Norsk landbruk? Rolf Jens Brunstad ”Sak og vurdering” Arild som brobygger og formidler mellom fag og politikk Molde 4. september 2009 © Rolf Jens Brunstad Norsk landbruk er ulønnsomt vurdert etter verdensmarkedspriser. Grunnen til at vi opprettholder næringen må være at næringen gir bidrag til verdiskaping som ikke blir innkassert fullt ut i markedet. Landskapspleie og rekreasjonstjenester Forhindrer at landskapet gror helt igjen og at boliger og driftsbygninger på landsbygda blir vedlikeholdt Selvforsyning og matvaresikkerhet Forsikring i tilfelle av en blokade eller krisesituasjon Bidrar til bosetting i Distriktsnorge.

2 B Y’ YJYJ YAYA A Eller er det fordi jordbrukets organisasjoner er Norges beste lobbyister? I fravær av markedssvikt vil den optimale tilpasning være i markedsløsningen A der MRT=MRS Subsidier vil da være et resultat av rent seeking og tilpasningen på transformasjonskurven skjer til et feilaktig prisforhold i B Norsk landbruk? © Rolf Jens Brunstad Y*

3 Pigousubsidie for å rette opp en positiv eksternalitet Hvis jordbruket gir opphav til en positiv eksternalitet endrer transformasjonskurven form A vil ikke være optimalt og en subsidie vil internalisere eksternaliteten og muligjøre en tilpasning i B Norsk landbruk? © Rolf Jens Brunstad A B

4 For å beregne subsidien trenger vi en verdsetting av betalingsviljen MPA er marginalt overskudd i jordbruket uten subsidiering De gitte eksemplene på positve eksternaliteter fra jordbruket går hovedsakelig på fellesgoder (public goods). Anta at fellesgodet er proporsjonalt med jordbruksproduksjonen og den marginale betalingsviljen (MPW) er fallende Velferden er maksimert der MPA+MWP=0 Contingent valuation studier kan gi grunnlag for å kalibrere en betalingsviljefunksjon Eksempler: –Drake L (1992) The non-market value of Swedish agricultural landscape. European Review of Agricultural Economics 19: 351–364 –Lopez RA, Shah FA, Altobello MA (1994) Amenity benefits and the optimal allocation of land. Land Economics 70: 53–62 Norsk landbruk? © Rolf Jens Brunstad Q MWP Q MPA Q MWP s

5 Er dagens jordbruksstøtte godt målrettet mot mulige eksternaliteter? Mye forskning viser at det trolig kan være betydelige positive eksternaliteter knyttet til jordbruk Men det er liten støtte for at disse eksternalitetene skulle være knyttet til produsert kvantum Det er mer sannsynlig at de er knyttet til faktorinnsatsen Særlig arealbruk, men også til en viss grad arbeidsinnsats og dyrekapital I så fall bør subsidene rettes mot disse produksjonsfaktorene og ikke produksjonen Norsk landbruk? © Rolf Jens Brunstad

6 INB 401 International Trade and Macroeconomics © Rolf Jens Brunstad

7 Norsk landbruk? © Rolf Jens Brunstad Støtte til norsk jordbruk i 2004 Statsstøtte11 milliarder NOK Skjermingsstøtte 9 milliarder NOK Totalt 20 milliarder Årsverk i jordbruket Hvert årsverk støttes med NOK i gjennomsnitt NOK per årsverk for et 400 dekar middels kornbruk på Østlandet NOK per årsverk for et småbruk med 50 vinterfora sauer på Vestlandet Et standard hushold på 4 betaler nesten NOK per år NOK over skatteseddelen NOK over husholdningsbudsjettet

8 Norsk landbruk? © Rolf Jens Brunstad Produksjonsavhengig støtte gir overproduksjon Støtte til norsk jordbruk 2004 etter OECDs definisjoner (million NOK) Market price support9.147 (46%) Payments based on production (7%) Directly proportional to production (53%) (20%) Other payments5.532 (28 %) Total support (100%) Payments based on area planted and animal numbers I 2003, ble melkeprodukter tilsvarende 190 millioner liter, eller 12 % of totalproduksjonen eksportert

9 ENE458 The Economics and Politics of Global Agriculture and Trade © Rolf Jens Brunstad Modellsimuleringer av norsk jordbruk fra Brunstad RJ, Gaasland I, Vårdal E (2005). European Review of Agricultural Economics