Statsbudsjettet 2008 Oslo 10.oktober 2007 Rune Bye KS.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
TBU Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2010 Foreløpig rapport fra TBU, 19. februar 2010.
Advertisements

Regjeringens tiltakspakke Drammen kommunes oppfølging.
Økonomiseminar med bystyret 15. mai Hvordan går Bergen fra 102 til 91,6 prosent? Skatteinntektene før statens inntektsutjevning: 102 pst. av landsgjennomsnittet.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag 1 Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett 2006 og gjetninger om.
Levanger kommune Budsjett 2005 Presentasjon av regjeringens forslag til statsbudsjettet og status for arbeidet pr
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009.
1 Kommuneproposisjonen Kommunal- og regionaldepartementet 2 Revidert nasjonalbudsjett 2010 Lønnsveksten nedjustert til 3¼ pst. Økte energipriser.
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Kommuneproposisjonen 2013 RNB 2012 Onsdag 9. mai 2012.
En kommune i endring. Netto driftsresultat Netto lånegjeld.
RNB 2011/Kommuneproposisjonen 2012
Budsjettsituasjonen i landets kommuner. 2 Konsekvenser av statsbudsjettet – rådmennenes forslag til budsjetter i kommunene  Et utvalg(68) av kommunenes.
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Statsbudsjettet 2010 Avdelingsdirektør Joar Nybo 19. oktober 2009.
Statsbudsjettet 2007 Direktørmøte 12. oktober 2006 Strategidirektør Bård Øistensen.
Nye utfordringer i ei økonomisk nedgangstid Strategikonferanse 2009, Os Rune Bye, Fagsjef kommuneøkonomi.
Utfordringer i en økonomisk nedgangstid…. Bjørn Gudbjørgsrud,
Utfordringer for kommunesektoren
Statsbudsjettet 2008 Landsstyret 18.oktober 2007.
Kommunal- og regionaldepartementet 1 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Levanger kommune rådmannen Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop’en - Ola Stene Formannskapet 1 Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop’en Formannskapet.
RNB 2011/Kommuneproposisjonen 2012 Høring kommunal- og regionalkomiteen 24. mai 2011.
Statsbudsjettet 2009 – og virkninger for Drammen kommune.
1 Kommuneproposisjonen 2006 – Levanger formannskap Kommuneproposisjonen 2006 Utdrag av departementets presentasjon for fylkesmennene Noen tabeller.
Formannskapet/administrasjonsutvalget
Levanger kommune Budsjett 2004 Regjeringens forslag til Statsbudsjettet.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Felles innsats gir resultater Barnehagekonferanse 23. oktober 2006
RNB 2010/Kommuneproposisjonen Moderat økonomisk vekst framover, men usikkerhet om vekstutsiktene for Europa.
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 5/10-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet 2008.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – møte med FAU-ledere Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett.
Rådmannens forslag til økonomiplan
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Budsjettundersøkelse 2015 – rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014.
Kommentar til statsbudsjettet kommuneopplegget.
RNB-Kommuneprop 2011 Rune Bye KS. Moderat økonomisk vekst framover, men usikkerhet om vekstutsiktene for Europa.
1 Statsbudsjettet Regjeringen legger til grunn optimistiske forutsetninger for internasjonal økonomi.
Kommuneproposisjonen 2005 Høring Stortingets kommunalkomite
1 Statsråd Erna Solberg Solstrand Hotel 28. oktober 2004 Framtidens kommuner i møte med innbyggerne.
Norsk økonomi og utfordringer for kommunesektoren ASSS-møte Tromsø, 16. september 2010.
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 11/5-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
Statsbudsjettet 2011 – KS vurderinger Utfordringer for kommunene.
1 Statsbudsjettet 2011 Adm dir Sigrun Vågeng Bodø
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Kommuneproposisjonen Konsekvenser for Troms fylkeskommune Økonomisjef Berit Koht.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: Økonomiske rammebetingelser LØRENSKOG KOMMUNE 11.JUNI 2014 STRATEGISEMINAR.
Den norske tannlegeforening Lønnsoppgjøret 2009 Forhandlingssjef John frammer.
Forslag til statsbudsjett Budsjettmøter - med formannskapet og komiteer, strategisk ledelse, enhetsledere og økonomienheten Strategisk ledelse.
1 Budsjettforslag 2009 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Pressekonferanse 11.november.
Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene.
Demografikostnader Skaun kommune ( )
Demografikostnader Luster kommune ( )
Statsbudsjettet 2018 Bjørnar Laabak Trondheim, 12. oktober 2017.
Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Paul Chaffey Bø, 13. oktober 2017.
Statsbudsjettet for 2018 – fra KMDs budsjettproposisjon til Prop
Rådmannens forslag: HANDLINGSPLAN Budsjett 2018
Statsbudsjett 2011 Med prognose for FSG, 25. oktober 2010
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2008
Rådmannens forslag: HANDLINGSPLAN Budsjett 2019
Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Lav rente – en gjeldsfelle
Budsjett 2014 Økonomiplan Kommunestyret 23. Oktober 2013
Økonomiplan Seniorrådet Levanger 3. juli 2019
Utskrift av presentasjonen:

