| 1 Helse og friluftsliv Utfordringer og muligheter Olov Belander, Avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Polarsirkelens friluftsråd, Hemavan 25. januar 2012

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering …psykisk helse - ulykker - støy - reproduktiv helse – m.m…

Om Helsedirektoratet Visjon: God helse - gode liv

Faktorer som påvirker helse (Modifisert etter Dahlgren og Whitehead 1991)

Befolkingsrettede strategier eller utsatte grupper Bedret folkehelse Befolkningsrettede strategier i ulike sektorer (normative, økonomiske, pedagogiske/kompetanseheving, strukturelle tiltak og fysisk tilrettelegging) Målrettede tiltak rettet mot utsatte grupper (Lærings- og mestrings- senter/ Frisklivssentraler, skolehelsetjenesten)

Helsefremmende arbeid (Wakefield M, ISBNPA 2011) Helsefremmende arbeid Prevalens (fysisk inaktivitet, tobakk, etc) Innsats A Innsats B

Partnerskapsarbeid Samhandling mellom kommune, fylke og andre sektorer medvirke til bevisstgjøring og mobilisering, nye arbeidsmåter og samarbeidsmåter medvirke til utvikling av strategier og planforankringsmodeller i folkehelsearbeidet bedre relasjonene på tvers av tradisjonelle skillelinjer, og være sektor- og nivåovergripende både på kommunalt og regionalt nivå. (Helsedirektoratet 2010, IS-1846)

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

Russituasjonen – i veldig korte trekk Alkoholforbruket i Norge er fortsatt lavt i europeisk sammenheng, men er økende. Det er for mange personer som bruker/misbruker vanedannende legemidler. Et fåtall leger står for en betydelig andel av forskrivningen av slike legemidler. Ofte er dette leger i solopraksis. Bruken av illegale rusmidler økte på tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet, men har siden gått tilbake/stabilisert seg.

Årlig omsetning av alkohol i nordiske land (NOMESCO (2010) Yearbook of Nordic Statistics) Figur. Omsetning alkohol målt i liter ren alkohol per innbygger 15 år og over Norge 2011 = 6,7 liter

Prøvd ulike stoffer SIRUS (2011)Tobakk og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge) Figur. Prosentandeler som oppgir å ha prøvd ulike stoffer noen gang og siste 6 måneder, år Prosent

Opptrappingsplanen for rusfeltet Fem hovedmål  Tydelig folkehelseperspektiv  Bedre kvalitet og økt kompetanse  Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering  Forpliktende samhandling  Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Nasjonal helse og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

Nedgang i røyking, oppgang i snusbruk Voksne (16-74 år)Unge (16-24 år)

Nasjonal plan for tobakksavvenning HOD kommer i år med ny nasjonal strategi for tobakksarbeidet for den neste 5-årsperioden Helsedirektoratet har til dette utarbeidet en nasjonal plan for tobakksavvenning Målet er mer koordinerte tilbud om tobakksavvenning og lik tilgjengelighet i landet Nye tilbud om tobakksavvenning legges til Frisklivssentralene. Igangsatt utdanningstilbud for å sertifisere slutteveildere | | 15

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Nasjonal helse og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

FHI - overvekt og fedme (

HUNT - menn Figur. Prosentandel av overvekt og fedme samlet hos menn ved HUNT (KMI >25). (Krokstad S og Skjei Knudtsen M, NTNU og Nord-Trøndelag fylkeskommune 2011)

HUNT - kvinner (Krokstad S og Skjei Knudtsen M, NTNU og Nord-Trøndelag fylkeskommune 2011) Figur. Prosentandel av overvekt og fedme samlet hos kvinner ved HUNT (KMI >25).

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Nasjonal helse og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

Poteter, grønnsaker og frukt (Matforsyning)

Sukker, kg/innbygger/år og E% (Matforsyning og Forbruksundersøkelser )

Forbruk og mål Mål Fett (E%) Mettet fett (E%)161516< 10 < 1 Trans fett (E%)< 1 Karbohydrat (E%) Sukker (E%)151713<10 Kostfiber (g/d) Frukt og bær (g/d) Grønnsaker (g/d) (Matforsyning )

Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–11) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Finansdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kultur- og kirkedepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Utenriksdepartementet

Strategier og innsatsområder Strategier 1. Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer 2. Kunnskap hos forbrukerne 3. Kompetanse hos nøkkelgrupper 4. Lokal forankring av ernæringsarbeid 5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv

