Høgdepunkt frå lovverket Bjarte Hitland 1

Kasuistikk 1 - mann i 60-åra T: Pasienten er sannsynlegvis frå Hamarområdet, ingen opplysningar i journal på Lillehammer. Sannsynlegvis operert for malignt melanom, elles ingen opplysningar om tidlegare sjukdommar. M: Ingen faste? A: Pasienten hadde falle om på eit møte i Lillehammer. Innlagt etter kort tid med afasi og hemiparese. CCT viser ei stor hjernebløding. 2

Kasuistikk 1 - mann i 60-åra Ei kvinne ringte til avdelinga og presenterte seg som pasienten sin sambuar, får snakke med sjukepleiar. Sambuaren vert informert om alvoret i situasjonen. 3

Kasuistikk 1 - mann i 60-åra Kort tid etter ringer ei anna kvinne og presenterte seg som dotter. Ho er svært sint fordi ho har fått informasjon om faren sin sjukdom frå elskarinna hans. I følgje dottera har far hatt eit forhold til elskarinna i 10 år. Dei bur ikkje saman. Dottera har aldri møtt elskarinna. Dottera forlanger å bli registrert som hovudpårørande. Ho motset seg ikkje at elskarinna også vert informert. 4

Kasuistikk 2 – kvinne 78 år Enke, bur åleine utan offentleg hjelp Pasient innlagt geriatrisk avdeling Ullevål etter at naboen fann henne forkommen og forvirra på golvet Promille 1,6 i akuttmottak. Cerebral CT: kronisk iskemi Diagnostisert UVI, kompresjonsfractur TH12, L1, osteoporose Behandling: Selexid, paracet, OxyContin Starta Fosamax og Calcigran Forte 5

Kasuistikk 2 – kvinne 78 år Psykometrisk testing: MMS 19/30 Klokketest 2/5 Pasienten køyrer bil Epikrise som henvising til geriatrisk poliklinikk for førarkortvurdering og kognitiv vurdering Plan: time til geriatrisk poliklinikk om 2-3 mnd, ny MMS og klokketest hos sjukepleiar, Trailmaking og UFOV hos ergoterapeut. Innkalling til pasient og pårørande 6

Kasuistikk 2 – kvinne 78 år Pasienten får innkalling, ringer og er fly forbanna fordi vi har sendt brev til dottera 7

Kasuistikk 3 – mann 64 år F/S: Fransk, budd i Noreg siste 40 år, gift, 2 born. Arbeidssøkar T: BPH, elles frisk A: Innlagt Ullevål med hjerneslag, Actilysebehandla. Utfall i form av venstresidig parese, redusert uthald, lette språkproblem. Ingen kognitive utfall Rehabilitering ved sengepost og daghospital, Aker 8

Kasuistikk 3 – mann 64 år Pasienten er engstelig, dårleg søvn. Prøver Remeron. Pårørande meiner han blir sløv, vil ikkje ha medisin som gjer far til ”grønnsak”. Forværring etter seponering Kona og dottera ønsker psykolog, meiner pasienten har rett på dette Pasienten vil ikkje ha medisiner eller psykolog, meiner han taklar situasjonen bra 9

Kasuistikk 3 – mann 64 år Kona vil gjerne ha ein prat med lege utan at pasienten veit om det. ”Han må ikkje høyre det vi skal snakke om no.” 10

Teieplikt og informasjon 1: Kan pårørande få informasjon om pasienten sin helsetilstand? 2: Kven er næraste pårørande? 3: Kan vi informere pårørande om poliklinisk time? 4: Pårørande vil snakke med legen utan at pasienten veit om det. Er dette greitt? 11

Teieplikt og informasjon Helsepersonellova Lov om pasient- og brukarrettar Lov om spesialisthelsetenesta 12

Helsepersonellova §21 Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 13

Helsepersonellova §22 Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 annet ledd. For personer under 16 år gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd. 14

Helsepersonellova §23 Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for: 1.at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2.at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold 3.at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4.at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, 5.at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller 6.at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. 15

Helsepersonellova §24 Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det. 16

Lov om pasient- og brukarrettar §3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i §

Lov om pasient- og brukarrettar §1-3 I loven her menes med pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette. 18

Lov om pasient- og brukarrettar §3-1 Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruke. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. r Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes. 19

Lov om pasient- og brukarrettar §3-2 Pasientens og brukerens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. 20

Lov om pasient- og brukarrettar §3-2 Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon. Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette. Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. 21

Lov om pasient- og brukarrettar §3-5 Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal. 22

Helsepersonellova § 31 Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. 23

Helsepersonellova § 32 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter §

Helsepersonellova § 34 Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. 25

Helsepersonellova § 36 Melding om dødsfall Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret. Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet. Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette. 26

Helsepersonellova § 37 Melding til helseregistre m.v. Kongen kan pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til helseregistre i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven. 27

Lov om spesialisthelsetenesta § 3-3 Meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger. 28

Teieplikt og informasjon 1: Kan pårørande få informasjon om pasienten sin helsetilstand? 2: Kven er næraste pårørande? 3: Kan vi informere pårørande om poliklinisk time? 4: Pårørande vil snakke med legen utan at pasienten veit om det. Er dette greitt? 29