Statsbudsjettet 2008 Oslo 10.oktober 2007 Rune Bye KS

KS Norsk økonomi på høygir! Inne i det fjerde året med klar konjunkturoppgang Sterkeste vekst på 40 år for privat sektor utenom oljevirksomheten Sterkeste sysselsettingsvekst på minst 75 år – eller kanskje 130! Ikke lavere arbeidsledighet siden 1987 Mangel på arbeidskraft, trass i økt yrkesdeltaking og stor arbeidsinnvandring

KS Arbeidsmarkedet har strammet seg til, fører til økt pris- og lønnsvekst

KS Sterk vekst i privat sektor, mens det for offentlig sektor holdes igjen

KS Offentlige utgiftsvekst holdes nede, fordi renter og skatter ikke bremser nok

KS Statsbudsjettet 2008 Endringer for kommunesektoren i 2007 Skatteinntektene oppjusteres med 2,2 mrd kr –1,88 mrd på kommunene –0,32 mrd på fylkeskommunene Høyere prisvekst på investeringer fører til –økt kommunal prisvekst med 0,2% til 3,8% i forhold til RNB –øker isolert reelt sett utgiftene med 500 mill. kr Kommunene får ikke videreført skatteveksten, men beholder kostnadsøkningen fra 2007

KS Prisveksten for kommunene har vært kraftig undervurdert de siste årene Deflatoren for 2006 –ble undervurdert med 1,1 pp = 2 ½ mrd kr Deflatoren for 2007 –NB2008: under- vurdert med 0,3 pp = 0,6 mrd kr –SSB: undervurdert med 1 pp = 2 mrd kr Deflatoren for 2008 –NB 2008 ligger igjen klart lavere enn SSB FINSSBFINSSB Lønnsvekst4,85,15,05,4 Deflator3,84,54,24,9

KS Demografikostnadene undervurdert med 1,6 mrd kr i statsbudsjettene siste tre år

KS Økte pensjonspremier 2007 Økningen skjer på grunn av –trygdeoppgjør (G-vekst) på 6,23 pst –høy lønnsvekst Premiene øker med over 7 pst i 2007 –må tilbake til for å finne tilsvarende høye nominelle pensjonspremier –økt G utover lønnsveksten gir isolert en vekst i reguleringspremien på ca 1 mrd kr Det er kommuner med kommunale kasser og kommuner i enkelte livselskaper som får den største premieøkningen Større avvik mellom premie og kostnad i 2007 –større likviditetsbelastning i 2007 –effekten dempes noe av at utviklingen i Statens pensjonskasse har motsatt virkning –kommuner som fører pensjonskostnaden over ett år må ta hele belastningen i 2008 Det blir også økte pensjonspremier i 2008 –endringer i forutsetninger om levealder –hovedoppgjør

KS Merskattevekst motsvares av utgiftsøkninger Sterk merskattevekst for både 2006 og 2007, men også sterk mervekst i kostnadene –demografi –priser og lønninger –pensjon og renter I Nasjonalbudsjettet er merskatteveksten i 2007 noe sterkere enn utgiftsøkningen inklusiv demografi. Med SSB sitt anslag for deflatoren er utgiftsøkningene og merskatteveksten like store Både merutgiftene og merinntektene drives i stor grad av høykonjunkturen Merutgiftene er permanente, men merinntektene er i utgangspunktet midlertidige

