VERNETJENESTEN Kristiansund 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Advertisements

Vernetjenesten i Kristiansund
Hovedverneombudet i Kristiansund
Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift.” Henry Louis Mencken Hovedverneombudet.
eksempler på HMS-faktorer:
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Jeg er verneombud i HFK.
Samhandling leder/verneombud
Vernetjenesten i Kristiansund
Roller Arbeidsgiver – Arbeidstaker – Verneombud (AML) AMU
INTERNKONTROLL - Medlem av Norges største frittstående elektrikerkjede -
Utvalgte emner i arbeidsmiljøloven 1Utvalgte emner i arbeidsmiljøloven – Juridisk rådgiver Olav Myklebust
1 1 Kommunenes nye byggesaksbehandling – nye kontrollformer: Byggesaksarbeidet i endring Presentasjon Norges Forskningsråd 12. november 2004 Sosialpsykolog.
Kommunereformen HTV-konferanse 26. april KMD - egen hjemmeside Milepæler – prosess med 2 løp
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
Hossein Banitalebi Lege Oslo Akutten bedriftshelsetjeneste.
Arbeidsmiljøkurs 9.mai Arbeidsmiljøloven 2.Arbeidsmiljø – hva er vi snakker om? 3.HMS-aktørene 4.Medarbeiderskap - medvirkning 5.Møteplasser.
Roller i arbeidslivet Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Arbeidsmiljøutvalg Bedriftshelsetjeneste ml?tid=207363http://
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Omtanke solidaritet samhold Oslo 1 Samling for plasstillitsvalgte og verneombud i bydel Østensjø  Ny som tillitsvalgt  Roller og oppgaver  Samarbeid.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Tema TV’s rolle i turnusarbeid/ NSF politikk Litt om fleksibel arbeidstid Litt om turnusavtaler Helg- og høytidsturnus.
Storting og regjering Vedtar lover og regler Setter i verk lover og gjennomfører politikken (departementene) Vedtar budsjetter og fordeler økonomiske ressurser.
Tillitsvalgte har en sentral og viktig rolle i IA.
STUDIEFORBUNDET FUNKIS I TELEMARK. Styret 2015/2016.
HMS i BIR 2014 Oddrun S. Konglevoll. HMS-filosofi Vi tilstreber null skader på mennesker, miljø og materiell Helse, miljø og sikkerhet er lønnsomt Vi.
Innsyn og adgangsbegresning
Brukermedvirkning i formidling av aktivitetshjelpemidler og hvordan har vi på NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal valgt å gjøre denne formidlingsprosessen.
Krav til sikring av personopplysninger
Nettkurset i samarbeid og medbestemmelse
INFORMASJON OM BARNEVERN
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Familieråd En for alle, alle for en
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Samarbeid og medbestemmelse
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Fellesmøte Fellesmøte.
Framgangsmåte i mobbesaker
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2
Gruppeprosess Dialog som ramme for gruppeprosessen Lokalt fokus
Valgfag innsats for andre
Innspill til utkast: «NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv.» Trondheim – Gjøvik – Ålesund Retningslinjene.
PROFESJONELL YRKESUTØVELSE
Trygt og godt skolemiljø
HMS © Caritas Norge..
Oppstart SU Jevnakerskolene
Arbeidsmiljøkurs (40 timers HMS-kurs)
Lønnsutvikling og lønnsforhandlinger i staten En veiledning for ledere
Samtaletrekk B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Arbeidstilsynet syn på verneombudenes plass og rolle i virksomheten
Bruker vi arbeidsmiljøloven aktivt i våre virksomheter
Ny medarbeiderundersøkelse i 2014
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Kurs for nye hovedtillitsvalgte
Arbeidsmetodikk Navn Dato.
Vold og overgrep Hvordan avdekke og følge opp vold og overgrep på helsestasjonen – hvordan kommunisere med barneverntjenesten? Hvordan er vår praksis i.
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Ymse om regelverksutvikling
Elisabeth Aune Burchardt HMS-rådgiver
Hva kjennetegner de gode virksomhetene?
Voldsforebyggende opplæring
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Felles ansvar for et godt samarbeid
Dag Wiese Schartum, AFIN
Ny IA-avtale - hva innebærer dette for oss?
Rapport: Personalforvaltning i videregående skole
Arbeidsgiver: Dette kan du gjøre for å forebygge seksuell trakassering
Utskrift av presentasjonen:

VERNETJENESTEN Kristiansund 1

VISJON OG MÅL FOR VERNETJENESTEN Kristiansund kommune 2

V i er hverandres arbeidsmiljø og alles handlinger og væremåte er med på å skape miljøet på arbeidsplassen. 3

VISJONER: V ernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet som en pådriver og ressurs for ledere og ansatte i arbeidet for et godt arbeidsmiljø. 4

VÅRE VERDIER: Respekt for hverandre. Trygghet og samhold. Kvalitet gjennom medvirkning og samarbeid. 5

MÅL: Vi har et ansvar for alle ansatte på vårt verneområde, uansett hvor og om de er organisert. Vi arbeider for at det forebyggende HMS arbeidet blir prioritert. Vi støtter hverandre i rollen som verneombud. Vi forholder oss til våre ”Etiske retningslinjer for verneombud”. Vi er synlige i arbeidsmiljøet. 6

MÅL: Vi er en naturlig samarbeidspartner for medarbeidere, tillitsvalgte og ledere. Vi holder oss faglig oppdatert. Vi bruker tilstrekkelig tid til å ivareta vervet. Vernesaker skal håndteres på riktig nivå. Verneombudenes kompetanse i konfliktløsning skal bedres. Bevisstheten om verneombudsfunksjonen hos alle ansatte skal økes. 7

VERNEOMBUDETS OPPGAVER JURIDISKE RAMMER Arbeidsmiljøloven § 6-2. Verneombudets oppgaver Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. 8

FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING 9

§ 2-2. VERNEOMBUDETS OPPGAVER OG MEDVIRKNING Verneombudet skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovens målsettinger og ellers utføre sine oppgaver etter arbeidsmiljølovens § 6-2 Verneombudet har rett til å bruke den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på forsvarlig måte. 10

§ OPPLÆRING AV VERNEOMBUD Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte, jf. arbeidsmiljøloven § 6-5 første ledd. 11

§ OPPLÆRING AV VERNEOMBUD a)gi deltakerne forståelse av hva fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass, arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver, b)gi deltakerne kunnskap om det løpende helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk, 12

§ OPPLÆRING AV VERNEOMBUD c)gi deltakerne kunnskap til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet, d)gjøre deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet, 13

§ OPPLÆRING AV VERNEOMBUD e)gjøre deltakerne i stand til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på egen arbeidsplass for å kunne redusere og forebygge skader og ulykker, blant annet når det gjelder ergonomi, støy og inneklima, f)gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og regler. 14

§ OPPLÆRING AV VERNEOMBUD Det bør også gis spesiell opplæring av verneombud innenfor verneområder med særlig kompliserte arbeidsmiljøproblemer. Hovedverneombudet skal ha minst samme opplæring som andre verneombud i virksomheten og i tillegg den opplæring som er nødvendig for å utføre oppgavene etter forskriften her §

§ TAUSHETSPLIKT FOR VERNEOMBUD Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver får vite om: a)noens personlige forhold, eller b)tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet. 16

VERNEOMBUDETS OPPGAVER Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Som hovedprinsipp fastslås det at verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker. Dette medfører en plikt til å kontrollere at arbeidsmiljøet er i overensstemmelse med lovens krav. 17

VERNEOMBUDETS OPPGAVER Verneombudet skal tilse at arbeidsgiver eller den som er stedfortreder for arbeidsgiver, overholder Arbeidsmiljøloven. Verneombudene skal føre tilsyn med at Arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. 18

Siden verneombudet har en lovpålagt varslingsplikt i henhold til arbeidsmiljøloven § 6-2 ved forhold som kan medføre helsefare, herunder mobbesaker, kan ikke verneombudet ivareta anonymitet i slike saker.. 19

I henhold til § 6-2 (1 og 2) skal verneombudet bringe saken videre til nærmeste ansattes leder dersom verneombudet blir gjort oppmerksom på eller selv oppdager mobbing. 20

VERNEOMBUDETS OPPGAVER Arbeidsgiveren har plikt til å ta verneombudet med på råd i alle saker som angår arbeidsmiljøet. Dette omfatter både fysiske og psykiske arbeidsmiljøforhold som ergonomi, kjemisk helsefare, støy, inneklima, opplæring, informasjon, medmenneskelige forhold, trivsel, arbeidslokaler, brann og forurensning av ytre miljø. Verneombudet skal sette seg inn i alle kommunens prosedyrer som har HMS tilknytting 21

