Kvinnesyn i bibelen og i kirkehistorien Hva er egentlig kvinnesynet i kristendommen?

Kompetansemål drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og utenfor Europa Påstand: «De første kristne kirker utfordret den patriarkalske samfunnsstrukturen ved at kvinner og menn ble ansett som likeverdige og ved at kvinnene kunne ha en framtredende posisjon i menigheten.»

Alle er like for Gud ”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.” Paulus brev til Galaterne 3:28 Alle mennesker har like stor verdi

Kvinner i GT Eva, Deborah, Rut, Ester, Jesabel, Rahab, Batseba Finn ut hvordan hver av disse kvinnene blir framstilt. Hvem framstilles med positive- og hvem framstilles med negative egenskaper? Begrunn hvorfor! Tror du noen av de verdiene Rut og Ester representerer, kan oppfattes negativt av moderne, vestlige mennesker? Hvorfor tror du kvinnene Tamar, Rahab og Urias hustru nevnes i ættelista til Jesus i Matteus 1?

Jesus i møte med kvinner Johannes evangelium 4:3ff Tre kontroverser Samaritanerne Snakket med en kvinne - Kvinne av det ”tvilsomme” slaget. Johannes evangelium 8:3ff Hva sier historien om synet på kvinner i det jødiske samfunn på Jesu tid? Hvor er mannen? Må det ikke ha vært en mann også som ble avslørt? - Hvorfor går alle bort? - Hvilke holdninger representerer Jesus?

Kvinnenes sentrale plass ved evangeliets utbredelse Mange kvinner fulgte Jesus (Luk 8:1-3) De første som så Jesus etter oppstandelsen, var kvinner (Matt 28:1ff) Ifølge Acta var kvinner sentrale i Paulus misjon: Lydia som var den første troende i Makedonia (Acta 16:14ff), og Priska (Acta 18:2,18,26 ) Priska nevnes også hos Paulus (Rom 16:3; 1Kor 16:9; 2Tim 4:19) Paulus nevner også andre sentrale kvinner i sin misjonsvirksomhet, som Føbe (Rom 16:1), Kloe (1Kor 1:11) og Nymfa (Kol 4:25)

To tekster som har dannet grunnlag for kvinneundertrykkelse i kirkehistorien ”Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.” 1 Kor 14:32-34 ”En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. For Adam ble skapt først og så Eva. Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet.” 1Tim 2:11-15

To løsningsforslag til forståelsen av 1 Kor 14:32-34 i lys av de andre bibeltekstene 1. Dette er ikke skrevet av Paulus, men er senere tillegg. 2. Dette må ses i lys av konteksten og som praktisk veiledning. (Forsøk på å harmonisere) Det Paulus advarte mot, var unødvendig ”babling” (som i en ”syforening”), som ikke ble tillat fordi det forstyrret. Må ses i sammenheng med at de gifte kvinnene, som sjeldent var ute av hjemmet, hadde sosiale behov og derfor kunne ”bable” mye. At kvinnene var mindre aktive i det offentlige liv, gjorde at de manglet en del kunnskap. Noe som gjorde at de også hadde mange spørsmål – noe som kunne virke forstyrrende. Kommentaren må altså anses som praktiske utfordringer knyttet til de kristnes samlinger, og ikke som kvinnediskriminerende.

Noen løsningsforslag til forståelsen av 1Tim 2:11-15 i lys av de andre bibeltekstene 1. Brevet er ikke skrevet av Paulus 2. Må ses i lys av konteksten (Forsøk på å harmonisere) Det er her snakk om gifte kvinner som ikke kunne ha en posisjon i menigheten som var høyere enn sin ektemann. Ugifte kvinner kunne ha sentrale roller i menigheten, men også de var underordnet mannlige ledere. Dette forklarer seg selv ved at du aldri ser at kvinner hadde de høyeste posisjonene i menighetene, men alltid var underordnet mannlige apostler. - Dette må anses som en praktisk løsning for å unngå unødvendige konflikter i menighetene – i lys av den patriarkalske kultursfæren menigheten vokste fram i.

Et paradoks På 1800-1900-tallet var det vanskelig for kvinner å slippe til som talere og ledere i norske menigheter og kristne organisasjoner – så vel ”statskirke” som ”frie menigheter/organisasjoner” – fordi det ble hevdet at det var å gå imot ”Guds ord”. På denne tiden ble mange kvinner sendt ut som misjonærer i ”den tredje verden”, der de ble ledere for store menigheter bestående av både menn og kvinner. Hvorfor kunne kvinner være ledere i ”den tredje verden” og ikke i Norge? Var ikke ”Guds ord” om mannlige ledere like viktig der?