KS Statsbudsjettet om 2008 Regjeringens opplegg –realvekst i frie inntekter på 1,5 mrd kroner og samlet realvekst på 6,2 mrd kr (ift RNB) –styrke finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med om lag 500 mill.; ”frigjør” et tilsvarende beløp av de frie inntektene –legge til rette for flere barnehageplasser –legge til rette for et styrket pleie- og omsorgstilbud i kommunene Men det er enda et stykke igjen –til å innfri de høye ambisjonene som er flagget –og ta igjen vedlikeholdsetterslepet

KS Sterk økning i de områder som staten prioriterer Samlet reell økning på 6,2 mrd kr Mrd kr Realvekst i samlet inntekt6,2 Realvekst i frie inntekter1,5 Økt timetall i grunnskolen0,3 Øremerkede beløp4,4

KS Øremerkede inntekter skal dekke Mrd kr Øremerkede beløp4,40 Barnehager (2,7 mrd ift saldert budsjett 2007)2,40 Ressurskrevende tjenester0,65 Psykiatri0,40 Rentekompensasjon skole/kirke0,25 Rentekompensasjon inv.tilsk. sykehjem/omsorgsbol.0,25 NAV – Kvalifiseringsprogrammet0,18 Diverse0,27

KS Økte frie inntekter skal dekke Mrd kroner Flere eldre og skoleelever (demografi ifølge TBU)1,54 Del av 2000 nye årsverk i pleie og omsorg0,40 NAV oppstartkostnader0,10 Råd for funksjonshemmede0,05 - Frigitte midler, ressurskrevende tjenester-0,50 Sum1,59 Realvekst frie inntekter – Nto.spesifiserte utgiftsbehov +/- 0 KS mener det i tillegg må tas hensyn til (anslagsvise beløp) For lavt løpende vedlikehold1 Behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslep på 40 mrd2

KS Et skippertak hjelper, men er ikke til å leve på i lengden De to kurvene viser anslag på regnskap i RNB07 og i NB08, der skatteanslaget for 2007 er oppjustert Ser vi oss tilbake: Veksten i frie inntekter kom i 2006, ingen vekst etter det Slo ut i sterk forbedring av netto driftsresultat i fjor Aktivitetsvekst etter 2006 går på bekostning av driftsresultatet

KS Netto driftsresultat er godt, men vil falle framover 2005 og 2006 dekker opp for svake 2003 og 2004 Men hva med etterslepet fra tidligere år?

KS NAV-reformen Totalt 250 mill. kr til kommunene for etableringskostnader for NAV-kontorer i 2008 (økning på 100 mill. kr fra 2007) Ligger i inntektssystemet, fordelt etter hovednøkkelen Skal hovedsaklig dekke utgifter knyttet til å etablere minimumsløsningen for kommunal deltagelse i NAV-kontoret tilpasning av IKT-systemer utgifter til kontoretablering kompetanseutvikling Nye NAV-kontorer i 140 nye kommuner i 2008

KS NAV - Kvalifiseringsprogrammet Skal dekke merkostnader for kommunene knyttet til kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden Total bevilgning på 230 mill kr. –økning på 180 mill kr i 2008 –midlene fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet Usikkerhet knyttet til beregningene av kostnadene

KS Momskompensasjonsordning Refusjon for investeringsmoms skal fra 2009 føres i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet: –Det blir ryddigere ved at investeringsaktivitet ikke påvirker driftsresultatet –Det vil imidlertid isolert sett føre til reduserte driftsinntekter og lavere netto driftsresultat –Det legges opp til en overgangsperiode på 5 år hvor det kan budsjetteres med underskudd –Investeringsmoms i 2006 var på om lag 4 mrd. kr –Nødvendige endringer i Kommuneloven tas opp i høring fra KRD senere i høst

KS Tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester Positive endringer for ressurskrevende tjenester –økt statlig egenandel fra 70% til flat sats på 85 % –avlaster kommunene med 500 mill kr Mer forutsigbart for kommunene –inntektsføring samme år –lik sats per bruker over innslagspunktet på

KS Ressurskrevende tjenester – overgangsregler for 2008 Kommunene skal i 2008 inntektsføre tilskudd som er knyttet til utgiftene i 2008, men først utbetales fra staten i 2009 I tillegg vil kommunene i 2008 få utbetalt tilskudd fra staten for utgifter som er knyttet til Utbetalinger fra staten i 2008 skal i sin helhet føres på egen konto i balansen. (ref høring om likviditetsreserven). Kommer i eget rundskriv i løpet av høsten.