VERNEOMBUDETS OPPGAVER Det er også viktig at verneombudet setter seg inn i lover, forskrifter og veiledninger som gjelder arbeidsfeltet og påse at disse blir fulgt. Verneombudet må bruke tilstrekkelig tid til å ivareta vervet. Verneombudene skal også tas med på råd under utøvelse av internkontroll og vedlikehold av internkontrollsystemet. 22

VERNEOMBUDETS OPPGAVER Verneombudet må arbeide aktivt. Verneombud har en aktiv tilsynsoppgave på sin arbeidsplass. Verneombudet kan ikke passivt vente på henvendelser fra sine arbeidskolleger om forhold som bør rettes på. 23

VERNEOMBUDETS OPPGAVER Verneombudet må gjøre seg kjent med og være bevist på sitt verneområde og få god kjennskap til de arbeidsoppgaver som utføres og hvem som arbeider der. Verneområdet skal være klart avgrenset slik at verneombudet kan ha full oversikt og kan ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte. 24

TID TIL Å UTFØRE VERVET Når kan verneombudet ta seg tid til å utføre vervet sitt og hvem er det som avgjør hvor mye tid verneombudet har til dette vervet? 25

§ 6-5. UTGIFTER, OPPLÆRING MV. (2) Verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. I alminnelighet skal oppgavene utføres innenfor vanlig arbeidstid. 26

TID TIL ARBEIDET I utgangspunktet er det verneombudene selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. For verneombudene vil det i praksis være hensiktsmessig å skille mellom mer rutinemessige oppgaver og de tilfeller hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner som oppstår under arbeidet. Når det gjelder de rutinemessige oppgaver, bør disse utføres til faste tider. 27

TID TIL Å UTFØRE VERVET! Det er et av verneombudets oppgaver å sette seg inn i lovverket som gjelder for sin arbeidsplass og å holde seg faglig oppdatert. Hvis ikke verneombudet gjør dette med jevne mellomrom, kan vi si at han/hun ikke utfører vervet sitt, som de er valgt til av sine medarbeidere. 28

DOKUMENTASJON. Begrepet ”dokumentasjon” virker kanskje kjedelig, men er en nødvendighet for et effektivt verneombudsarbeid. Ønsker vi å få rettet på uheldige forhold av vesentlig betydning, nytter det sjelden med bare en muntlig fremstilling. Vi må legge frem en skriftlig dokumentasjon som klart formulerer hva som er galt og gjerne hvordan det bør rettes. Da har vi noe å forholde oss til i etterkant. 29

Verneombudet representerer alle de ansatte og må ikke tape dette for øye. En involvering som er sterkt partisk vil for eksempel kunne blokkere arbeidet i forhold til andre ansatte. I utgangspunktet bør derfor ikke verneombudet opptre som bisitter eller talerør for en bestemt arbeidstaker i en konfliktpreget sak. 30

OMSTILLINGSPROSESSER. Her er det både snakk om medbestemmelse og om valg som kan ha stor innvirkning på arbeidsmiljøet. Vernombudet og tillitsvalgte vil nærme seg dette fra ulike vinkler, men har en felles interesse i å sørge for gode løsninger for de ansatte. Arbeidsgiver skal naturligvis forankre sine beslutninger både i forhold til verneombud og tillitsvalgte. 31

SAKSGANGEN 1.Arbeidstaker tar opp aktuell sak med virksomhetsleder. 2.Virksomhetsleder unnlater å følge opp saken – eller er en part i saken. Arbeidstaker tar saken opp med sitt verneombud 3.Verneombudet tar saken opp med virksomhetsleder. 4.Virksomhetsleder neglisjerer fortsatt saken. Verneombudet sender skriftlig rapport til hovedverneombudet som tar opp saken med virksomhetsleder eller overordnet leder. 5.Fortsatt neglisjering. Hovedverneombudet tar opp saken i arbeidsmiljøutvalget. 6.Saken blir ikke fulgt opp. saken drøftes med Arbeidstilsynet og bringes inn der hvis alvorlig 32

