VED ARNE MELLA Norsk skoleledertenkning i kristent perspektiv

Det postmoderne samfunnet og skolen Fleksible økonomier – ny kompetanse Globaliseringens paradoks – nasjonal gjenreisning Døde sannheter – lokale planer og metoder Den bevegelige mosaikk – selvstyre, men uten makt? Det grenseløse selv – personlig identitetsbygging Trygge simulasjoner – styrte prosesser Komprimering i tid og rom - overflatiskhet Andy Hargreaves: Lærerarbeid og skolekultur (kap. 4)

Noen spørsmål til oss Satser vi på grunnleggende ferdigheter og generell kompetanse framfor visdom? Er kristen kulturarv en motsetning til globalisering? Hvorfor er kristen tro sann når alt annet (inkl. vitenskap) er usikkert? Hvordan kan barn og unge bygge en trygg identitet? Blir vår autonomi spist opp av ytre krav? Er også vi mer opptatt av utseende enn innhold? Har vi tid til etisk refleksjon?

Modernitet Postmodernitet Tro på teknologi og vitenskap Rasjonell tilnærming Utdanning for øko. vekst Hierarki og byråkrati Stabilitet Kollektiv identitet Utvikling bygd på tradisjoner Usikker, motstridende kunnskap Sosiologisk tilnærming Basis-kompetanse Flat, bevegelig struktur Raske endringer Individualisme Alt er like gyldig = likegyldig? Henger ikke skolen med i utviklingen?

Et konstruktivistisk læringssyn Tanken er ikke utgangspunkt for handlinger, heller en bevegelse fra handling til ord. Språket beskriver ikke virkeligheten, men skaper den. En forskyvning fra individ til kontekst. Læring er primært en sosial prosess som skjer i samhandling med andre (Vygotsky m.fl.).  Dette perspektivet må balanseres med andre læringssyn!

Identitetsdanning Identitet er ingen fast kjerne, men en sosial konstruksjon. Identitet er temporært, noe som hele tiden endres. Vår identitet formes av historiene vi forteller om oss selv. Det handler om å holde en fortelling i gang (Giddens). Deltakelse i ulike praksisfellesskap gir erfaringer som grunnlag for identitet (Wenger).  Er identitet en fast kjerne eller bare noe som utvikles?

Salme 139, « For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.»

Ulike forklaringsmodeller på ledelse Individualistisk perspektivVektlegger hvilke egenskaper eller ferdigheter enkeltpersoner har når man skal forklare hvorfor bestemte resultater oppnås i en organisasjon Strukturelt perspektivVektlegger ytre forhold som rammer, økonomi, ressurser og organisering som forklaring på resultatene Relasjonelt perspektivVektlegger hvordan ulike aktører opptrer i forhold til hverandre, og hvordan de påvirker og påvirkes av strukturene. Distribuert perspektivLedelse som aktivitet. Perspektivet flyttes fra det ledere gjør og tenker til å se på hvordan aktører utøver ledelse i samhandling med hverandre, ved hjelp av de ressursene som er til rådighet i bestemte kontekster Jorunn Møller, ILS

Karismatisk lederskap Er ledelse bare en relasjon eller aktivitet? Hvilke gaver ser vi etter hos ledere? Hva med ledelse som kall?

Romerne 12,6-8 «Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.»

«Tjenerledelse» lønner seg Utdanningsnytt En ny amerikansk studie viser at den beste lederen ikke nødvendigvis er den som står fremst og viser vei, men heller den som forsøker å være en tjener for sine medarbeidere. ‘Tjenerlederskap’ påvirker direkte bedriftens produksjon og forbedrer medarbeiders holdninger og atferd, heter det i fersk forskningsrapport.

Profeten Daniel som forbilde Bortført til Babylon og betrodd lederverv under flere, sekulære regenter Verdibevisst – «ville ikke gjøre seg uren med kongens mat og vin» Preget av visdom, innsikt og dømmekraft – «ti ganger visere enn alle åndemanere i hele riket» Personlig integritet – «vi finner ikke noe å anklage denne Daniel for» Fortsatte å be tre ganger om dagen, selv om han risikerte dødsstraff

Egen refleksjon Hva betyr den åndelige dimensjonen av ledelse på din skole? På hvilken måte gir Bibelen kritiske perspektiver til gjeldende ledelsestenkning? Hvilke forbilder på lederskap finner du i Bibelen?