Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er ledet av FNs generalsekretær (velges for 5 år), står for den daglige driften av organisasjonen og forbereder saker for Sikkerhetsrådet og Hovedforsamlingen. Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) samordner mye av FNs innsats når det gjelder menneskerettigheter, internasjonale miljøproblemer og bekjempelse av fattigdom. Den internasjonale domstolen i Haag behandler tvister som er knyttet til folkeretten, det internasjonale regelverket mellom stater. Domstolen består av 15 dommere som blir valgt av Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet for en periode på ni år.

Generalforsamlingen Alle medlemsstatene er representert, og alle har én stemme. Vanligvis blir beslutninger truffet med simpelt flertall, men i viktige saker kreves det to tredels flertall. Forsamlingen har myndighet til å diskutere og vedta anbefalinger om alle emner som faller innenfor rammen av FN-pakten. Den har likevel ikke makt til å pålegge regjeringer å handle på en bestemt måte, men anbefalingene Generalforsamlingen kommer med, får ofte oppmerksomhet i mediene. Når Generalforsamlingen har sesjoner, møtes statsledere fra hele verden, og dermed fungerer organisasjonen som en viktig arena for dialog og tillitsskapende arbeid. Generalforsamlingen formulerer mål og legger planer for FNs utviklingsarbeid, godkjenner budsjettet for fredsbevarende operasjoner og innkaller til verdenskonferanser om viktige emner. Som det sentrale organet i FN mottar forsamlingen rapporter fra andre organer, tar opp nye medlemsland, godkjenner budsjettet og utnevner generalsekretær.

Sikkerhetsrådet 15 medlemmer Fem faste og med vetorett: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA

Avstemning i Sikkerhetsrådet De fleste forslag krever ni stemmer for å få bli vedtatt – hvis ikke vetorett brukes Vetoretten skal sørge for at beslutninger som er fattet av Sikkerhetsrådet, ikke blir aktivt motarbeidet av noen av de fem landene. I praksis gir denne retten de fem stormaktene en helt spesiell maktposisjon i FN-systemet. Alle medlemsland i FN har plikt til å følge Sikkerhetsrådets beslutninger. FN har slik sett klare overnasjonale trekk – i prinsippet. Men i praksis er det annerledes. Det er svært vanskelig å sørge for at alle land respekterer Sikkerhetsrådets vedtak.

Sikkerhetsrådets virkemidler Frivillige tiltak er å legge politisk press på en eller flere av partene og oppfordre til ikke å bruke makt hjelpe partene i en konflikt til å nærme seg hverandre gjennom mekling osv. utplassere fredsbevarende styrker, noe som forutsetter at det er våpenhvile, og at begge parter godtar at FN er til stede

Sikkerhetsrådets virkemidler Tvangstiltak er å innføre økonomiske straffetiltak (boikott e.l.) mot ett eller flere av landene i strid bruke militære virkemidler, som kan være såkalt humanitær intervensjon, der FN godkjenner at det settes inn militære styrker for å hindre at menneskerettighetene til folkegruppe blir krenket. Sikkerhetsrådet kan også godkjenne såkalte fredsskapende operasjoner, der internasjonale styrker går inn som en aktiv del på den ene siden i en konflikt

Den internasjonale straffedomstolen – et barn av FN Med utgangspunkt i folkerettens regler for krig og bruk av vold slår den ned på krenkelser av reglene for krigføring, som for eksempel brutal behandling av krigsfanger og sivilbefolkning overgrep både på okkupert territorium og mot sivilbefolkningen i eget land overgrep både mot sivile og soldater folkemord, som omfatter handlinger som har som formål å ødelegge – helt eller delvis – en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe skal forebygge slike ugjerninger gjennom avskrekking –Alle som er involvert i en konflikt, skal vite at om de begår overgrep, kan de ikke føle seg trygge noe sted, men må til slutt stå til ansvar for det internasjonale samfunnet

Viktige spørsmål om FN Vanskelig vetorett – seierherrenes FN –FN-reform? Bør FN intervenere?