Birkebeinere, baglere og borgerkrig Bjørn Bandlien Høgskolen i Sørøst- Norge

Da jula var gått, tok dei [birkebeinane] på ferd frå Hamar og fór dit som guten var, og førte han og mora bort med seg til Litle-Hamar, og veik så deretter til Østerdalen og etla seg derifrå nord til Trondheim (…) På denne ferda sleit dei mykje vondt av styggever og frost og snø. Dei var stundom ute om nettene i skogar og audner. Ein kveld vart det så fælt ver at dei visste ikkje kvar dei fór. Da tok dei to som var dei beste skilauparane til å fare føre med guten; den eine heitte Torsten Skeivla og den andre Skjervald Skrukka. (…) Dei kom til nokre utløer, og der slo dei eld og laga ei lege åt guten. Det var eit vondt tilhelde, for det draiup over heile løa så snart som snøen bråna av elden. Dei fleste tykte da det var betre å vere ute enn inne. Det var ingen anna føde til guten enn snø, som dei smelta i munnen på han. Så har kloke menn sagt, at det slitet og den møda som birkebeinane hadde på denne ferda, attåt den faren dei ottast frå uvennene sine, før dei kom nord i Trondheim med kongssonen – det har vore mest likt den møda som Olav Tryggvason og Astrid, mor hans, hadde på ferdene sine, da dei rømde frå Noreg aust til Svitjod unna hardstyringa til Gunnhild kongemor og sønene hennes. (Sturla Tordsson, Håkon Håkonssons saga, kap. 3)

…uverdig ville det være å gi videre til etterslekten minnet om alle forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelse, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted. (Theodoricus, c. 1180) Relieff fra Hallvardskirken, Oslo. Nå satt inn i Domkirken, Oslo

Sem kirke, utenfor Tønsberg Harald Gille går på glødende plogjern, ca. 1127

Haugar, Tønsberg Magnus Sigurdsson blir gjeldet og blindet, 1135

Magnus Erlingssons kroning og salving, 1163 Nidarosdomen, mot oktogonen

Borgerkrigene, forklaringsmodeller Den gamle tronfølgeordningen Samkongedømmet skaper strid Kongemakt vs. aristokrati Landskapsmotsetninger Holmsen: godsdannelse skaper sosiale motsetninger Bagge: Godsmangel skaper kamp om kongedømmets ressurser (nye kongsmenn og Kirken får mye jord) kongsemner og lendmenn utnytter nettverk i maktkamper Orning: Konflikter var vanlige i det førstatlige samfunnet Ny kirkelig kongeideologi skaper et bilde av en kaotisk tid Balansen forrykkes av for sterke aktører (Erling Skakke) Press fra den danske kongemakten

Valdemar II Seier (dansk konge 1202–1241)

Pave Innocens III om kong Sverre Hva skal vi si om manndrap, innebrenning og horing, og om dette at dere våger å holde lag med slike som er bannlyst, da særskilt med Sverre, den bannlyste gudssvikeren, han som med sine gjerninger er en fiende av Gud og hans hellige? Vi tror at det med Guds tillatelse har hendt til straff for deres og alle nordmennenes synder at Sverres grufulle styre har kommet over dere. Forbered deg (Danmarks konge) til å støte ned dette monsteret som bare skåner de han ikke kan skade, (…) støtt de som forfølger en så grov urettferdighet, og gjør motstand mot de som følger ham, slik at denne Satans lem ikke lenger kan rase i Norges rike eller vekke mer forfølgelse i kirkene.

