30.11.2004 Dekanskolen 1 Perspektiver ved dekanrollen. Knut Fægri Mat.-nat. Fakultet, UiO.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Styrings- og administrasjonsreglement og Forretningsorden for styringsorganer
IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen Høsten 2013.
Tillitsvalgte og administrasjon - roller og ansvar Børre Rognlien 15. Mars 2012.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Bymiljøavtalene – styring og organisering av oppfølging
Ot prp nr 79 ( ) - ny lov om universiteter og høyskoler 1 Lovens fellesbestemmelser (I) Lovens formål og virkeområde - Institusjonenes virksomhet.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Skolen – en kommunal virksomhet
Departementets styring og styrenes rolle
Oppgave- og rolledeling mellom instituttleder og kontorsjef Sett i en instituttleders perspektiv (Jarl Giske, BIO)
1 Rådet for studenter med funksjonshemming Opprettet
Evaluering av ledelses- og styringsstrukturen ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Innledning – hvorfor og hvordan evaluere? av dekanus Hans.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Styremøte IHR – Forslag til vedtak. Roller og ansvar Forslag til vedtak Med bakgrunn i saksutredningen anbefaler universitetsdirektøren følgende.
TAKK!. Hvorfor blir Lokal-Sentral innlemmet i IHR?
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Trondheim Helseklynge Intensjonsavtale om samarbeid 4 November 2008.
Dekanskolen UHR Profesjonalisering av dekanrollen Dekan Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
Miljøsertifisering Hvor står NØK NØK produserer og leverer bare miljøvennlig energi! Vi har internt høy fokus på HMS Kraftbransjen var (er) av enkelte.
EIERSKAP Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene Bent Aslak Brandtzæg, Terje Kili og Ailin.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand.
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
UHR. Dir skole 1 Samarbeid mellom faglig og administrativ ledelse på fakultetsnivå. Knut Fægri Mat.-nat. Fakultet, UiO.
KS si rolle som medlems- og interesse- organisasjon Arbeider for styrking av lokaldemokratiet og best mulige rammevilkår for kommunene Formidling av fakta-
Revidert programplan VRI Anja Gjærum Informasjonsmøte om VRI 22.april 2013.
Nettverk for virksomhetsstyring Risikostyring v/ Anette P. Simonsen, DFØ v/ Christine Vik, DFØ 17. Februar 2016.
Direktørens rolle ved universitet og høgskular. Høgskuledirektør Hans Jørgen Binningsbø UHR sin direktørskule 27. nov
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
KOMMUNAL PLANSTRATEGI – ERFARINGER. Pbl § 10 – 1 « […] Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling,
Hvordan balansere det formelle styret med det visjonære og aktive styret for å gi økt verdiskapning? Elbjørg Gui Standal, Handelshøyskolen BI.
Rektor-utfordringer Torunn Klemp Samfunnsoppdraget Rektors ulike roller Styreleder eller styrets sekretær Faglig leder Daglig leder.
FUGE-videreføring av UiBs satsing Hva gjorde vi i FUGE?
Arne Bugge Amundsen Samhandling mellom de tre øverste styringsnivåene Fremlegg til styreseminar 20/
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Samarbeid mellom faglig og administrativ ledelse
Krav til sikring av personopplysninger
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
Bærekraftig samfunnsutvikling
Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv ?
Rapport: Å ville utvikle skolen
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Arbeidsmiljø- undersøkelsen på NTNU 2014
Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet
Evaluering av ”Fritt Fram”
Økonomisk ramme for medisinutdanning nord i Trøndelag
Bærekraftig samfunnsutvikling
Struktur i høyere utdanning – SamarbeidArbeidsdelingKonsentrasjonSammenslåing Allmøte SVT 5 desember.
Utdanningskomiteen 19. mai
ILNs styreseminar 13. – 14. februar 2017
Erfaring med forskningssenter i regi av Forskningsrådet
Statssekretær Jens Revold
Samarbeid og medbestemmelse
Utfordringer til faglig ledelse i UH-sektoren
Administrativ organisasjonsstruktur
Strategi og Styring av informasjonsteknologi
Prosjekt digitalt læringsmiljø
Rammer for og organisering av eForvaltningen
EIERSKAP politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
UNINETT mot 2020 Forskningsnett ligger fast som basis. Forrige strategi ledet til eCampus. eCampus henter tjenester i skyen, hvordan forholde oss til skytjenester.
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Nytt studieutvalg ved HF (2016-høst vår)
Avdeling for fagstøtte
Evalueringssystemet ved MN-fakultetet
Studieledernettverket 15. februar 2019
Digitaliseringsprogram for administrative tjenester
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Utskrift av presentasjonen:

Dekanskolen 1 Perspektiver ved dekanrollen. Knut Fægri Mat.-nat. Fakultet, UiO.

Dekanskolen 2 Ledertype: Goat or Hero?

Dekanskolen 3 Kravspec I. Dekanen er fakultetets øverste leder og leder fakultetets virksomhet innenfor rammer satt av universitetsstyret og instrukser fra rektor og universitetsdirektøren og gjennom vedtak fattet i fakultetsstyret. Dekanen har overordnet ansvar og myndighet med hensyn til alle oppgaver som ikke eksplisitt er tillagt fakultetsstyret eller et annet organ, og har generell fullmakt til å avgjøre løpende enkeltsaker..

Dekanskolen 4 Kravspec II.  Leder av fakultetsstyret => saksframlegg, iverksette  Representerer fakultetet => utadrettet nettverksbygging, informasjon og kontakt med eksterne partnere.  Ivaretar forholdet til tjenestemannsorganisasjonene og studentenes organer.  Direkte linjeansvar for prodekan(er), fakultetsdirektør og instituttledere, delegerer myndighet til disse.  Dekanen kan pålegges oppgaver for UiO som institusjon Internasjonalt anerkjent forsker med professorkompetanse.

