Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Advertisements

Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
De politiske partiene i Norge
Demokratiet slår rot i Norge
Demokratireformen i Den norske kirke - Hæ??. Demokratireformen Demokratireformen har som målsetting at flere av medlemmene engasjeres i kirken. Kirkens.
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
folkestyrets utvikling i norge
Hvem styrer i kommunen?.
Valgordning og mediesamfunnet
Aten og Sparta.
Venstres sosialliberalisme
7 Demokrati.
8 Det politiske systemet i Norge
Marius Vøllestad Bø vgs.
Oslo kommunes styringssystem
Kapittel 10: Det unge norske demokratiet
Noen valg er viktigere Arbeidslivet etter Stortingsvalget 2013.
Noen valg er viktigere Arbeidslivet etter Stortingsvalget 2013.
Fra arbeiderpartistat til misfornøyd oljenasjon
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2)
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 3)
Stortinget Landets lovgivende forsamling
10. DET UNGE NORSKE DEMOKRATIET
9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.
Demokrati Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Astrid Brennhagen
1884 ALL MAKT I DENNE SAL!.
POLITIKK.
Sentio Research Norge EØS Representativ undersøkelse 1000 respondenter Tatt opp oktober 2012 Oppdragsgivere:
Politiske partier og valg
Demokratier som overlevde
En innføring i politisk og administrativt system Bystyrets organer
Norge i mellomkrigstiden. I løpet av krigsårene var den norske kronen blitt mindre verdt. Billige kroner gjorde at mange kunne låne mer penger. Etter.
Kapittel 6: Samfunnskunnskap 8-10 (s.107) Lokalsamfunnet Etter dette kapittelet skal du kunne: Hva er en kommune? Hvorfor er Norge delt inn i kommuner?
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Kampen om parlamentarismen! Parlamentarisme: makta ligg hos dei folkevalde i nasjonalforsamlinga /parlamentet. Det tyder at: ● Stortinget bestemmer kven.
Emne 7: Demokrati og velferdssamfunn
DEN RUSSISKE REVOLUSJON Hva betyr ordet «revolusjon?» STOR FORANDRING – SKJER FORT.
Politikk og demokrati. Folkestyret i Norge Politikk dreier seg om å fordele goder og byrder i samfunnet Vi har et folkestyre i Norge Indirekte demokrati.
Kapittel 6. De politiske partiene Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
”Valgets kval” av Peter Samuelsen. innhold Hva er en kommune? Hvordan styres en kommune? Hvilke oppgaver har kommunen? Hvor får kommunen penger fra? Hva.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Den lovgivende makten i Norge. MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene.
Samfunnskunnskap Kapittel 2 - Det aller meste er politikk.
Valgadferd Alder: SV og RV overrep. blant unge Kjønn: kvinner til venstre – menn høyre Bosted: SP i distr. – Høyre i sentr. Yrke: offentlig ansatte til.
De folkevalgte (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag Foto:
Demokrati som styreform
Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett
Den politiske styringskjeden
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Kapittel 7. Veier til politisk innflytelse
Regjeringens funksjoner
NORGESHISTORIEN PÅ TALLET
Kapittel 8. Hva kan true demokratiet?
Kapittel 6: Samfunnskunnskap 8-10 (s.107) Lokalsamfunnet
Kommunen og Fylkeskommunen
Samfunnsfag 9.trinn, Beatrice Bjørnbakken
Kapittel 7 Demokrati.
Statsmaktene i Norge Samfunnsfag Tirsdag
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Gruppearbeid – politiske partier
Partiene og ideologi Samfunnsfag Mandag
Forelsninger i statsrett Dag 2 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Den lovgivende makten i Norge
DA NORGE BLE EN EGEN, SELVSTENDIG STAT
Hvorfor revolusjon i Russland?
VALG.
Innhold Senterpartiet på Senterpartiets historie
Utskrift av presentasjonen:

Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap

Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier valgt lovgivende forsamling flertallsbeslutninger i folkevalgte organer

1814 Ingen politiske partier Demokratiet har røtter tilbake til 800-tallet – med ting for å diskutere rettslige og politiske saker Den liberale rettsstat Montesquie maktfordelingsprinsipp Follkesuverenitetsprinsippet 7,5 % av befolkningen hadde stemmerett Arbeidere og kvinner hadde ikke stemmerett

1884 Partiene Venstre og Høyre ble etablert av personer som var innvalgt på Stortinget Høyre ville holde på privilegier for embetsmenn, borgere og de store bøndene Venstre ville gi mer makt til vanlige bønder og til arbeidere Statsrådene fikk adgang til Stortinget Parlamentarismen ble innført i praksis Arbeiderne stiftet sitt eget parti i 1887

Politiske parti på 1900-tallet Bondepartiet – 1920, etter en splittelse i Venstre, skiftet navn til Senterpartiet i 1959 Norges Kommunistiske Parti – 1927 (NKP) Kristelig Folkeparti – 1933, etter en ny splittelse i Venstre Sosialistisk Folkeparti – 1961, etter en splittelse i Arbeiderpartiet (mot NATO), skiftet navn til Sosialistisk Venstreparti i 1976 Fremskrittspartiet – 1977 (1973 – Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep) Rødt – 2007 (Tidligere AKP og RV)

Stemmerett 1814: 25 år, mann, formue 1884: 25 år, mann, inntekt over en viss grense (velstående arbeidere) 1898: Alle menn over 25 år 1907: Kvinner over 25 år med en viss inntekt eller gift med en mann med slik inntekt 1913: Alle kvinner over 25 år 1920: 23 år, 1946: 21 år, 1967: 20 år 1978: Alle over 18 år

Den politiske prosessen en-politiske-prosessen/ Den politiske prosessen

Stortinget 169 representanter Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling. De viktigste oppgavene til Stortinget: å vedta lover, bestemme statens budsjett kontrollere regjeringen. Stortinget er også en viktig arena for politisk debatt

Stortinget og-demokratiet/Storting-og- regjering/Fordeling-av-makt/ og-demokratiet/Storting-og- regjering/Fordeling-av-makt/

Regjeringen eringen/stoltenberg- ii/regjeringens_medlemmer.html?id= eringen/stoltenberg- ii/regjeringens_medlemmer.html?id=86 002