Da sa Nikolas: «Hvorfor går du ikke i land, Sverre? Vil du ikke slåss nå, din gudsfornekter? Du liker vel ikke så godt det som å rane og herje. Her skal jeg vise deg håndlinet mitt» – og så holdt han opp skjoldet – «her har jeg den mitra og stav som jeg skal bære på pavens bud, og det er stålhue og sverd. Disse selvsamme våpen skal jeg bære helt til du er drept eller drevet fra land og rike.» Birkebeinene falt ham i talen med rop og sa så: «Vi skulle ikke være lenge om å gå i land dersom det bare var slike som deg til å ta imot oss, din niding! Og de våpnene der skal du bære frem på dommedag!» Og noen sa så: «Ille kommer du til å bære slike våpen, det har du gjort før!» Kongen sa de skulle ikke kjeftes med ham. Men biskopen sa: «Birkebeinene sier alltid at jeg mangler mot. Gå nå du, Sverre, aleine i land og jeg skal gå mot deg, og så skal vi prøve hvem som hjelper best, apostelen Peter og den hellige Hallvard, eller det gautske kvinnfolket som du tror på!» Da svarte kong Sverre så at hans menn hørte det: «Om Nikolas og jeg kjempet, ville det bli sagt at det var bikkjer som sloss, for vi har ikke mot noen av oss.» Kongen lot sine menn ro seg bort.

Jeg er ikke skikket til å styre, jeg er en mann som har vokst opp i et utskjær langt fra andre land. Heller ikke har jeg vært mye ute blant folk før jeg kom her til landet, langt mindre har jeg greie på å føre en hær eller styrke land. Jeg duger ikke til noe, ukjent som jeg er for alle. (Sverres saga, kap. 8)

Sverre drømte at han så en utgammel med snøhvitt hår, med langt skjegg og vide klær, kom til ham. Den gamle mannen tok han i handa og reiste han opp og sa «Vær ikke redd du, bror, fred være med deg, for jeg er Samuel, Guds profet og jeg har ærende ifra Gud til deg.» Så tok den gamle mannen et horn ut av en skreppe som han bar over halsen, og han syntes det var salve i hornet. Mannen salvet hendene hans og sa: «Måtte hendene dine helliges og styrkes til strid imot uvennene og motmennene dine og til å styre mange folk!» Etterpå kysset han Sverre og tok høyre handa hans og sa til han: «Vær du modig og sterk, for Gud vil hjelpe deg.» (Sverres saga, kap. 10 )

«Prester narrer andre menns koner og døtre eller andre kvinnelige slektninger til samleie…Kirken, som burde ha ledet oss, har blitt blind.» (fra Sverres tale mot biskopene) «Det bannet og den forbannelsen som han [erkebiskop Eirik] vil ha på meg, har nå satt seg i øynene hans, så han er blind. De kan være i bann, som gjør bannsverk; men jeg er kongssønn og rettbåren til dette landet, og jeg slet mye vondt før jeg vant det (…) jeg vil ikke bryte den hellige kong Olavs lov for hans skyld.» (fra Sverres saga) «Et stort tidsskifte har gått for seg – nå står én mann for tre; en for konge, en for jarl og en for erkebiskop. Og den mannen, det er jeg. (…) Som mange vet, så har erkebiskop Øystein og mange andre prestefolk titt og ofte sagt, at alle de som var med kong Magnus i strid og verget landet hans og mistet livet, så skulle sjelene deres være i paradis før blodet var kaldt på jorda. Nå kan vi her glede oss for at så mange har blitt hellige. Så kan vi tenke oss hvor hellig Erling jarl må være, han som først fikk Magnus tatt til konge, mens han var barn, og siden har støttet og styrket makta hans hele tida fram til nå; nå må visselig forbønnen hans bli en stor hjelp hos Gud – om da ikke erkebispen har vært noe vennekjær i denne verdenen (…) Erling jarl, en lendmann, gjorde seg så djerv at han lot gi sønnen sin kongsnavn og slo i hjel kongssønner og kongsætter og dermed brøt kong Olavs lov.» (Sverres tale etter Erling Skakkes fall i 1179, fra Sverres saga)

På denne ferden (gjennom Värmland) døyet han (Sverre) mye strev og slit, det var mest som det blir fortalt om kongsbarn i sagn fra gamle dager, når de kommer ut for stemødres ondskap; for det var 6-7 dager i trekk at han fór vill i store, ukjente skoger, og på denne flakkingen hit og dit måtte han tåle både sult og kulde. (Sverres saga, kap. 7)