Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2)

Presentasjon om: "Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2)
Marius Vøllestad Bø vgs

2 Oversikt over undervisningen
Parlamentarismen Sverdrup Konsekvenser av parlamentarismen Arbeiderpartiet

3 Parlamentarismen I og 1880 årene oppstod kampen om parlamentarismen Selv om Grunnloven gav Stortinget makten, var mye av den reelle makten samlet i regjeringen som ble utnevnt av kongen i Stockholm Kun kongen kunne avsette regjeringen, ikke flertallet i nasjonalforsamlingen slik som parlamentarisme handler om I 1860-årene samlet en gruppe stortingsrepresentanter seg med Johans Sverdrup i spissen i den såkalte Statsrådsaken

4 Sverdrup Grunnloven forbød regjeringen å møte i nasjonalforsamlingen Sverdrup ønsket at de skulle møtes til forhandlinger, men regjeringen og embetsmennene nektet I 1869 ble det vedtatt at Stortinget skulle møtes årlig ikke hvert tredje år Sverdrup fikk stadig større støtte

5 Stortinget vedtok tre ganger mellom 1870 og 1880 at regjeringen skulle ha tilgang til Stortinget, men kong Oscar 2 brukte vetoretten sin Man han hadde kun mulighet til å nekte to ganger Situasjonen ble fastlåst tredje gangen og det ble stilt riksrett mot regjeringen Folkevalget i 1882 blir kalt “det første partivalget” De som støttet Sverdrup og var i opposisjon ble kalt Venstre, mens de som støttet regjeringen og kongen var Høyre Venstre vant klart og det ble reist riksrett mot regjeringen

6 Saken varte i to år og det ble fryktet borgerkrig
Våren 1884 vant opposisjonen, og det oppstod noen dramatiske uker Kongen forsøkte å utnevne ny regjering, men til slutt ble han presset til å utnevne Johan Sverdrup som statsminister med en regjering fra flertallet i Stortinget Det parlamentariske prinsippet fikk sitt gjennombrudd, men det tok flere år før dette var normal praksis

7 Konsekvenser av parlamentarismen
De folkevalgte fikk mer makt Embetsmennene mistet makt Kongemakten ble redusert Partikulturen vokste frem Venstre og Høyre var de første partiene som formelt ble stiftet i 1884 Venstrepartiet bestod av mennesker med svært ulik bakgrunn som skulle føre til splittelse senere Emil Stang, Høyres første leder, støttet parlamentarismen og klarte å felle Sverdrups regjering i 1889

8 Arbeiderpartiet I 1887 ble Det norske Arbeiderparti stiftet
De appellerte hovedsakelig til den voksende arbeiderklassen Deres hovedmål var allmenn stemmerett, som ble vedtatt for menn i 1898 Arbeiderpartiet samarbeidet tett med fagforeningene Mange fagforeninger samlet seg i 1899 til Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (LO i dag)