Tilpasset opplæring Professor Thomas Nordahl Hafjell

Hva er tilpasset opplæring? Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev (Formålsparagrafen i opplæringsloven) Det innbærer at opplæringen skal tilpasset den enkelte uavhengig av kjønn, sosial og kulturell bakgrunn, individuelle vansker og skader, hjemmeforhold o.l. Tilpasset opplæring er en overordnet rettighet som gjelder alle elever i grunnopplæringen og som dermed angår alle ansatte. Tilpasset opplæring omfatter både elevenes faglige læring i alle skolefag og skolens og lærerens ansvar for elevenes personlig og sosiale utvikling.

Tilpasset opplæring – funn i evalueringen av Reform 97 Flere grupper av elever står overfor en skole som ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres utgangspunkt og bakgrunn Gutter Barn av foreldre med lavt utdanningsnivå Minoritetsspråklige Skolen er ikke i god nok stand til å møte den variasjon som finnes i elevgruppen. Tilpasset opplæring realiseres ikke på en tilfredsstillende måte.

Individualisering Svært mange av de organisatoriske, metodiske og innholdsmessige valgene som gjøres i tilpasset opplæring kan knyttes til dette perspektivet Individperspektivet peker på de sammenhenger det er mellom de vanskene/problemene som kan tilknyttes eleven og de problemer eleven har i skolen. Fokuset rettes på enkelteleven og vil innebære en individualisert undervisning. Individperspektivet representerer en smal tilnærming til tilpasset opplæring

Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950)

Kollektiv og kontekstuell tilnærming til tilpasset opplæring Vektlegging av fellesskapet og fokus på læringsmiljøets betydning representerer en bred tilnærming til tilpasset opplæring Her er både en faglig og sosial inkludering viktig. Det vektlegges undervisning i felles grupper og kollektive opplevelser i læringssituasjonene. En ser betydningen av jevnalderfellesskapet og at elever lærere mye av hverandre

Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO individualisering Differensiering (org.) Kartlegging Spesialundervisning Individuelle planer Metodeorientering – enkle løsninger 85 % av lærerne fortolker TPO smalt Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Helhetlig skoleutvikling Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering Fokus på deltagelse i fellesskapet Situasjonsbestemte og kontekstuelt orienterte tilnærminger Læreplanens fagmål Generelle del og fagmål

Spesialundervisning – noen forskningsresultater SkalaForskjell i st.avvik Arbeidsinnsats og motivasjon (lærervurdert) 0,94 Sosial kompetanse (lærervurdert) 1,06 Utsatt for mobbing (elevvurdert) 0,49 Atferdsproblem (elevvurdert)0,55

Tre prinsipielle utfordringer tilknyttet tilpasset opplæring Forholdet mellom allmenne pedagogiske tiltak (ordinær opplæring) og behovet for individuelle tilnærminger og tiltak (f.eks. spesialundervisning). Forholdet mellom fellesskapets og enkeltelevers behov og interesser. Skal f.eks. fellesskapet beskyttes mot elever som hemmer andres læring og lærerens undervisning? Forholdet mellom læring av faglig individuell kompetanse og utvikling av sosial/personlig kompetanse. Hva styrer skolen og hva er viktigst for barn og unge i et livsperspektiv?

Sosial og faglig læring Sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner viser relativt sterke sammenhenger i ulike undersøkelser nasjonalt og internasjonalt. I skoler med et godt faglig læringsutbytte viser elevene også gjennomgående god sosial kompetanse og relativt lit atferdsproblemer Det er ut fra pedagogisk forskning ingen motsetning mellom skolefaglig læring og sosial utvikling hos elevene.

Innsatser i skolen og læringsutbytte Undervisning Klasseledelse Elevforutsetninger Læringsutbytte Læringsmiljø (Relasjoner, verdier, normer) Ytre rammefaktorer (økonomi, skolestørrelse, læreplan o.l.)

Forklaringer på atferdsproblemer i skolen Liten struktur og lavt engasjement i undervisningen Manglende klasseledelse og uklare regler Dårlig relasjon mellom elev og lærer Lite inkluderende elevmiljøer Lite oppmuntring av prososial atferd Segregerte opplæringstilbud Kjønn (gutt)

Systemanalyse Problem atferd Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor

Systemanalyse Per er urolig og forstyrrer Uklare regler og konsekvenser ADHD Per tror han er tøff Far er negativ til skolen Medelever ler Undervisningen for vanskelig

Forutsetninger for resultatene relatert til tilpasset opplæring Utgangspunkt i de ansattes egne utfordringer i praksis – situasjonsorientert/kontekstuell tilnærming Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og omgivelsene/konteksten i skolen. Vesentlig grunnlag for refleksjon mellom ansatte. Regelmessig samarbeid og refleksjon/drøftinger i grupper over tid Ekstern veiledning i grupper Forpliktelser knyttet til endring av egen praksis

Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er den voksnes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse. Klasse- og gruppeledelse må utøves av den voksenpersonen som til enhver tid er tilstede blant elevene. I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

Kjennetegn ved klasse- og gruppeledelse Voksne er og skal være en leder i alle pedagogiske aktiviteter i skolen Den voksne skal ha kontroll og være tydelig Klasse- og gruppeledelse dreier seg også om personlig lederskap. Det innebærer at den voksnse må få legitimitet som leder.

Relasjoner mellom voksne og elever Relasjonen mellom elev og lærer har sterk sammenheng med elevens læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen. Undervisning Problematferd Trivsel Relasjon elev/lærer Sentralt i en god relasjon er tillit. Tillit er noe du kan få ikke noe du kan kreve En voksen som er i posisjon til elevene kan stille krav til dem.

Etablering av relasjoner til elevene Den voksne har ansvar for relasjoner til barn og unge. Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra den voksne. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende