oslo,
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Inkluderande barnehage- og skulemiljø
Systematisk arbeid for eit trygt og godt miljø for alle
Utskrift av presentasjonen:

IKT OG SKULELEIING Eit samarbeids- prosjekt mellom kommunene Rauma, Vestnes, Nesset, Norsk Nettskole og HVO

Sentrale føringar i skuleutviklinga Stortingsmelding nr. 30 ( ) ”Kultur for læring” – Visjon  Å skape ein betre kultur for læring ”Kunnskapsløftet” – nye læreplanar Program for digital kompetanse ( )

Nøkkelaktivitetar, erfaringar og utfordringar Utfordringar kompetanseutvikling: –Utvikle digital kompetanse gjennom dagleg bruk i læringsarbeidet –Utvikle lærarane og skuleleiarane sin digitale kompetanse –Styrke skuleeigar sin bestillar- og innkjøpskompetanse –Utnytte nettverksamarbeid i kunnskapsdeling og kompetanseutvikling –Setje digital kompetanse i eit eborgarperspektiv

PROSJEKTLØP Oppstart oktober –04, samling Åndalsnes Nettverksarbeid/arbeid på eigen skule Samlingar med fokus på erfaringslæring/aksjonslæring Prosjektavslutning vår – 06?

Prinsipp/Prosjektmål Hovudmål: –Prosjektet gir deltakarane nødvendig kompetanse for å velje, leie og gjennomføre tiltak slik at IKT blir brukt som pedagogiske verkty i skulen –Iverksetjing og gjennomføring av tiltak vil vere ein del av prosjektet

Delmål for skulane Skulen skal ha etablert samarbeid med fokus på utvikling og pedagogisk bruk av IKT via nettverk med andre skular, skuleeigarar og evt. Lærarutdanning Skulen skal ha utvikla plan og iverksett tiltak for eige utviklingsarbeid knytt til pedagogisk bruk av IKT, inkl. problemstillingar knytt til barn og unge sin digitale kvardag Skulen skal ha eigne samarbeidsarenaer der refleksjon over pedagogisk bruk av IKT og elevane si læring har sin naturlege plass Lærarane og elevane skal nytte IKT i fag der det gir pedagogisk meirverdi

Delprosjekt/delmål Delprosjekt 1 omfattar: (okt. 04- mars –05) –Bruk av LMS, PedIT –Kompetanseutvikling med utgangspunkt i kurs 422 i regi av Norsk Nettskole,

Delprosjekt 1: Innhaldsmoment Delprosjektet har mellom anna fokus på –Teknologi, skole og framtid –Nasjonale IKT-område –Skolen på nett –Teknologi og nettverk –IKT som arbeidsreiskap –Personvern og sikkerheit –Organisering og planlegging –Læringseffektar? –Strategiar for utvikling …

Delprosjekt 2/delmål for skulane Delprosjekt 2 vil omfatte nødvendige tiltak for at skulane skal ta i bruk IKT som verkty i opplæringa. Skulane vel sjølv aktuelle fokusområde – t.d.: –Kompetanseoppbygging/IKT-ferdigheiter –Arbeid med organisering av undervisninga –Utprøving av undervisningsopplegg med IKT som sentralt verkty –Arbeid med teknologi og infrastruktur i skulane –Bruk avdigital læringsplattform/LMS

Krav til skulane Gjennomføre utviklingsarbeid på eigen skule Utvikle og følgje opp planar Utvikling og innsats på minst eitt område innafor nettverka sine prioriteringar/tema Fagleg refleksjon og kunnskapsdeling på eigen skule

Prosjektplanen - innhald Bakgrunn/grunngjeving for prosjektet Aktørane Mål og delmål Aktivitetar og tiltak (for å realisere måla) Organisering –Leiing –Deltakarar Evaluering –Metodar –Deltakarar –Rapportering Tidsplan Ressursar

Den lærande organisasjon Kva karakteriserer lærande organisasjonar: (Grøterud/Nilsen med ref. til Hein-Sørensen 1997): sjølvfornyande praksis, evne til å utvikle seg sjølv kontinuerleg kompetanseutvikling sjølvvalde endringar basert på intern energibruk kreativ og eksperimenterande praksis læring integrert i det daglege arbeidet problemorientert utviklingstenking godt utvikla pedagogisk og fagleg kommunikasjon byggjer eigen kunnskapsbase samarbeidsorientert kultur leiing som utfordrar og støttar lærings- og utviklingsprosessar

Kriterier for utvikling Tilknytning til den praktiske samanhengen for utvikling Avdekkje realitetsspriket –Kva fungerer godt (må halde fram/ta vare på) –Kva må bli betre (visjon/utviklingsinnsats) Utforming av utviklingsmål Utforming av tiltak Korleis skal vi evaluere? Dokumentasjon Nye utviklingsmål – neste fase

Aksjonslæring – Om å lære av erfaring 1. Deltakarar som reflekterer og forbetrar eigen arbeidssituasjon 2. Refleksjon og handling nært knytt saman 3. Skular offentleggjer sine erfaringar også utanfor sitt område 4. Deltakarane samlar sjølv data om sine erfaringar 5. Deltakarane samarbeider om problemløysing og avgjerder 6. Etablering av kritiske forum 7. Skular som sjølv tar ansvar for vurderinga gjennom autonome grupper 8. Det foregår progressiv læring 9. Støttande prosessar i høve til ideen om reflekterande praktikarar (Zuber-Skeritt 1992)

Erfaringar så langt i prosjektet Ulik ståstad (kompetanse, adm.-ped. – Kor står skuleleiaren i IKT-satsinga i skulane? – Lang historie med utviklingskompetanse, men ikkje overførbart til IKT, kven har styrt IKT-utviklinga i skulen??) Kommunikasjon/forankring/legitimitet Kompliserte prosessar (mange aktørar – strukturelle, organisatoriske endringar, haldningar,..) Kommunal styring/rettleiing contra ”frislepp”? IKT-prosjekt sett i ein større kontekst – relatert til anna utviklingsarbeid – IKT som verkty i ulike utviklingsarbeid/prosjekt Teokologi TTT – og vegen vert til medan ein går