Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv ?

Presentasjon om: "Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv ?
«Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling ?» Underspørsmål: Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv ?

2 Fokus på etikk Sikre følgende prinsipper:
I. Rettssikkerhet og likebehandling Transparens: møteoffentlighet, postlister, meroffentlighet Klagerett i hht lovverket Dokumentasjon delegerte saker (sak-/arkivsystemet) Rapportering: Klagenemndene orienteres om klager på adm vedtak etter særlovgivning, rapporteringsordning for politiske vedtak som krever oppfølging og øk- og tjenesterapportering

3 Fokus på etikk, forts. II. Upartiskhet og integritet i saksbe-handlingen Høy bevissthet (holdning) om habilitet både i administrasjonen og blant politikerne: Unngå/begrense dobbeltroller (eks. kommune-styremedlem/styremedlem i selskaper) kjenne reglene stille spørsmålet drøfte spørsmålet konkludere

4 Internkontroll, Kl § 23.2 Kriterier: Klar ansvarsdeling og delegering
Kontroll gjennom organisering av tjenester Kontroll gjennom utforming av rutiner for styring og rapportering Elektroniske systemer for å sikre effektiv oppfølging av avvik mm Oppfølging av politiske vedtak, lover og forskrifter og egne regler og rutiner Saker er forsvarlig utredet, prinsipp om fullført saksbehandling følges opp

5 Hva krever dette av oss ? Kompetente ansatte som anvender forskjellig type kompetanse: Fagkompetanse Saksbehandlerkompetanse Lederkompetanse Digital kompetanse Solid opplæring av nyansatte og videreutvikling av alle ansatte Kapasitet til å utvikle systemer for styring og rapportering inkl kontinuerlig oppfølging (forbedringsarbeid) Klare prosedyrer, objektive kriterier f.eks. innkjøpsordninger

6 Hva krever dette av oss, forts ?
Helhetlig elektronisk løsning – «henger sammen», ett effektivt system ! Kompetente folkevalgte som har god rolleforståelse Folkevalgte med god digital kompetanse Melde inhabilitet «uten ugrunnet opphold» Høy bevissthet om etiske problemstillinger (folkevalgte og ansatte) Åpenhet: Tilrettelegging for varsling og ytringsfrihet nedenfra, sikring av en godt fungerende egenkontroll ovenfra

7 Hva krever dette av oss, forts ?
Likebehandling innbyggere og næringsliv ? Rolle overfor «ordinære» innbyggere: Tjenesteleverandør og myndighetsutøver Rolle overfor næringslivet: Myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Behov for særskilte retningslinjer for forholdet mellom lokalpolitikere/administrasjon og utbyggere for å forebygge korrupsjon

8 «Hvordan sikrer kommunen at IKS’er og interk samarbeid er underlagt politisk styring ?»
Underspørsmål: «Hvordan sikrer kommunen at oppgaver som løses i samarbeid med andre blir en del av kommunens helhetlige budsjettprosess ?»

9 I. Interkommunale selskap (12 AS’er og 4 IKS’er)
Eierskapspolitikk, strategier for oppfølging: Et synlig og tydelig eierskap (unike strategier for ulike selskap) Et ryddig og profesjonelt eierskap (mange bransjer) Et samordnet og forutsigbart eierskap (flere eiere) Sikre at styrene tar samfunnsansvar (etikk, miljø..) En kritisk vurdering av enkelte av kommunens eierposisjoner Overordnede styringssignaler: Sikre tilstrekkelig forankring i KST/FSK (ref tidsaspektet)

10 Interk. Selskap, forts Selskapenes tilrettelegging for optimal eierstyring: Ryddighet, bl.a. dokumenter til møter sendes til rett tid Hensiktsmessig nivå på informasjon: Grunnlag for å stille de riktige spørsmålene Vedtekter, instrukser, styringsdokumenter Gode nøkkeltall (antall, kvalitet) for å se «The big picture» Aksjonæravtaler der mange eiere

11 Interk. selskap, forts. Hyppigere politisk behandling av eierskapspolitikk og –melding Høy grad av bevissthet ved valg av styrerepresentanter – Hvilken kompetanse trenger selskapet for å gjøre best mulig jobb for eierne?

12 Interk. samarbeidsordninger
Forskjellige varianter, forskjellige utfordringer: § 28 1b: Administrativt vertskommunesamarbeid (8 stykker) § 27-samarbeid – eget styre (4 stykker) Samarbeid ved kjøp av tjenester Prosjekt-/planarbeid Nettverk

13 Interk samarbeid, forts
NB: Det samarbeides i stadig større grad om kommunal forvaltning og kjerneoppgaver. Begrunnelser for samarbeid: Gevinstrealisering (stordriftsfordeler) Større fagmiljø for å løse samfunnsoppgaver Større fagmiljø for å redusere sårbarhet Større fagmiljø for å sikre rekruttering Sentrale føringer, eks samhandlingsreformen

14 Interk. samarbeid, forts
Utfordringer der vi må ha strategier for å redusere negative konsekvenser: Transaksjonskostnader (personalressurser) Fra direkte til indirekte styring og kontroll av tjenesteproduksjon og forvaltning: NB: Gode avtaler og styringssystem (kvalitet og øk) X antall rådmenn innstiller budsjett overfor sine respektive politiske organ, tyngre å endre enn budsjettet for tradisjonelt organiserte tjenester. Spesielt utfordrende der eget styre for samarbeidet (§ 27)

15 Interk. samarbeid, forts
Utfordringer der vi må ha strategier for å redusere negative konsekvenser, forts: Vanskelig å holde oversikten (mange ordninger) for politikere og innbyggere «Nest-beste praksis»: Kompromisser ?