«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Mt 25,40). «Fra ord til liv» April 2016

«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Mt 25,40).

Hvorfor ligger disse Jesu ord oss så på hjertet, og hvorfor dukker de stadig opp i månedens Fra ord til liv? Kanskje fordi de utgjør kjernen av Evangeliet.

Det er dette Herren vil komme tilbake til når vi til slutt står overfor Ham og skal avlegge vårt livs viktigste eksamen. Og vi kan forberede oss på den hver eneste dag.

Han vil spørre om vi har gitt mat og drikke til dem som var sultne og tørste, om vi har tatt imot fremmede, om vi har gitt klær til dem som var nakne, besøkt syke og fanger.

Det handler om små ting, som likevel har betydning for evigheten. Ingen ting er smått når det er gjort av kjærlighet, når det er gjort for Ham.

For ikke bare stod Jesus de fattige og marginaliserte nær, helbredet de syke og trøstet de lidende, men han møtte dem med en helt spesiell kjærlighet: Han kalte dem brødre og søstre og identifiserte seg således med dem i en guddommelig solidaritet.

I dag er Jesus fremdeles til stede hos dem som er offer for urett og vold, hos dem som søker arbeid eller lever i fortvilte situasjoner, og hos dem som er tvunget til å forlate sitt eget fedreland på grunn av krig.

Hvor mange personer rundt oss er det ikke som lider, av ulike andre grunner, og som trygler om vår hjelp, ofte uten ord.

Her er det Jesus som ber oss om konkret kjærlighet, en kjærlighet som er i stand til å utøve tidsmessige barmhjertighetshandlinger, i samsvar med nye behov.

Det finnes ingen unntak. Hvis en gammel og syk person er Jesus, skulle vi ikke da gi ham det han trengte, så livet ble lettere?

Hvis jeg lærer et innvandrerbarn språket mitt, er det Jesus jeg underviser.

Hvis jeg hjelper mamma med å gjøre rent hjemme, hjelper jeg Jesus.

Hvis jeg gir en fange håp eller en nødlidende trøst, hvis jeg tilgir en som har såret meg, da er det Jesus jeg forholder meg til.

Og hver gang blir frukten av dette ikke bare at den andre får glede, men også at en selv blir delaktig i denne store gleden.

Det er ved å gi at vi får, vi føler en indre fylde, vi kjenner oss lykkelige, for selv om vi ikke er klar over det, har vi møtt Jesus.

Den andre personen er som en buegang vi går under for å nå frem til Gud, skrev Chiara Lubich.

I sine erfaringer har hun minnet om virkningen dette Fra ord til liv har hatt helt fra begynnelsen av: “Hele vår gamle måte å tenke på og elske vår neste på, brøt sammen. Hvis Kristus var i alle på en eller annen måte, kunne man ikke diskriminere eller ha preferanser.

Våre menneskelige forestillinger, som inndeler folk i grupper, ble gjort til skamme: medborger eller fremmed, gammel eller ung, pen eller stygg, sympatisk eller usympatisk, fattig eller rik, Kristus stod bak hver enkelt, Kristus var inne i hver enkelt. Og hver bror og søster var i virkeligheten en ‘annen Kirstus’ (...).

Et slikt liv viste oss at vår neste for oss var veien til Gud. Eller kanskje heller kunne man si at vår bror og søster var som en buegang vi måtte gå under om vi skulle gå Gud i møte.

Alt fra den første tiden opplevde vi dette; denne foreningen med Gud, det være seg om kvelden når vi ba, eller når vi hadde vår betraktning, etter å ha elsket ham i våre brødre og søstre hele dagen! Hvem var det som ga oss denne trøsten, denne indre fylden, som var så ny og guddommelig, om ikke det var Kristus som virkeliggjorde sitt Evangeliums ord: ‘Gi, så skal dere få’? 1 Vi hadde elsket ham hele dagen i vår neste, og nå var det han som elsket oss.” 2

«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Mt 25,40). “Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen. Tekst: Fabio Ciardi Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina (Sicilia - Italia) Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over. På internet: Oversatt i forskjellige språk: