Den grønne boblen Kommunikasjonsforeningens høstseminar 2008 Beate Barth-Nossum.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Markedsføring kommunikasjon. Markedsføring  Markedsføring – muligheten og nødvendigheten til muligheten og nødvendigheten til suksess. suksess.
Advertisements

… men HVORFOR er det sånn?
TEMA: VALG, ANSVAR, UTFORDRINGER LÆRINGSMÅL: -REFLEKTERE OVER ETISKE SPØRSMÅL KNYTTET TIL MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER, FAMILIE OG VENNER -VITE HVA KONSEKVENSETIKK,
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Nye rammeavtaler for kommunikasjon i Enova Informasjonsmøte 30. januar, 2007 Kommunikasjonsansvarlig Bård.
Holdninger til naturskader og klima TNS Gallups Klimabarometer 2 / 2010 Prosjekt: © 2011.
Hvordan kan vi arbeide med innovasjonsarbeid i egen kommune?
Kunsten å lykkes med innovasjon i kommunen… Flekkefjord legger stein på stein for å få etablert en innovasjonskultur i organisasjonen…
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Ledelse Metode Arbeidsgrupp e Profesjonell kunnskap Fag, ferdighet, verdi, etikk Organisasjons kunnskap System, prosess, samarbeid m.m.
Askim Eidsberg Hobøl Marker Spydeberg Planmøte Askim rådhus, 17. August 2015 Kommunereform Grunnlag for en ny kommune i Indre Østfold.
PROSJEKTOPPGAVE gruppe 2 FASE 3 – Høsten Presentasjon av gruppe 2: Herbjørn Henningsen – Finnmark Linda Ellingsen – Nordland Arvid Storegjerde –
Velkommen til klimatoppmøte! Klimatoppmøte i skolen Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Kommunikasjonsåret 2009 Hvilken betydning får finanskrisen
KOMMUNAL PLANSTRATEGI – ERFARINGER. Pbl § 10 – 1 « […] Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling,
Hvordan balansere det formelle styret med det visjonære og aktive styret for å gi økt verdiskapning? Elbjørg Gui Standal, Handelshøyskolen BI.
FNs bærekraftsmål: Næringslivets muligheter og ansvar
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
«Oppvekst og kunnskap» Que vadis?
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Internettansvarlig i NARF
Hvordan rekruttere nye frivillige? ...og beholde dem?
Nettkurset i samarbeid og medbestemmelse
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
By På Fredrikstad med eget nettsamfunn for lokalsamfunn og lag og foreninger.
Arbeidsmetodikk Grunnopplæring 2 Klikk for å skrive dato
Øvelser med kommunal kriseledelse
Til deg som skal holde denne presentasjonen: I 2017 markerer kirkene i Norge at det er 500 år siden reformasjonen, og de har valgt Fasteaksjonen som sitt.
Hvilket planstadie er klubben på?
En verden av usikkerhet
Med ett års erfaring..... Fortsatt begeistret! En god del klokere..
Muntlig vurdering – å veilede andre
Samarbeid og medbestemmelse
Grunnleggende om veiledning
For å forstå oss selv, henter vi svar fra blant annet naturvitenskap, religion og filosofi.
IBE110 Informasjonsteknologi - introduksjon
Framgangsmåte i mobbesaker
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
Enhet: Sist oppdatert:
Lørenskog kommune PUBLISERT: 11. OKTOBER 2015
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
Valgfag innsats for andre
Å gjøre de usynlige tjenestene synlige
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Landsmøtesak 5/15 Lærerprofesjonens etiske råd
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Den matematiske samtalen
NRK Norges viktigste kilde
Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Arbeidsmetodikk Navn Dato.
Hva er Lillestrøm? Byen med den sterkeste veksten i landet
1. Innledende påstander om organisasjoner
Hvorfor markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Vinmonopolet Case med vektlegging 01/01/2019 Fred Wenstøp.
Bra for legen – bra for pasienten
Nå er vi spente!.
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Velkommen til foreldremøte
Klubbutvikling Visjon Virksomhetsidé Verdier (3V)
Nettverk for kommunikasjon v/ Kristin
Hvordan få forståelse for smidige metoder i organisasjonen – eller Mellommenneskelige og ”myke” utfordringer i smidige prosjekter Vidar Moe, mars 2006.
Utskrift av presentasjonen:

Den grønne boblen Kommunikasjonsforeningens høstseminar 2008 Beate Barth-Nossum

Rådgiver i Geelmuyden.Kiese Spesialist på medie- og omdømmeforståelse Leder selskapets kunnskapsbase for samfunnsansvar, miljø- og klimarelaterte oppdrag Politisk redaktør i Fædrelandsvennen Journalist og kommentator i Dagbladet Nyhetskanalen, NRK, Arbeiderbladet, NTB, Adressa, RadiOrakel med mer Statsvitenskap, historie, sosialantropologi Spaltist i Kampanje og konsulent for Bokklubben FAB, roman - Aschehoug Pressesjef for Quartfestivalen

Den grønne bobla… og andre bobler

Klimaendringene - nye rammer for næringslivet Huge value is at stake. The winners will be companies that reposition themselves to seize the opportunities of a low-carbon future. Kilde: The McKinsey Quarterly feb 08

Nytt klima etter finanskrisen ”Det som blir kalt tidenes økonomiske krise er ironisk nok det vi trolig trenger for å skape en ny bæredyktig velferdsmodell som sikrer fremtiden for både kapitalismen, jordkloden og alle som bor her.”

Miljø- og klimabevissthet i norsk næringsliv Kilde: Mandag morgen 18 prosent har vedtatt en klimastrategi 26 prosent fører klimaregnskap 56 prosent mener det er meget og nokså viktig å ta hensyn til klimautfordringene i foretningsstrategien Godt omdømme hos kundene og offentlige krav er de viktigste drivkreftene.

Miljø- og klimabevissthet i norsk næringsliv Kilde: McKinsey 60 prosent mener det er viktig å innføre klimaaspektet som en del av virksomhetens strategi 68 prosent mener det er viktig på grunn av omdømmet 63 prosent har tenkt til å redusere sine utslipp 36 prosent sier de ikke gjør så mye fordi de synes det er vanskelig 2 prosent har i dag en komplett klimastrategi prosent synes det er viktig å gjøre en del 40 prosent har iverksatt fragmenterte tiltak

Hvor mange prosent er lei?

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon i dag?

Miljøkommunikasjon er viktig 1) Rekruttingen 2) Intern stolthet 3) Investorer/aksjer 4) Lønnsomhet

Lønnsomt prosjekt

HVORDAN BYGGE BUDSKAPSPLATTFORM?

Hovedutfordringer ved miljøkommunikasjon: 1.Målgruppen er kritisk. Resten er uinteressert. Medieoppslag gir ikke troverdighet i seg selv 2.Ved å gjøre noe trekkes søkelys mot alt du ikke gjør Media er mer opptatt av å lete etter feil, enn å løfte det som er bra. 3.Mange konkurrerer om den grønne oppmerksomheten Miljøtiltak oppfattes som grønnvasking og PR-jippo. Terskelen for at et positivt miljøtiltak får medieoppmerksomhet er høy 4.Miljøområdet er et minefelt med stor usikkerhet De sås tvil rundt selv de tyngste fagautoriteters troverdighet De fleste av dagens løsninger er ikke gode nok for morgendagen

Eks: Faglig autoritet er relativ IPCC: Intergovernmental Panel on Climate Change Hundrevis av forskere fra hele verden. VS : Fred Goldberg ”klimaanalytiker” Fremskrittpartiets klimakonferanse

Plattform for miljøkommunikasjon: Miljøkommunikasjon krever både fornuft og følelser Hvem snakker man til? Hva bryr de seg om? Hvordan blir din troverdighet størst?

Fire trinn i miljøkommunikasjon: A)Trinn 1. Målgruppe Hvem snakker vi til og hvor når vi dem best? B) Trinn 2. Bekymringsmelding På bakgrunn av hvilken konkret bekymring snakker vi? C) Trinn 3. Visjon Hvilket konkret mål skal vi nå med handlingen? D) Trinn 4. Tiltak Billedlig beskrivelse av hva handlingen utretter.

Målgruppe - interessentkart Stakeholder HSH Organisasjon og medlemmer Politikere Media Miljøeksperter Stakeholder kanalvalg

Miljøbudskap – Legitim bekymring Konkret og relevant bekymring som adresserer problematikken BEKYMRINGSMELDING

Miljøbudskap – visjonen må konkretiseres Spisse et konkret mål

Miljøbudskap – handling og konsekvens Billedlig beskrivelse av hva handlingen utretter.

Regi Man har først troverdighet i miljøkommunikasjon når andre bekrefter at det du gjør er viktig Troverdighet Synlighet Planlegging Utgangspunkt Informere/ Bygge allianser Offensiv

Krasjkurs i miljøkommunikasjon Øke kunnskapen om hvordan ledende bransjeaktører tenker og kommuniserer rundt miljøspørsmål Øke forståelsen for de særegne utfordringene som er knyttet til kommunikasjon rundt miljø Øke forståelsen for medias tenkning og vurderinger i miljøsaker Bygge en budskapsplattform som sikrer økt troverdighet i miljøkommunikasjon Målet med kurset for ledere og talspersoner er:

Fra PR-jippo til langsiktig strategi

Takk for meg!