Den nordiske modellen Penger til besvær, 28/

Over til Norge og Sverige

3

Er den nordiske velferdsmodellen intakt? Norske og svenske erfaringer Ombygging som kriserespons Arbeidslinje som bærende prinsipp Sosiale investeringer Pensjonsreformer Høy oppslutning

Utgiftene øker Kilde: Eurostats database

Sosiale utgifter i prosent av BNP

Kilde: EU 2012 Utgiftene forventes å øke ytterligere (her anslått i prosent av BNP)

Fremdeles sjenerøs – men endringer og forskjeller Kilde: Scruggs and Kuitto 2014

Kompensasjonsnivå – arbeidsledighetstrygd % av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn Kilde: Ferrarini et al. 2012

Andel arbeidsløse med og uten arbeidsledighetsforsikring (inntektsrelatert og grunnbeløp) Kilde: Ferrarini et al. 2012

Maksbeløp etter skatt i de svenske sosialforsikringene % av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn Kilde: Ferrarini et al. 2012

Sykepengenes faktisk erstatningsnivå etter skatt % av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn Kilde: Ferrarini et al. 2012

Pensjonsreform- Snill norsk kopi av svensk reform

Økende ulikhet Kilde: De nasjonale statistikkbyråene

Særlig sterk økning i Sverige Kilde: De nasjonale statistikkbyråene

Kilde: Eurostats databank Nordiske forskjeller i lavinntekt øker (60% av medianinntekt)

Jakt på nye løsninger i velferdsstatens kjerne Omsorg, helse og skole Skattefinansiering Jakt på nye politiske styringsformer FOTO: Colourbox

Reformene preges av… … større vekt på overordnet politisk styring - drift på armlengdes avstand … politisk styring gjennom målstyring – politikere som eiere mer enn arbeidsgivere – drift av styre og ledelse … ledelse i offentlige virksomheter utøves gjennom målstyring - delegering og bruk av insentiver

Jakt på nye tjenesteleverandører Kommersielle og ideelle aktører Store nordiske forskjeller Klarere politiske konfliktlinjer Sprikende effekter

Andelen privata tjänsteutförare inom offentligt finansierade tjänster inom äldreomsorgen (%) Hemtjänst (timmar) Äldreomsorg på äldreboende

Antal och andel anställda inom offentlig sektor

PISA-resultatutveckling i Sverige

Bekymring for det nordiske «utenforskapet»

Aktiverings- politikkens utfordring Mange i arbeid Mange «inaktive» står langt fra arbeidslivet FOTO: Colourbox

Høy sysselsetting, men noen grupper sliter Kilde: Eurostats statistikkbank

Oppslutning om velferdspolitikken Kilde: Europan Social Survey, Round 4 Data (2008). Data file edition 4.1. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Egne kjøringer. «Dersom de måtte velge, burde myndighetene redusere skattene og velferdstilbudet eller øke skattene og velferdstilbudet?»

Sverige To mål på oppslutning om velferdsstaten Stöd för kollektiv finansiering genom skatter och arbetsgivaravgifter. Procent Minska den offentliga sektorn. Andel (procent) som tycker detta är ”mycket bra eller ganska bra förslag”

Sterk oppslutning om fordelingspolitikk Enig i at myndighetene bør gjennomføre utjevnende tiltak Kilde: ESS, egen kjøring

Mot 2030 FOTO::Colourbox

Ytre og indre endringsdrivere Press på grunnpilarene Store krav til innovasjon, nyskaping og omstilling Økonomi, arbeid og hverdagsliv Er tilpasningsevnen intakt?

Hva vil man videreføre?

Noen forslag til spørsmål Hvilke samfunnsendringer tror dere kan få særlig stor betydning for den nordiske modellens framtid? - Her kan alle fire ta en utfordring hver (flyktningstrøm (AB), økonomiske kriser (L), oppslutning (T), evnen til å mobilisere støtte (J)) Et spørsmål som trenger seg på etter å ha hørt på dere er om denne modellen i det hele tatt kan videreføres? Eller, vil vi se et helt annet Norden? - Jon: Kan bli Tyskland Lisbeth: hva med Danmark. Tone: har Sverige egentlig en Nordisk modell? Dere sier at det må til et trendbrudd, utviklingen må snus. Hvordan skal det skje? Er det tenkelig? - Jon. Ikke bare politikk, evnen til fagorganisering m.m. Men for at man skal klare å skape tilstrekkelig verdier, må jo folk jobbe. Dere har jo vist at i alle de tre skandinaviske landene er det store grupper som står utenfor arbeidslivet. Hvordan skal man lykkes med å øke sysselsettingen i Norden? - Lisbeth spørres generelt og AB spørres spesielt om sysselsetting av innvandrere. I Norge er det mye snakk om fattigdom og ulikhet. Og som dere har vist har ulikheten økt i hele Norden, og fattigdommen har også økt i flere av landene. Kan denne utviklingen snus? - Her kan Tone svare om utfordringene knyttet til «å dele» Kan vi satse på at det offentlige tilfredsstiller våre behov for velferdstjenester i årene som kommer? - Lisbeth: Danske erfaringer med mye private leverandører. Og, Jon kan si litt om konkurranseutsetting av tjenester, Anne Britt si litt om likeverdige tjenester, Tone kan si noe om grensene for den offentlige velferden Dere har sagt at modellens hovedelementer har sterk støtte i befolkningene. Ser vi tegn til at oppslutningen blir lavere? - Lisbeth kan starte her, og så kan alle de tre andre også få en sluttkommentar på dette spørsmålet