Lønn og arbeidsledighet

Lønn og lønnsforskjeller Markedsteori – teori om kompenserende forskjeller Forhandlingsteori Effektivitetslønnsteori Hvordan fastsettes lønningene i Norge? Er lønnsforskjellene for store? Eller for små?

Markedsteori

Større etterspørsel gir høyere lønn

Høyere lønn gir økt tilbud, slik at lønnen går ned

Hvorfor kan store lønnsforskjeller vedvare?

Kompenserende lønnsforskjeller Andre forskjeller mellom jobber eller arbeidstakere blir kompensert med forskjeller i lønn –Høyere lønn i jobber med andre ulemper –Høyere lønn hvis kostnader til utdanning –Høyere lønn hvis høyere produktivitet Fortsatt likevekt mellom tilbud og etterspørsel Henvis til Adam Smith (side 285) Rettferdighet?

Markedsmakt og lønnsforhandlinger Langvarige arbeidsforhold svekker betydningen av etterspørsel og tilbud Fagforeninger gir arbeidstakerne streikemakt –Lønn avhenger av bedriftens kostnader ved streik –Oljearbeidere et eksempel på stor streikemakt Dyrt å heve lønnen for store grupper

Effektivitetslønn Bedriften velger i noen tilfeller å betale høyere lønn enn det som er nødvendig for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft Lønnsomt hvis høyere lønn gir betydelig høyere effektivitet –Mer motiverte arbeidstakere –Færre som slutter, lettere å rekruttere

Lønn og kjønn Kvinner tjener i gjennomsnitt 15 prosent mindre per time Kvinner i overvekt i mange jobber med lav lønn Kvinner har i gjennomsnitt mindre yrkeserfaring ”Glasstak” for kvinner i deler av næringslivet? Hvorfor lav lønn i mange typiske kvinneyrker?

Hvordan fastsettes lønningene i Norge? Fagforeninger og lønnsoppgjør Frontfagsmodell Lønnsglidning og prestasjonslønn Utfallet av lønnsforhandlingene avhenger av tilbud og etterspørsel, streiketrussel, og eventuelle effektivitetslønnseffekter

Er lønnsforskjellene for store? Eller for små? Lønnsforskjeller i samsvar med markedsteori gir høy effektivitet –Mangel på en type arbeidskraft gir høy lønn –God bruk av arbeidskraften (der lønnen er høyest) Lønn som motivasjonsfaktor Men høy lønn som skyldes markedsmakt eller streiketrussel fører til lavere effektivitet i samfunnet

Sysselsetting og arbeidsledighet Måling av sysselsetting og arbeidsledighet Hvorfor har vi arbeidsledighet? Om forskjeller i arbeidsledighet og sysselsetting mellom land og over tid Offentlige tiltak

Jobbskaping og arbeidsledighet Jobbskaping og jobbtap –Mer enn ti prosent av alle jobber forsvinner hvert år Friksjonsledighet –Det tar tid å ”matche” arbeidstakere og jobber Strukturledighet –Flere arbeidstakere med viss type kvalifikasjoner enn jobber av samme type, til den lønn som gjelder i markedet

Lønnskurven – lønnen blir høyere enn frikonkurranselønnen Fagforeninger og lønnsforhandlinger –Streiketrussel og sammenligning med andre grupper Effektivitetslønn Jo lavere arbeidsledighet, dvs. høyere sysselsetting, jo høyere blir lønnen

Likevektsledighet = Friksjonsledighet + Strukturledighet Høy likevektsledighet hvis –Det tar lang til å finne jobber og jobbsøkere som passer sammen –Stor mistilpasning mellom jobbsøkeres kvalifikasjoner og de krav arbeidsgiverne har –Lønningene holdes oppe tross høy ledighet

Faktorer som påvirker likevektsledigheten System for lønnsdannelse –Sterke fagforeninger kan gi økt lønnspress –Koordinering og inntektspolitikk gir red. lønnspress Mistilpasning ved store endringer i økonomien eller uegnet utdanningssystem Insentiver for arbeidsledige; langtidsledighet

Arbeidsledighet = Likevektsledighet + Konjunkturledighet Likevektsledigheten endres sakte, dersom lønnskurven eller tilbudskurven for arbeidskraft endres Sysselsettingen kan endres mye raskere, avhengig av konjunkturutviklingen i økonomien som helhet –Høyere samlet etterspørsel gir økt produksjon og økt sysselsetting => redusert konjunkturledighet

Høy sysselsetting i Norge tross høy arbeidsuførhet

Bl.a. høy deltidsandel gir få timer per sysselsatt

Offentlige tiltak mot arbeidsledighet Likevektsledigheten lavest mulig –Arbeidsmarkedet må fungere godt –Ansvarlig lønnsdannelse –Velfungerende utdanningspolitikk Gode og stabile rammebetingelser for næringslivet Penge- og finanspolitikk