Dekanskolen 5 Kravspec III 1) Relevant erfaring / kompetanse innen personalledelse og administrasjon  organisasjonsutvikling  medarbeiderutvikling  delegering/prioritering  kommunikasjon, samarbeid, lagbygging og integrering  budsjettplanlegging, oppfølging, tilsyn og kontroll med bruk av ressurser og økonomirapportering  kjennskap til HMS-spørsmål og relevant lov- og avtaleverk

Dekanskolen 6 Kravspec IV 2) Relevant erfaring / kompetanse innen politisk og strategisk ledelse av forskningsvirksomhet som innebærer bl.a.:  tilrettelegging av optimale rammevilkår for forskning  å fremme tverrfaglig og internasjonalt forskningssamarbeid  å fremme kvalitet og produktivitet i forskningen gjennom å motivere og stimulere medarbeidere  profilering og markedsføring av fagområdet og virksomheten  prioritering og realisering av faglige mål

Dekanskolen 7 Kravspec V. 3) Relevant erfaring og kompetanse innen politisk og strategisk ledelse av undervisningsvirksomhet som innebærer bl.a.:  tilrettelegging av optimale rammevilkår for undervisning, også materielt  å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid om undervisningsspørsmål  å formulere og realisere kunnskaps- og pedagogiske mål, og kvantitative mål (produksjon av studiepoeng)  å stimulere til videreutvikling og kvalitet i studieopplegg, undervisning og veiledning

Dekanskolen 8 Eksisterer dekanen?

Dekanskolen 9 Standardfakultetet?  Tilsatt eller valgt  Enhetlig ledelse eller Todelt ledelse  Styreleder, Styremedlem eller Daglig leder  Forskningstungt eller Undervisningsrettet  Strategisk styre eller Driftsstyre

Dekanskolen 10 Hva er felles? ”Between a rock and a hard place”  Lojalitet oppover Styring nedover  Lojalitet nedover ”Kamp” oppover Balansen mellom lakei og villmann

Dekanskolen 11 Funksjoner  Faglig ledelse  Forvaltning Bare dekanen kan gi faglig ledelse! Hva vil DU som dekan? ”Ta makten og bruk den”

Dekanskolen 12 Faglig ledelse ”Tekniske” grep  Inspirere  Vurdere  Prioritere  Kommandere  Dimensjonere  Osv………

Dekanskolen 13 Navigare necesse est Hvor skal vi?  Strategi (egen og andres)  Pålegg og instrukser  Reglementer Vaktmester, bokholder eller hærfører? ”The Red Queen Syndrome”

Dekanskolen 14 Strategiprosesser  Det viktigste element i faglig ledelse?  Gjennomførbare og realistiske  Fleksible  Etterprøvbare  Forankres i organisasjonen Tradisjonelt har strategiprosesser vært uglesett av de ”ekte” akademikere. Hvorfor?

Dekanskolen 15 Forankring  Bygge på det som er anerkjent bra (men det må være rom for nytenking)  Evaluering – egenevaluering  Det som ”er” mot det som ”bør være” Selvoppholdelsesdrift er et akademisk utvalgskriterium Hvis alle frihetsgrader skal ivaretas blir det ingen fremdrift

Dekanskolen 16 Gjennomføring  Styring av kunnskapsbedrifter  Vedtak som oppfordring til debattreprise  Faglig status  Pisk eller gulrot?  Informer, informer, informer,….  Vær tydelig!

Dekanskolen 17 Verktøy og virkemidler  Budsjett  Stillinger, arealer og utstyr  Personalpolitikk, sosiale belønninger  Personlig påvirkning  Vær raus med ros (når den er fortjent) Hvordan styre de store forskningsentrepenørene i en tid med økende krav til inntjening?

Dekanskolen 18 Forvaltning  Det er umulig å lede uten et solid grunnlag i forvaltning  ”The devil is in the details”  Skjeletter i skapene  Internkontroll og HMS Når det smeller, er det for sent å angre!

Dekanskolen 19 Administrativ støtte  Administrasjon er et eget felt  Det er stor forskjell mellom den kompetente amatør og den dyktige proff  Det investeres for lite i god administrasjon i U&H sektoren (kvalitet koster penger og omsorg)  Intet organ blir bedre enn de saksfremleggene administrasjonen produserer  Samspillet med administrasjonen avgjør om en dekan lykkes (nødv. betingelse)

Dekanskolen 20 Ledelse utad  Vertikal strekk (spagaten)  Dekankollegiet – uformelt(?) men viktig  Kamparena eller samarbeidsorgan?  Dekanen har også et ansvar for det institusjonelle fellesskap  Hvis ikke dekankollegiet kan ta overord- nete grep mister det legitimitet

Dekanskolen 21 Dekanpsykologi  Det er ensomt på toppen (og det blåser)  Gjensidig støtte i dekankollegiet  Fellesskap i fakultetsledelsen (prodekaner og fak.dir.)  Forskerrollen – et faglig fristed? Dekanen må være en miljøskaper

Dekanskolen 22 Vern om dekanen  Institusjonsledelse og ”Smultringmodellen”  Superdekaner og Nei-menn  Hvem eier egentlig problemet?  Hvor tilgjengelig har du råd til å være?  Må du absolutt lese alt?  Skap rom for strategisk tenking

Dekanskolen 23 Tre råd  Vit hva du vil og formuler det klart!  Bygg nettverk og stell godt med det (og dine venner)!  Ta vare på deg selv, skap fristeder både i rom og tid!

Dekanskolen 24 Et tredje valg?

Dekanskolen 25 Lykke til