KS Nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Fylkesmennene skal prioritere hvilke kommuner som får tilskudd - innen hver av de 5 husbankregionene Kommunal egenandel blir på gjennomsnittlig på 75 pst av investeringskostnadene Kommunene får økte driftskostnader på sikt - og det må følges opp av en realvekst i de frie inntektene

KS Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Vært en stor satsing på over 6 mrd. kr over 10 år. Herav: –2,8 mrd. kr til kommunale tjenester –2,6 mrd. kr til spesialisthelsetjenester/sykehus 0,9 mrd. kr i 2008, det siste året i OP: –0,43 mrd. kr til kommunene –0,39 mrd. kr til spesialisthelsetjenester/sykehus = Bevilgningene er i mål - en viss prioritering av kommunene Økt boligbehov på minst 2800 boliger skal løses ved nytt investeringstilskudd for sykehjem/omsorgsboliger Etter 2009: Videreføring av stimuleringstiltak for å styrke kompetansen og kvalitetsutvikling i tjenestene

KS Full barnehagedekning i 2008? Investeringstilskuddet videreføres uendret –KS mener det er uheldig at tilskuddet ikke har økt siden innføringen i 2003 –stor kostnadsvariasjon mellom kommunene Redusert foreldreandel –dagens maksimalpris på kr pr mnd videreføres nominelt i 2008 –manglende prisjustering kompenseres via det øremerkede driftstilskuddet Rett til barnehageplass og rammefinansiering av barnehagene kommer når målet om full dekning er nådd

KS Gratis læremidler i videregående Gratis læremidler i Vg3 i 2008 og Vg1 i 2009 –dekkes gjennom 211 mill. kr i fylkeskommunenes rammetilskudd –beløpet er lavere enn i 2007 og 2009 Alle voksne gis rett til videregående opplæring –finansieres ved 20 mill. kr i fylkeskommunenes rammer

KS Grunnskolen: Flere timer og frukt Timetallet på barnetrinnet (1.- 4.årstrinn) –økes med 5 uketimer à 60 minutter –betyr en økning i rammetilskuddet på 270 mill. kr –KS anslår at dette kan bety omlag 1000 nye årsverk i grunnskolen Frukt og grønt for alle ungdomsskoleelever og alle elever i kombinerte skoler (1.-10.årstrinn) videreføres –helårseffekten er 208 mill. kr –i 2008 vil derfor ytterlige 116 millioner kr. bli lagt inn i rammetilskuddet Strategi for kompetanseutvikling for årene videreføres også med 375 mill. kr –65 pst til kommunene og 35 pst til fylkeskommunene –individvurdering i skolen og kompetanseutvikling for ansatte i fag- og yrkesopplæringa skal prioriteres

KS Oppsummering Sterk vekst i norsk økonomi, men ikke i kommunene Kommunesektoren 2008 –Sterk økning i statlige prioriterte områder – særlig barnehagene –Økning i frie inntekter i 2008 i forhold til RNB, men i nedre halvdel av det varslede intervallet –Nedgang i frie inntekter i forhold til regnskap må gi en sterkere vekst i de frie inntektene om: –Etterslepet på vedlikehold skal tas igjen –Forventningene i Soria-Moria erklæringen skal innfris

KS Integreringstilskuddet prisjusteres fra kr til –Beregningsutvalget har vist at kommunenes gjennomsnittlige utgifter er kr pr person de første 5 årene –Integreringstilskuddet er dermed ca for lavt, og kommunene får ikke full kompensasjon for økte utgifter som følge av introduksjonsloven Nytt basistilskudd på kr til alle kommuner med deltakere til norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Per capita-tilskuddet prisjusteres –KS mener det fortsatt vil bli store utfordringer for å tilrettelegge norskundervisning i mange kommuner, fordi basistilskuddet er for lavt for mange kommuner per capita tilskuddet er for lavt tilskuddet fordeles ennå over 5, ikke 3 år, slik KS har krevd –skal foretas en helhetlig vurdering av ordningen i 2008 Flyktninger

KS Økt kommunal egenandel til barnevern 12 prosent økning i kommunenes egenandel til institusjoner. Andre statlige tiltak økes ikke i pris Fortsatt fokus på å vri tiltakene fra institusjoner til fosterhjem og hjemmebaserte tiltak. KS fornøyd med at det blir etablert en tvisteordning i saker mellom stat og kommune