Skifter i tiden Barndom som kulturelle konstruksjoner

Hva er en teori? Teorier er prinsipper om erfaringer som er systematiserte og generaliserte. En teori er å forklare et fenomen med ord og begreper. Det og klassifisere og definere. Der er et ”kikkehull” inn til å forstå praksis.

psykoanalytisk Freud, Eriksson Det kliniske barnet Personligheten bestemmes av tre strukturer Det`et, Jeg`et,Over-jeg`et Eriksson: Ego (selvet) som kjernen i personligheten. Emosjonelle tillitsforhold selvstendighet, initiativ Betydningen av samspill preget av faser

Behavioristisk Skinner, Watson, Pavlow Mennesket stimuleres av ytre stimuli som de respnederer i forhold til. Mennesket som objekt

kognitivismen Mennesket et biologisk individ Stadier og utvikler seg i kvalitative sprang Barnet er i aktivitet alene i samspill med de materielle omgivelsene ut fra ønsket om tilpasning og likevekt Balanseteori: balansen mellom det barn erkjenner og har ekjent og det de erfarer i forhold til omgivelsene. Balanse erfaring og erkjennelse Adaptasjonsprosessen er prosessen mellom assimilasjon og akkomodasjon

Det sosiokulturelle perspektivet (situert perspektiv) Dewey,Mead, Vygotsky, Bakhtin, Bruner Kunnskapssyn: vekt på interaksjon og samhandling kunnskap er alltid situert innfiltrert i en historisk og kulturell kontekst. Kunnskapen må oppleves som viktig. Læringssyn: Konstruktivistisk, avgjørende vekt på at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling. Samarbeid er grunnleggende for læring. Individet er alltid situert. Kunnskap distribueres mellom mennesker innen et fellesskap, ulikehet en ressurs. Samspill med kulturelle redskaper, for eksempel bøker og ikt.

Forts. Motivasjon: avgjørende å skape gode læringsmiljø og situasjoner der barna kan være aktive deltakere. Oppleve å bli verdsatt som en som kan noe og som kan bidra i fellesskapet. Evaluering: vekt på kvaliteten på barns deltagelse og medvirkning i læringsaktivitetene. Vurdering blir sett på som en integrert del i læringsprosessen. Vurdering underveis, ikke bare til slutt. Barna deltar selv i vurdering og dokumentasjon.

Et nytt syn på barnet Barn er sosialt innstilt helt fra fødselen av Språk og tanke utvikles i sosiale kontekster Følelsesmessige og kognitive sider henger sammen Fokus på hva barn mestrer Barndom sees ikke primært som en mangeltilstand. Forskningen studerer barnet som aktør. Barn skaper mening med

Paradigmeskifte fra barnepsykologi til barndompsykologi Store allmenne teorier Universell viten Vitenteologi Eksperters nøytralitet Familiesentrering Morssentrisme, det skrøpelige novisebarnet Stadieutvikling Sosialisering Stimulering og innlæring Miniteorier, partielle teorier Kultur- og historisk bundet kunnskap. Viten må alltid oppdateres Relativ, ikke formålsbestemt kunnskap Stemmer i tiden nettverksrelasjoner Barnets flerpersonelle verden. KOMPETANSEBARNET Utvikling av kulturell, sosial og personlig kompetanse Barnet som aktør og iscenesetter av sitt eget liv. Oppsøking av informasjon og aktiv læring

Pedagogiske utfordringer ”Pedagogikkens regulative ide er det autonome subjekt”. Erling Lars Dahle

Tidløse sannheter om barn? Det finnes ikke evige sannheter om barn, bare kulturelle passende måter å oppdra dem på.

Lekeforskning og bilder av barn Lekeforskning forsket ikke bare for å studere lek, men som et instrument for annen type utvikling. Forskere har forsket fram ulike typer barn –Barn som primitive vesener –Barn som hermet etter eller imiterer –Barn som lærling –Barn som kritikere av kulturen

Psykologisk- pedagogisk forskning på lek Piaget, Erikson, sovjetpsykologene 1.Kjennetegn: lystbetont, indrestyrt, funksjonell, frivillig, spontan 2.Sutton Smith kritiserer mye av pedagogisk- psykologisk forskning 1.Leken blir idealisert og glorifisert. Leken er ikke bare idyll. 2.Leken blir framstilt som noe som bare er knyttet til barndom. Barn leker ikke voksne. Barn ser på lek akkurat som voksne ser på lek.

Antropologisk inspirert forskning om lek Tverrfaglig (hva er meningen med leken innenfor kulturer) Ikke individorientert Studerer lekens uskjønne sider Metodisk ”etnografi- observerer barns lek der den er. Lek unndrar seg definering. Den er vanskelig å gripe både teoretisk og empirisk Lek er å bli lekt med Dobbeltheter eller bi polariteter, metaplan Flow Maktspill og hengivelse pluss flow gir et helhetlig bilde av leken

Reduserende perspektiver Definisjon og kategorisering er en direkte trussel for leken. Leken lar seg ikke plassere i skuffer uten å mist noe av sin karakter. Bardomsperspektivet blir også delt opp og en mister helhet og mangfold i synet på leken.

Lek som noe særegent Barnet tar opp noe nytt utenfra og skaper noe nytt. På den måten blir barnet en kritiker av kulturen. I det barnet kritiserer kulturen kommenter de det miljøet de er en del av og er i. hvis en er åpen for denne kritikken ser en at barn bruker satire og ironi i denne kritikken. Det kan Sammenlignes med voksnes humor. Lek blir barnets redskap for samfunnskritikk.