Rehabilitering av eldre innvandrere Arnhild Valen-Sendstad Overlege Lovisenberg Diakonale Sykehus

Arnhild Valen-Sendstad Rehabilitering Definisjon: ”Forståes som tidsavgrenset, planlagte prosesser, med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egeninnsats. Mål: Oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse, både sosialt og i samfunnet generelt.” (Stortingsmelding nr : Ansvar og meistring)

Arnhild Valen-Sendstad Rehabilitering Medisinsk rehabilitering er helsetjenestens planmessige arbeid for den som er funksjonshemmet pga. sykdom, skade eller medfødt lyte. Medisinsk diagnose, prognose og behandling er en viktig forutsetning for rehabiliteringsprosessen. Helhetlig, tverrfaglig tilnærming til hver enkelt. Den enkeltes ressurser blir vektlagt..

Arnhild Valen-Sendstad Innvandrere Definisjon på en innvandrer (Stortingsmelding nr 17 ( )): Fellesbetegnelse på en utenlandskfødt person fast bosatt i Norge og som har utenlandskfødte foreldre. Årsak til innvandring kan variere mellom arbeid, familietilknytning eller flukt. Barn av innvandrere, født og oppvokst i Norge, regnes med i innvandrerbefolkningen. Utfordringen i vårt helsevesen gjelder spesielt overfor eldre med en annen kultur enn vår.

Arnhild Valen-Sendstad Flyktning Brukes om personer som er innvilget asyl/flyktningestatus eller individuelt opphold på humanitært grunnlag eller midlertidig kollektiv beskyttelse. Inkludert her er de som har kommet som asylsøkere, overføringsflyktninger eller gjennom familiegjenforening.

Arnhild Valen-Sendstad Framskrivning av andelen innvandrere. Forutsetter innvandring på pr.år. Av disse fra ikke-vestlige land. (Fra NOU 1992: I Trygghet – Verdighet – Omsorg) Hele befolkningen år år INNVANDRERE

Arnhild Valen-Sendstad Innvandrere og etterkommere fra den 3. verden pers. 800 pers.Antall 65 + år 0,5 %0,15 %0,07 %80 + år 1,3 %0,3 %0,12 %65 + år 4,2 %2,7 %1,6 % Hele befolkningen Fra NOU 1992: I Trygghet – Verdighet – Omsorg

Arnhild Valen-Sendstad Innvandrerbefolkningen i Norge I 1999: Fra mange forskjellige land Den største enkeltgruppen er svensker Pakistanere på annen plass Personer med ikke-vestlig bakgrunn utgjør 2/3 av innvandrer- befolkningen

Arnhild Valen-Sendstad innvandrere ( 1/3 av innvandrerbefolkn.) Av disse er over 67 år. Ca har ikke-vestlig bakgrunn. Av alle innvandrere fra ikke- vestlige land, bor nær ½ part i Oslo. Oslo 1999

Arnhild Valen-Sendstad Ikke-vestlige innvandrere og rehabilitering Studie viser at eldre innvandrere bruker i mindre grad offentlig helse- og omsorgstjenester (Moen 1993) Mange var alene eller parvis (Birkeland 1990) Ønsker ikke hjelp fra utenforstående

Arnhild Valen-Sendstad Aldring Mange eldes på et tidligere tidspunkt enn jevnaldrende europeer. Faktorer som belastning i forbindelse med migrasjon og hard fysisk arbeidsbelastning påvirker. Dårligere sosioøkonomiske forhold Bringer med seg helseproblemer fra eget land og møter nye i Norge Uføretrygdes tidligere enn norske

Arnhild Valen-Sendstad Sykdomspanorama Økt kardiovaskulære sykdommer hos asiatere og spes. de fra det indiske subkontinent. Dette kan ikke forklares ut fra hypertensjon, røking eller sosialt press Diabetes mellitus type 2, øker med økende alder. Gjelder spes. de fra det indiske subkontinent. Gjelder Asia forøvrig og Afrika Lipider, insulinresistens og metabolsk syndrom hos mange asiatere

Arnhild Valen-Sendstad Sykdomspanorama. Psykiske lidelser viser en overhyppighet blant innvandrere % av flyktningebefolkningen har vært utsatt for tortur. (Levekårundersøkelse 1996) Muskel/leddproblemer.

Arnhild Valen-Sendstad Rehabiliteringsprosessen Er avhengig av et samspill mellom: a) pasienten selv b) helsepersonell (fagpersoner) c) pårørende/familie. Samspill mot et felles mål: å klare seg selv og fungere sammen med andre.

Arnhild Valen-Sendstad Egeninnsats hos den eldre innvandrer Språkproblemer. Bruk av tolk. Tro og religion. Holdning til egen aldring og status. Kasus 1: mann, 70 år, fra Pakistan. Hjerneslag.

Arnhild Valen-Sendstad Informasjons og veiledningsbehov til pasient og pårørende Tid og tålmodighet. Pasienten må være enig i målet for rehabiliteringsoppholdet. Kasus 2: enke, 75 år fra Marokko. Hjerneslag. Følelsesmessige sterke bindinger til familiemedlemmer må av og til endres, f.eks. forholdet mor-datter.

Arnhild Valen-Sendstad Rolleendring og sårbarhet Kasus 3: Mann, 60 år fra Pakistan. Hjernesykdom. Familiens overhode får en kronisk sykdom som endrer rollemønsteret i en familie. Mannsrollen / kvinnerollen endres. Kasus 4: Kvinne, 57 år, fra Irak. Hjerneslag. Familiegjenforening kan skape problemer.

Arnhild Valen-Sendstad Oppfølging av pasienten Ofte problemer med regelmessig medisininntak. Fysisk aktivitet for å opprettholde funksjonsevne og selvstendighet. Mestringsevnen er avhengig av fysiske og psykiske ressurser hos pasienten. Sosialt miljø og trivsel.

Arnhild Valen-Sendstad Hva kan oppnås med rehabilitering?  Bedre fysisk helse, spes. mobilitet og ADL-funksjon  Bedre psykisk velvære  Mer selvstendighet  Evne til å kunne bo lenger hjemme.

Arnhild Valen-Sendstad Eldre innvandrere i møte med vårt helsevesen En annen kultur enn sin egen. Sårbare Ulikheter og forskjeller må møtes og forstås for kunne skape et konstruktivt samspill. Rehabilitering gir helsegevinster.

Arnhild Valen-Sendstad Vårt helsevesen og innvandrere Behov og etterspørsel for rehabiliteringstilbud vil øke i tiden fremover Mer kunnskap om det flerkulturelle samfunnet vi lever i ”Kunnskapsbank” i fagfeltet geriatri fra den ikke-vestlige verden