Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Gerit 28.10.2014. Frøydis Bruvik Kavli senter, Haraldsplass sykehus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Psykiske utfordringer ved MS
Internasjonal Organisasjon for Migrasjon
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Hverdagsrehabilitering
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Forelesning, Litteratur: se undervisningsplanen side
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Hva vet vi om hvilke tiltak som virker avlastende for pårørende? Interkommunalt fagnettverk Notodden 11.feb
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Pårørende til personer med demens Belastning/omsorgsbyrde
KONFLIKTER ER EN NATURLIG SIDE VED MENNESKELIG KONTAKT
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Nasjonalt studieveilederseminar 22. september 2015 Hvordan har studentene det, egentlig?
Å møte eldre fra fremmede kulturer Overlege Arnhild Valen-Sendstad, Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus2008.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Har Kvalitetsreformen bidratt til redusert frafall og økt studieinnsats? Elisabeth.
Effekt av enkelt-intervensjoner overfor pårørende til alderspsykiatriske pasienter. Resultat fra en pilotundersøkelse Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri,
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
INTRO NOl-LEOOS Dette prosjektet (prosjekt nr NO1-LEO ) er blitt finansiert med støtte fra Europakommisjonen. Utgivelsen.
SmART oppvekst er - en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker (Appreciative Inquiry - AI) kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.
Rehabilitering av eldre innvandrere Arnhild Valen-Sendstad Overlege Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Barnets femte leveår Trinn 7. Tema for trinnet Tospråklig og tokulturell oppvekst Kartlegging av språkkompetanse – begge språk Overgang fra barnehage.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
Nord-Odal kommune - Kommunesammenslåing.
Kvalitet I barnehagen Presentasjon
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Ingvild Vardheim, KoRus – Sør
1 Egenomsorg og helse.
Kapittel 1 Helse og sykdom
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
Ny studie ved Universitetet i Oslo:
Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
Verdiøkning.
Ettervern og overgang i 2012 – dilemmaer og utfordringer
Kognitiv terapi ved utmattelse Psykolog Torkil Berge Gamle Logen 13
Religion og integrering
(Barne-og ungdomspsykologi)
Trude Senneseth, psykologspesialist / FJELL KOMMUNE
Tverrfaglige tema.
Seniorrådet Helse og Velferd Helse og velferd 2019.
Pårørendeskole Tid: Sted: Påmelding: 2019
Utskrift av presentasjonen:

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Gerit Frøydis Bruvik Kavli senter, Haraldsplass sykehus

Disposisjon 1.Definisjon og redegjørelse av begrepene 2.Kulturelle betingelser for psykososial intervensjon til personer med demens og deres pårørende 3.Forskning om demensomsorg i ulike kulturer 4.Konklusjon og avslutning 2

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer. Demens – Sykdommer i hjernen – Kognitive og praktiske funksjoner – Adferd, depresjon og livskvalitet – Utvikling og varighet 3 Engedal & Haugen, 2009;

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Beregnet økning i forekomst av demens (Prince. 2013; WHO 2012) 4

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Nær relasjon før demens Ektefeller / barn – sentralt for nettverket – bidrar med praktisk hjelp – bidrar med organisering av praktisk hjelp Positive og belastende faktorer 81 % Kun belastende faktorer 19 % 5 (Brodaty, 2009; Sander, 2005, The 10/66 Dementia Research Group. )

Etter et al., 2008, Brodaty, & Donkin, 2009, Adelman, et al., 2014 Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Risiko for belastning Kvinne - Utdanning - Relasjon - Mestring - Bo sammen - Valgmulighet Symptomer på belastning Vekttap - Fysisk helse - Søvn - Depresjon – Tidsbruk - Økonomi- Sosialt - Yrkesaktivitet - Livslengde Belastning: Fysisk – Psykisk – Sosialt - Økonomisk 6

Pårørendebelastning med/ uten offentlig tjenestetilbud Kina: høyere objektive belastning  behov for utvikle tjenestetilbud Australia: høyere subjektiv belastning  behov for styrke tjenestetilbud Kvalitative intervju (Xiao, et al., 2014) 7

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer «De ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til neste generasjon» (Klausen, 1994) HelsehjelpPårørendePasient 8

Kulturelle uttrykk og fortolkninger Google søk mai, 2014; Med søkeord: kultur og kontrast 9

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Psyko = sjelen og sinnet Sosial = mellom personer og deres omgivelser Intervensjon = gripe inn/ initiere «psykososial intervensjon i demensomsorgen omfatter intervensjoner som involverer samhandling mellom mennesker for å bedre det psykososiale og eller sosiale funksjon blant annet helse og kognisjon, mellommenneskelige relasjoner og hverdags funksjonsevne som for eksempel aktiviteter og daglige levende ferdigheter» (Moniz-Cook et al 2011) 10

Kulturelle betingelser for psykososial intervensjon til personer med demens og deres pårørende I.Kulturelle forskjeller i oppfatning av demens II.Samfunnets holdninger til demensomsorg III.Nasjonale planer og strategier for utvikling og etablering av tiltak IV.Nasjonale holdninger og prioriteringer V.Nasjonale begrensninger, økonomi og infrastruktur (Prince, 2004; EUROFAMCARE, 2006; Cooper er al., 2010, Gavilova et al., 2009, George-Carey, et al 2012, Nakku et al., 2013, Mushi, et al., 2014, Leone et al. 2014, Tekechi et al. 2014, Maki Yamaguch, 2014, Leone et al. 2014) 11

