Humanetikk. Foreleser: Petter Hagen Dato:
Humanismens røtter Vår kulturarv er i tilegg til kristendommen også preget av humanismen. Uttrykket ”menneskets verd” ble brukt for første gang av Mirandola på 1500 – tallet. Arvet tanker og ideer fra fire hovedsteder med spesiell betydning: Jerusalem og Athen (kristendommen), Roma og Paris (opplysningsfilosofien).
Humanismens røtter De første humanistene var deister. Deisme er en rasjonalistisk teologisk retning fra vest Europa på tallet Troen på èn Gud var rasjonell, dvs. at de trodde Gud var universets skaper.
Humanismens røtter Men de mente at Gud ikke kunne gripe inn i historiens gang (igangsetter). Konsekvens: mennesket måtte styre sine liv uten innblanding fra Gud. Forkastet kristendommens underfortellinger, Jesus som guds sønn, åpenbaring, kirkens lære
Humanismens røtter Deismen ble med sine kritiske spørsmål, og sitt etiske og sosiale fokus på det verdslige, en inngang til verdslig og fornuftsmessig livsanskuelse. Til syne kom etter hvert fritenkerbevegelsen og humanismen.
Arven fra Paris Rasjonalisme (troen på fornuften) Frankrike og England Politiske omveltninger - en ny tidsånd Denne satte fokus på enkeltmenneskets verdi og rettigheter, og statens ansvar overfor borgerne (Frihet, likhet, brorskap) Tros og tankefrihet, ytringsfrihet, likhet for loven, etiske normer for fellesskapet. Grunnlaget lagt for verdslig humanisme og senere menneskerettigheter
Færre tror på Gud 85 prosent av befolkningen er medlem av kirken men bare 29 prosent tror på Gud Utmeldte i 2007 var 8312, svak oppgang Utmeldte i 2007 Verdikommisjonens ga ut sin hovedrapport i 2001 hvor de konkluderte med at Norge er ”avkristnet”. Kontroversielt! Kristne en minoritet? Kirke – Stat spørsmålet!
Livssynshumanisme - humanetikk Human etisk forbund (1956, Kristian Horn) 1900 medlemmer i 1977 Over i 2008 Levi Fragell (tidligere pinsevenn, forkynner.) Pådriver for Aksjon Ut av Statskirken (1970 årene) Senere Generalsekretær og styreleder i HEF.
Humanistisk livssyn Ingen fast livssynshumanistisk ”troslære” Fornuft og vitenskap i sentrum Tro er religionenes område
Humanistisk livssyn Mennesket kan erkjenne mye ved bruk av vitenskap og tenkning Immanens. Alle materielle gjenstander, fenomener og sammenhenger Menneske har imidlertid en grense for menneskelig erkjennelse, vitenskapen kan ikke avdekke alt. Når man overskrider denne grensen kalles det transcendens (Religion – Gud, guder, sjel, med mer.)
Humanistisk livssyn Ateisme: Gud ingen betydning for livet. Gud finnes ikke. ” Jeg er overbevist om at det ikke finnes noen intelligent bevisst skaperkraft, men jeg vil gjerne tro at det finnes en eller annen form for «ånd/ energi» som fortsetter å være der når et individ dør ” Agnostisisme: umulig for mennesket med sikkerhet å vite om det finnes en Gud eller guder. ” Er åpen for at det kan finnes noe vitenskapen/jeg ikke (så langt) har greid å observere og forstå. (?) Derfor stiller jeg meg åpen for at begge/flere alternativer kan være mulig, men ikke like sannsylige. ” (Sitatene er hentet fra en uformell spørreundersøkelse blant HEFs ansatte og tillitsvalgte i 2005).
Finnes gudsbevis? (Lingås 2001: ) 1. Det må finnes en kraft bak all bevegelse* 2. En virkning må ha en årsak* 3. Alt kan ikke være forgjengelig 4. Ingenting kommer av ingenting* 5. Gud må være til ettersom vi kan forestille oss det* 6. Når livet har mening, må det være noen som har gitt det mening 7. God, bedre, best 8. Det fullkomne må eksistere 9. Uten en rettleder blir alt kaos* 10. Gudstro er forutsetningen for håp for mennesker 11. Så mange kan ikke ta feil* 12. Gud finnes fordi han er kilde til forestillingene om en gud.
Humanistisk livssyn ”Happy Man” felles logo for alle verdens humanister Symbol på at mennesket strekker seg mot en bedre verden Kan også leses som en H
Humanistisk livssyn - verden Naturalistisk tradisjon – materie og energi i stadig forandring Overnaturlige forklaringer er myter Aksepterer ikke overnaturlige syn på virkeligheten Nonteisme (avviser forklaringer basert på en eller flere guddommer).
Humanistisk livssyn - menneske Mennesket er en art og en del av naturen Kun menneskelig bevissthet Ikke bevisst liv etter døden Uforenelig med dualisme (åndelig liv løsrevet fra det materielle).
Humanistisk livssyn - menneske Rasjonalisme: Tiltro til menneskets evner og muligheter til å skape et godt liv Løse egne problemer Fri vilje: Ansvar og rett for å forme og gi mening til eget liv Velge mellom godt og vondt, ansvar for seg selv og jorda.
Humanistisk livssyn Barns oppdragelse ut fra gjensidighetsprinsippet. Toleranse sentralt Respekt, fornuft, ansvarlighet, menneskeretter Liten vekt på fri barneoppdragelse Handling – konsekvens
Human etikk Etikk og moral grunnes på ”dennesidige” erfaringer. Etikkens høyeste mål blir jordisk lykke, økonomisk, kulturell og moralsk frihet og framgang for alle mennesker! Troen på menneskerettighetene Demokrati og fred som viktige prinsipper
Menneskerettighetene 10.desember 1948 – FN erklæringen (56 land) Ideer fra den franske og amerikanske revolusjonen Verdenserklæringen om menneskerettighetene Verdenserklæringen om menneskerettighetene FN-filuren FN-filuren
Fred og demokrati Demokratiske beslutninger Representativt demokrati – partier Folkestyre Stemmerett Sosial rettferdighet – primærbehov som mat, klær, husly og varme. Krig og fred berører grunnleggende humanistiske verdier
Litteraturliste Eidhamar, Geir Levi (2006). Små mennesker stort mangfold. Høyskoleforlaget. Kristiansand. Human etisk forbund ( Lingås, Lars Gunnar (2001). Skape en himmel her? Høyskoleforlaget. Kristiansand. Statistisk sentralbyrå (