Samfunnsviternes miljøpolitikk. Samfunnsviterne og Akademikernes klima- og miljøpolitikk Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes klima- og miljøpolitiske.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Advertisements

Mål- og resultatstyring i Hedmark fylkeskommune
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
VESTLANDSFORSKING Kommunene som aktør i klimapolitikken - noen internasjonale erfaringer Foredrag på seminaret ”Hva betyr liberalisering av kraftmarkedet.
Teknologi og forskningslære
Fagtilbud Naturvitenskaplige og teknologiske fag Medisin, odontologi og helsefag Psykologiske fag og pedagogikk Lærerutdanninger.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
KRL Av Karina Schjølberg
SINTEF Teknologi og samfunn
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Kommunesammenslåinger i Vestfold – Rådmannens ansvar og rolle
Handelshøgskolen ved UMB Lars Mørk. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen ved UMB 2 Velkommen til Universitetet for miljø.
SINTEF Health Research SINTEF Teknologi og samfunn er et tverrfaglig forskningsinstitutt innenfor både teknisk-industriell og samfunnsvitenskapelig arena.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Naturvernskolen: Energieffektive og oljefrie kommuner Tema på foredrag: Hvordan jobbe med energi- og klimasaker lokalt Tid: ca. 20 min For mer info om.
13 En verden uten grenser.
Ved et veiskille? Landskonferansen 2003 Studieforbundet natur og miljø.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Bakgrunn og mål for Samfunnsviternes kompetanseguide Kompetanseguiden.
Fagtilbud Naturvitenskaplige og teknologiske fag Medisin, odontologi og helsefag Psykologiske fag og pedagogikk Lærerutdanninger.
Sogn- og fjordane Arbeiderparti Florø –
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Valgfag på Kastellet skole
Samfunnsviterne - hvem er vi?
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
Tilvalgsfag 2004/05: Young Mentors Fagets forankring i L97 Praktisk prosjektarbeid.Praktisk prosjektarbeid. ”gir elevene mulighet til å opparbeide en allsidig.
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
Tilrettelagt av regjeringen (både rødgrønn og blåblå) Mandat gitt av KMD Samarbeids-program for hele bygg og eiendomsnæringen (styrt av næringen) Samarbeids-program.
FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Dette velger Distrikt 2275 å satse på. Visjon Service Above Self Det betyr at vi skal tjene andre.
Master i global utvikling og samfunnsplanlegging
Kulturelle skolesekken Satsingen er oppdatert og ny for sesongen Oppgaver er satt opp av fagpersoner innen skole og geologi. Den tar utgangspunkt.
Ås kommune God samhandling til det beste for barn og unge i Ås kommune «Ansatte i ulike tjenester møter det samme barnet, hvordan gir vi da barnet et helhetlig.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
1 Innovative offentlige anskaffelser og leverandørdialog Dialogkonferanse AtB, 30. nov 2015.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Samfunnsviternes etiske retningslinjer. Hva er etikk? Etikk er begrunnelser for våre valg og handlinger. ”Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen.
Ettårig grunnstudium Bachelor i miljø og naturressurser
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Framtid - Samspill - Skaperglede
Humaniora og de store samfunnsutfordringene
Ny ordning for Utviklingssentrene
Felles europapolitisk arbeid gjennom
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Revisjon av sentral godkjenning våren 2017
Overordnet strategi SV-fakultetet
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Innovasjon og nyskaping
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Barnehagepolitisk offensiv
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Valgfaget design og redesign
Tillitsvalgte og verneombud - vår rolle i omstillingsprosesser
MARKAPLASSEN SKOLE Umi-Sci-Ed Dag Rune Kvittem Valgfag programmering
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Samfunnsviternes miljøpolitikk

Samfunnsviterne og Akademikernes klima- og miljøpolitikk Samfunnsviterne slutter seg til Akademikernes klima- og miljøpolitiske dokument, som stadfester at det skal arbeides for en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk ved å sikre tilstrekkelig kunnskap som beslutningsgrunnlag i alle sammenhenger. Herunder – Ny klimalov – Grønne skatter – Grønn innovasjon

Samfunnsviternes medvirkning i løsningen av miljøproblemer Klimaendringene har gitt og vil gi effekter på naturen, men også på samfunnet. Det meste av miljøforskningen og utredningen av klimautfordringer, - konsekvenser og -tiltak foregår på naturvitenskapens arena og utføres av klimaforskere og eksperter på fagområder som meteorologi, atmosfærekjemi, geologi, geofysikk, oseanografi, geografi, biologi, hav- og landis. I tillegg til disse faggruppenes kompetanse og innsats er det også nødvendig med bred samfunnsfaglig kompetanse for å bidra i planlegging av bærekraftige miljøtiltak og for å avdekke effekter av gjennomførte miljøtiltak og for å kunne tilpasse disse til samfunnet.

Samfunnsviterne mener at klima- og miljøproblematikk bør settes i lys av følgende punkter: Samfunnsvitere og humanister kan bidra med innsikt i det som skal til for at samfunnet og enkeltmennesket skal kunne tilpasse seg til klimaendringer og gjennomføring av klimatiltak nasjonalt og globalt. Samfunnsviterne skal være en pådriver for at samfunnsvitere og humanister skal inngå som en naturlig del av de fagmiljøer som planlegger, utarbeider og evaluerer miljøtiltak. Samfunnsviterne mener at det er nødvendig å se på klima- og miljøspørsmål i et tverrfaglig lys for å kunne diskutere bærekraftig utvikling både nasjonalt og globalt. -fortsetter

Fortsetter: Samfunnsviterne mener at klima- og miljøproblematikk bør settes i lys av følgende punkter Den samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningen må styrkes for å sikre bærekraftig verdiskapning, viten om samfunnsvitenskapelige effekter av miljøutfordringer og velferd. Samfunnsvitere og humanister har kompetanse som kan hjelpe til med å avdekke og forstå påvirkningsmekanismer og prosesser. I klima- og miljøspørsmål har Samfunnsviterne ansvar for å bruke sin kunnskap og erfaring både ved å delta og forme den offentlige debatt, ved direkte og indirekte å påvirke beslutningstagere og gjennom å levere konkrete løsninger i enkeltsaker. Samfunnsviternes medlemmer oppfordres til å delta med sin innsikt og kompetanse i debatten rundt klima- og miljøspørsmål.

Praktiske tiltak i organisasjonen Samfunnsviterne skal i sin virksomhet etterstrebe å være minst mulig til belastning for miljøet. Dette innbefatter både sekretariatet, tillitsvalgtapparatet og arrangementer i regi av foreningen. Samfunnsviterne skal, ved alle arrangementer og tiltak i regi av foreningen, være miljøbevisst. Samfunnsviterne skal innføre konkrete miljøtiltak som er målbare, relevante og enkle å gjennomføre. Samfunnsviterne skal miljøsertifiseres