Kan scoringsverktøy brukes som mål på vellykket behandling? Landskonferansen NSFLPS 22. mai 2008 Avd.sjef/avd.overlege Marit Bjartveit Krüger AVDELING FOR AKUTTPSYKIATRI

WHO: ”… en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære” Prof. Peter Hjort: ”Helse er overskudd til å møte hverdagens krav”

Stadsfysikus Fredrik Mellbye

FOKUS: høy faglig standard få skader og bivirkninger god tilgjengelighet og kontinuitet høy brukertilfredshet god ressursutnyttelse

Christian Krogh: Kampen for tilværelsen ( )

Risikofaktorer for psykisk lidelse  pasient med psykisk lidelse  behov for helsetjenester  aktiv fase/ rest-tilstand Tradisjonell forståelse bruk av (psykiske) helsetjenester Asle Nyman 2006

Adferd  lokalsamfunn  tilhørighet/integrasjon  antall i samme bolig Demografiske faktorer Sosioøkonomiske faktorer  inntekt  utdannelse  sosial status  ulykker/vold  rusmisbruk fluktuerende symptom stabile symptom Risikofaktorer epidemiologisk

De ulike dimensjoner av psykoselidelse  kronifisert / akutt  defekt-preg / symptomrikdom  primære / sekundære fenomen  rest-tilstand / aktiv fase Tradisjonell forståelse psykologiske tester rating scales Yves Lecrubier 1996

Posit i ve symptomer  upassende følelser  tankeforstyrrelser  bisarr adferd Disorganiseringsdimensjon Negative symptomer  neglisjering av egne behov  anhedoni  affektmatthet  hallusinasjoner  vrangforestillinger fluktuerende symptom stabile symptom De ulike dimensjoner av schizofreni

 depresjon  medikamentbivirkninger  institusjonalisering Sekundære negative symptom kan svekkes eller opphøre spontant De ulike dimensjoner av schizofreni

 affektmatthet  affektiv tilbaketrekning  svekket sosial tilknytningsevne  redusert engasjement  språkfattigdom  anhedoni Prodromalsyndrom for schizofreni svekker nære relasjoner

Expert Group: remisjon ved schizofreni  realitetsbrist  disorganisering  initiativløshet/ anhedoni  vrangforestillinger  hallusinasjoner  problem med å komme i gang med aktiviteter  katatoni  dysfori / akatisi negative symptomkriterier for bedring og SAPS, SANS, PANSS, BPRS (+)

Hvor skal behandlingen foregå i akuttfasen?  er pasienten til fare for andre?  er pasienten ikke i stand til å ivareta egne behov?  står pasienten i fare for å lide overlast?  er poliklinisk behandling ikke mulig? innleggelse i sykehus minst mulig tvang

Behandlingsstrategi ved schizofreni  Verifiser diagnosen  Begynn medikamentell behandling “duration of illness prior to neuroleptic medication may be one of the most important determinants of future relapse” Professor R.M. Murray, University of London

Respons som behandlingsmål?  Pasienten har klar symptomlette, men er fortsatt preget av symptomer  > 50% reduksjon i i symptomenes alvorlighetsgrad feks HAM-D/MADRS ved alvorlig depresjon Frank & al. Arch Gen Psychiatry 1991 MB Keller JAMA 2003

Remisjon ved schizofreni  symptomatisk remisjon: lite uttalte symptomer > 6 mndr til forskjell fra normalbefolkningen  syndromal remisjon: fravær av grense psykotiske symptomer > 6 mndr og ikke avvikende ihht til normalbefolkningen John Kane & al. 2005

Å måle remisjon ved schizofreni:  Forventninger om behandlingsresultat: ut over akutte krise?  GAF-F/GAF-S?  klinikerens erfaringer ihht psykososiale intervensjoner

Å måle remisjon ved schizofreni:  Forbedringer ved psykofarmakologisk behandling: remisjon som behandlingsmål  Behov for klinisk og forskningsbasert definisjon av remisjon

Hvorfor vektlegge remisjon?  Respons er ikke optimalt: sannsynlighet for tilbakefall videre utvikling av behandlingsresultat varig funksjonssvikt  økende vektlegging av langtids effekt psykososialt funksjonsnivå QoL