Migrasjon og kulturelle påvirkning Migrasjon  minoritetsbefolkning i nytt hjemland Kulturell identitet – og påvirkning - botid - utdanning - yrkesaktivitet Oslo – 25% fra annen etnisk/kulturell bakgrunn – 200 forskjellige land i verden 12

Migrasjon og demensomsorg Etniske minoriteter: Ulikt syn på demens Ulike syn på familieomsorg Ulike betingelser for familieomsorg (Norge -opprinnelsesland ) Verdier og levemåte i utakt Ulikhet i kommunikasjon Underrepresentert i bruk av helsetjenester Tiltak:Behov for informasjon om demens, tjenester og tilbud Språklig tilrettelegging: tolking To språklige og tokulturelle helsearbeidere (Moriarty et al 2011.Ingebretsen, R, Nova) ) 13

Forskning om demensomsorg i ulike kulturer 14

The 10/66 Dementia Research Group Alzheimer's Disease International Målsetning Forskning av god kvalitet Skape bevissthet Påvirke politikk Oppmuntrer til tjenesteutvikling Caregiver Education and Training Intervention (Gavilova et al., 2009, Mariella Guerra, et al., 2011) 15

Undervisningsprogram til pårørende i Japan: – Effekt: ↑ kunnskap, PMD, ønsket å lever lenger (Seike, et al., 2014) Støttesamtaler/ likemannsarbeid i Hong Kong – Effekt: ↓ stress, ↑ livskvalitet hos pårørende (Wang, Chien, Lee., 2012) Pårørendeprogram i Kina – Effekt: ↑ livskvalitet hos pårørende, ↓ belastning (Chien & Lee. 2011) Undervisning og støttegrupper i India, Goa – Effekt: ↓ belastning og ↑ psykisk helse, (Dias et al. 2008) Studier med psykososiale intervensjoner, Asia 16

Studier på tvers av nasjoner USA - Australia – UK Psykososial intervensjon* og medikamenter** Samme effekt på depresive symptomer, noe ulik effekt på NH (Burns, et al., 2010, Brodaty et al., 2009, Mittelman et al., 2008) (RCT) *fire rådgivningssamtaler, ad hoc oppfølging i to år, **anti demens 17

Minoritetsbefolkning, USA pårørende til personer med demens Forskjell i antall med omsorgsansvar (Alzheimer's disease facts and figures, 2013) – Hvite Amerikanere 54 % vs Minoritetsbefolkning 38 % – Forskjell i bruk av sykehjem / familiepleie Forskjeller i omfang timer assistanse (Alzheimer's disease facts and figures, 2013) – Spansktalende og Afroamerikaner (30 t/uke) Hvite Amerikanere (20 t/ uke) – Asiater (16 t/uke) Forskjeller i belastning hos pårørende – familie, etnisk gruppeidentitet, kulturtilpasning, kulturelle verdier, tro, pliktfølelse Forskjeller i effekt av intervensjon – (Belle et al., 2006, Lee, et al., 2010, Nàpoles et al.2010, Alzheimer's disease facts and figures, 2013) 18

Minoritetsbefolkning, USA Svakhet ved studiene – Lite nyansert minoritetsgrupper, Asiatere som en etnisk gruppe – Få studier designet til etnisk spesifikke behov – Få intervensjonsstudier rapporterer etnisk spesikifkke faktorer og effekter (18 /47) Behov for kunnskap om situasjon for tilrettelagt intervensjon ifht kulturelle (Nàpoles et al.2010) Få språk og kultur spesifikke støtteprogram (Leone, et al., 2014) 19

3 Meta-analyser – 2 Review 2003 – til 127 studier Effekt pårørendebelastning: Ingen - Liten - Lite til moderat - Noe - Usikker Effekt: Psykisk belastning - Angst - Depresjon - Stress - Trivsel - Sosialt liv - Mestring - Selvtillit og Livskvalitet Faktorer knyttet til effekt: Rådgivning - Undervisning - Støttegrupper* - Aktiv deltagelse- -Inkludere PMD - Adferdsterapi - Avlastning - Kognitive omstilling *undervisning, 6-10 deltagere, varighet, Studier av psykososial intervensjon til personer med demens og deres pårørende i den vestlige verden 20 (Adelman, et al., 2014)

Psykososial intervensjon til personer med demens og deres pårørende i Skandinavia 21

Konklusjoner Studier fra vestlige land indikerer at psykososial intervensjon har effekt på enkelte faktorer av pårørendebelastning og effekt på pasientenes adferd og livskvalitet. Imidlertid finnes det liten evidens for slike effekter i de skandinaviske studiene når vi legger RCT til grunn. Studier fra ikke vestlige land og etniske minoritetsgrupper i USA har inkludert få personer og rapportert ulike effekter på pårørende og pasientnivå. Det er derfor for svakt grunnlagt for å hevde at det finnes evidens for at psykososial intervensjon har effekt. 22

Men fortsatt flere spørsmål enn svar 1.Kvalitative versus kvantitative resultat 2.«En gjennomsnitts europeer» – Psykososial intervensjon – Personer med demens – Pårørende – Kulturer 23

24 Takk for oppmerksomheten