Det er helheten i kostholdet som er viktigst Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom maten og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet

Saltreduksjon  Bedre folkehelse Salt  = Blodtrykk  Hjerte- og karsykdommer  Mål reduksjon fra ca 10 til 5 g/d Meget kost-nytte effektivt tiltak Høyt prioritert internasjonalt (WHO, EU) % av saltet fra bearbeidete matvarer Samarbeid med matvarebransjen og informasjon viktig

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og stillesitting Velferdsgevinst Tiltak Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

| Aktivitetshåndboken (FYSS 2) Fysisk aktivitet i forebygging, behandling og habilitering/ rehabilitering 47 kapitler 14 generelle 33 diagnosespesifikke Gratis kun frakt nettversjon

Ulike typer aktivitet SØVN INAKTIVITET LETT AKTIVITET MODERAT AKTIVITET ANSTRENGEDE AKTIVITET SØVN LETT AKTIVITET INAKTIVITET Gjennomsnitt

Ulike typer tiltak SØVNINAKTIVITETLETT AKTIVITET MODERAT AKTIVITET ANSTRENGENDE AKTIVITET AEB D C (Biddle ISBNPA 2010) F

Aktivitet i løpet av en uke (Owen et al Exerc. Sport Sci. Rev. 2010) Morgen Kveld

Aktivitet en måned

Aktivitet et år

Stillesitting Blant voksne brukes ca 60% av våken tid til stillesitting > 66 år 9 h og 7 min i inaktivitet per dag Barn og unge 40 h etter skoletid til Pc og tv 6, 9 og 15 åringer (Levine JA et al 2000 Am J Clin Nutr) (Hansen BH et al Med Sci Sports Exerc og Helsedirektoratet 2009, IS-1754) Figur. NEAT - Energiforbruk ved ulik type fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet 9- og 15-åringer Andelen som i gjennomsnitt er aktive minst 60 minutter hver dag. 9 åringer 91 % gutter 75% jenter 15 år 54% gutter 50 % jenter Aktivitet registerte med aktivitetsmåler

Kartleggingsrapporten Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmåler 1 av 5 er aktive Aktivitetsnivået likt opp til 60 år Over år redusert aktivitetsnivå (Helsedirektoratet 2009, IS-1754) Aktivitet registerte med aktivitetsmåler

Fysisk aktivitet - livsløp Figur. Gjennomsnittlige aktivitetsnivå (tellinger/min) etter kjønn og alder. (Helsedirektoratet 2009, IS-1754)

Norge vs. USA Figur. Gjennomsnittlige aktivitetsnivå (tellinger/min) for nordmenn og amerikanske kvinner og menn. (Helsedirektoratet 2009, IS-1754)

De populæreste aktivitetene (SSB 2009/15, Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter) Figur. Andel som har deltatt ulike fysiske aktiviteter de siste tolv månedene blant dem som trener minst en gang i måneden. Alder år.

Fritidsaktiviteter (SSB, Levekårsundersøkelsen 2011, lastet )

Fritidsaktiviteter etter utdanning (SSB, Levekårsundersøkelsen 2011, lastet )

Transportmiddelbruk Figur. Transportmiddelbruk etter alder. (TØI, 2001, RVU 2009)

Aldersvennlig nærmiljø (EU (2012) Special Eurobarometer 378) På hvilke områder trengs mest tiltak i ditt nærmiljø for å gjøre det mer aldersvennlig? (n=31 280)

Tilgang til grøntarealer (OECD, 2011) Andel av befolkingen som klager over tilgangen til grøntområder og areal for rekreasjon.

Aktivitetsfremmende miljø Sallis et al Am J Prev Med 2009;36(6):484–490) © 2009 American Journal of Preventive Medicine Figur. Sammenhengen mellom antall aktivitetsvennlige faktorer i nærmiljøet og sansynlighet for å oppnå anbefalingene. (N=11541)

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og stillesitting Velferdsgevinst Tiltak Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

Risikofaktorer og folkehelse i Danmark Fysisk inaktivitet utgjør 7-8% av alle dødsfall Fysisk inaktivitet er pr. år årsak til 2.5 mill. besøk hos allmennpraktiserende lege sykehusinnleggelser 3.1 mill. fraværsdager fra arbeid ca 5000 førtidspensjoneringer Fysisk inaktivitet medfører et årlig merforbruk i helsetjenesten på 3,1 milliarder DK. (Juel K, Sørensen J, Brønnum-Hansen H, