13.08.08Aust-Lofoten videregående skole1 RUNDSKRIV UDIR –1-2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringslovens.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevenes rettigheter og plikter
Advertisements

Elevsamtalen i Færder videregående skole
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
A KSEPTERER DU HVA SOM HELST?. Hvor finner vi rettigheter?  Skolen på papiret finner vi i hovedsakelig i:  Opplæringslova  Opplæringslova har en forskrift.
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Rådgiver Kjell A. Standal FAGOPPLÆRINGA FOR FRAMTIDEN - sett i lys av nye vurderingsbestemmelser i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven.
Fylkesmannens roller Sektormyndighet, veileder og pådriver Samordning
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Kontaktmøte for Vg Del 1: Samling i kantina med informasjon fra rektor og Elevtjenesten (rådgivere, PPT, helsesøster og miljøarbeider) Del 2:
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
VURDERING.
Vurdering.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Foreldremøte 26.september 2012
Individuell vurdering
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Vurdering – hva og hvorfor?
Individuell vurdering
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Samarbeid mellom skole og hjem
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring.
Velkommen til Foreldremøte 8. trinn Vi bygger kunnskap og vennskap
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
1 Vurdering som fremmer læring og utvikling Vurderingskonferanse Øystein Sandsdalen.
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Foreldremøte 10.trinn 4.februar 2015
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Eli Kari Høihilder 2009 ELEVVURDERING LK 06.
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
VELKOMMEN TIL ÅS VIDEREGÅENDE SKOLE Ås videregående skole – et mangfoldig læringsfellesskap der vi gjør hverandre gode.
Regelverk og rutinar Frammøte, vurdering, varsel, eksamen, dokumentasjon, klage på vurdering.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3. Formålet med vurderingen Fremme læring Uttrykke kompetanse.
Individuell vurdering for elever med rett til spesialundervisning Hamar
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Mulig revisjon av forskrift til opplæringslova kapittel 3 VII om «Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva»
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
RUNDSKRIV KMA Varsel og vedtak om ikke vurdert samt varsel om nedsatt karakter i orden/atferd – fylkets maler.
Velkommen til informasjonsmøte for foreldre / foresatte til elever i Vg 2 3. september 2014.
Fraværsgrense i videregående opplæring 1  Fra skoleåret er det innført en fraværsgrense på 10% i de videregående skolene  Hensikten er å redusere.
Minoritetsspråklige elevers rettigheter Rådgiversamling 2015 Kari Tormodsvik Temre.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Sagt om utdanning….
Vg1 Studiespesialisering Onsdag 25. januar 2017
NYTT RUNDSKRIV OM FRAVÆR!
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
ÅPENHET MANGFOLD ENGASJEMENT MESTRING
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Husregler.
Velkommen til informasjonsmøte for foreldre / foresatte til
Fellesmøte Fellesmøte.
Vurdering og undervisning
Vg1 Studiespesialisering Onsdag 24. januar 2018
Vurdering og klage på standpunkt
Velkommen til foreldremøte 10. trinn
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
VELKOMMEN FORELDREMØTE LUNDEHAUGEN UNGDOMSSKOLE 9
Elevenes rettigheter og plikter
Eksamen Sluttvurdering- regelverk Skolebasert kompetanseutvikling
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Aust-Lofoten videregående skole1 RUNDSKRIV UDIR – Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringslovens kapittel 3

Aust-Lofoten videregående skole2 BEGREPER – FORKLARING/AVKLARING TP – timeplan-/skoleadministrativt system (”internt”) De andre systemene bygger på opplysninger lagt inn i TP iSkole - iSkole er en internettbasert informasjonsløsning som holder den virtuelle skoledøren åpen 24 timer i døgnet. Opplysningene hentes direkte fra den skoleadministrative dataløsningen TP-systemet, slik at informasjon som vises på skjermen avspeiler datagrunnlaget slik det er i øyeblikket. PAS- prøveadministrativt system »Gode erfaringer - kommet for å bli ITSL- pedagogisk plattform – kommuniserer ikke med de andre systemene

Aust-Lofoten videregående skole3 RUNDSKRIV UDIR Struktur og innhold IGenerelle føresegner - paragrafane 3-1 til 3-10 II Undervegsvurdering –paragrafane 3-11 til 3-16 III Sluttvurdering –pragrafane 3-17 til 3-19 IV Fritak frå vurdering –paragrafane 3-20 til 3-24 V Eksamen – paragrafane 3-25 til 3-37 VI Dokumentasjon – paragrafane 3-38 til 3-47 VII Særskilde føresegner for fag- og sveineprøva og kompetanseprøva – paragrafane 3-48 til 3-68 Viktige innholdsmessige elementer er bl.a.: tydeliggjøring av formålet med vurdering/grunnlaget for vurdering, styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål, styrking av medvirkning i vurderingsarbeidet i opplæringen

STYRKING AV UNDERVEISVURDERING OG EN VURDERINGSPRAKSIS SOM HAR LÆRING SOM MÅL Lærerens og instruktørens vurderingspraksis har mye å si for læringsmotivasjon og muligheter til faglig utvikling Forskning viser at elever lærer best når de Forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen deres Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid

§3.3 GRUNNLAGET FOR VURDERING I FAG (s s. 14) Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i lærerplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. §1-1 eller §1-3 Kompetansemålene må ses i sammenheng – ikke adgang til å vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene Ikke adgang til å stille opp regler i forhold til prosentvis grunnlag Profesjonelt skjønn; vurdere om hun/han har grunnlag for vurdering i forhold til de samlede kompetansemålene eller ikke NB! Se s. 13, s. 14 og s. 15: Det er ikke tillatt å sette en lavere karakter fordi eleven har høyt fravær – orden og oppførsel skal heller ikke trekkes inn i vurderingen i fag. Passivitet kan føre til IV – ”sjenerte” elever må tas hensyn til. Eleven har plikt til å gjøre seg vurderbar. Sykdom; læreren har plikt til å strekke seg langt

§3-5 ORDEN OG OPPFØRSEL (s. 17 – 19) Grunnlag: Generelt for orden og oppførsel: Ordensreglementet Orden: Forberedt til opplæring, arbeidsvaner og arbeidsinnsats – for eksempel om eleven er punktlig, følger opp arbeidet, har med nødvendige læremiddel og utstyr Oppførsel: Hvordan eleven oppfører seg i forhold til medelever, lærere, andre tilsatte i og utenfor opplæringa. I dette inngår også om eleven viser omsorg og respekt for andre Vurderingen i orden og oppførsel skal holdes utenom vurderingen av elevens kompetanse i fag. Enkelthendinger skal ikke vektlegges; unntaket er dersom enkelthendingen er særlig klandreverdig eller grov Fravær kan føre til nedsatt karakter i enten orden eller i oppførsel

§3-7 VARSLING (s. 20) Varsles skriftlig – elever og foresatte (når eleven er under 18 år) når det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag pga manglende grunnlag det er fare for at eleven kan få karakteren nokså god eller lite god i orden eller i oppførsel Varselet skal gis ”utan ugrunna opphald”! slik at eleven skal gis mulighet til å skaffe grunnlag for karakter – eller gis mulighet til å forbedre karakteren i orden og oppførsel

§3-11 UNDERVEGSVURDERING (s. 24 – 26) Bidra til vurdering for læring – redskap i læreprosessen Gis løpende og systematisk – kan være både muntlig og skriftlig Prege måten opplæringen gjennomføres på – skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling Minst en gang hvert halvår; rett til samtale med kontaktlærer om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene

§3-12 EGENVURDERING – s. 26 ”Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, fr. opplæringslova §2-3 og §3-4.” NB!NYTT – elevene skal ha mulighet til egenvurdering også ved vurdering med karakter. Det betyr ikke at elever overlates til å sette sine egne karakterer, men de skal trenes i å forstå hva som forventes av dem for å få de ulike karakterene. I Udir ligger det forslag til hvordan dette kan gjøres (s. 26)

§3-13 HALVÅRSVURDERING I FAG FOR ELEVAR (s ) ”I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. §3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. Læreplanverket.” ” Halvårsvurdering erstatter begrepet terminkarakter – videre begrep enn terminkarakter – ivaretar bedre hensikten med underveisvurdering. Halvårsvurderingen inneholder to komponenter: Kompetansen i forhold til kompetansemålene i læreplanverket Rettledning om hvordan eleven skal øke kompetansen sin i faget Halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen (§3-11)