LOJALITET Som verneombud, er det viktig å gå foran for å vise lojalitet utad for sin arbeidsplassen. Å bruke media (presse) som et hjelpemiddel, skal være en siste vei å gå for å få løst konflikter. Og det skal alltid være i henhold til brudd på Arbeidsmiljøloven. Det er forskjell på å være facebook venn og arbeidskollega 33

SLIK KAN DU BIDRA TIL ET GODT ARBEIDSMILJØ 1. Husk at ditt bidrag er viktig 2. Ta initiativ 3.Bidra til god dialog 4. Del kunnskap 5.Ta deg tid 34

SLIK KAN DU BIDRA TIL ET GODT ARBEIDSMILJØ 6. Bidra til en god tilbakemeldingskultur 7. Gi anerkjennelse 8. Følg felles kjøreregler 9. Ta avstand fra mobbing 10. Vær inkluderende 35

ETISK REFLEKSJON. Etisk refleksjon handler om å være bevisst på de valgene jeg gjør, stoppe opp og tenke på hva jeg gjorde bra eller dårlig i en situasjon og hva jeg kan endre for å gjøre møtet, samarbeidet med medarbeidere og brukere bedre. Hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde nå, er alltid viktig å tenke over. 36

Hvordan vi opptrer og hvilke menneskesyn vi har overfor de menneskene vi møter i våre verv er en viktige faktorer på hvordan vi blir hørt og trodd på av partene. Vi må oppføre oss slik at vi har den tilliten som trengs for å være en pådriver for løse de sakene vi er involvert i. 37

HOVEDVERNEOMBUDETS OPPGAVER Hovedverneombudet har ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet Spørsmål som gjelder flere verneområder, skal forelegges hovedverneombudet. Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører under, avgjøres av hovedverneombudet 38

OPPFØLGING AV VERNEOMBUD Hovedverneombudet bør ha jevnlige oppfølgingssamtaler med hvert enkelt verneombud. Samtalene kan dreie seg om råd og veiledning om hvordan vedkommende kan løse sine oppgaver. Det vil være naturlig å komme inn på hvilken kompetanse og støtte de trenger. 39

FORVENTNINGER Å bli orientert om spesielle og vanskelige saker. At verneombudene søker råd angående disse og løfter saker som ikke lar seg løse lokalt. At de stiller opp på verneombudsmøter – møteplikt. Lojalitet til de prioriteringer man sammen har kommet fram til. 40

ORGANISERING AV VERNETJENESTEN Hovedverneombudet skal samordne verneombudenes virksomhet. Holde oversikt over alle verneombud og verneområder. Gjennomføre faste nettverksmøter med verneombudene. Minst to møter/samlinger pr år. 41

ORGANISERING AV VERNETJENESTEN Formidle nødvendig informasjon til verneombudene. Få tilbakemeldinger fra verneombudene i viktige saker. Avklare hvilket verneombud som har ansvar for en sak. 42

ORGANISERING AV VERNETJENESTEN Delegere oppgaver der det er nødvendig og/eller hensiktsmessig. Hovedverneombudet er arbeidstakernes talerør i Arbeidsmiljøutvalget. Hovedverneombudet søker hjelp, får faglig oppdatering og erfaringsutveksling i HVO nettverket i fylket 43

44

V erneombudet må være en lyttende part og gjøre seg forstått med hva som egentlig blir sagt. 45

TILLITSVALGTE 46

TILLITSVALGTE Rollen som tillitsvalgt er ikke hjemlet i lovgivningen, men springer ut av tariffavtalene mellom partene i arbeidslivet. 47

Tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes interesser. Dette knytter seg til utøvelse av medbestemmelse slik den er hjemlet i tariffavtalene, deltakelse i forhandlinger og inngripen i forhold til konflikter. 48

Tillitsvalgte er gjennom tariffavtalene gitt en sentral plass i drøftinger og forhandlinger. Selv om ikke tillitsvalgtrollen springer ut av lovgivningen ser vi at tillitsvalgte ikke sjelden er gitt oppgaver eller roller etter loven. 49

SAMMENBLANDING AV ROLLER Både tillitsvalgte og verneombudet har oppgaver som knytter seg til de ansattes arbeidssituasjon. Derfor kan det oppstå sammenblanding. Det er viktig å være seg rollene bevisst. Personalkonflikter, oppsigelsessaker og lønnskonflikter er ikke vanlige saker for verneombudet. 50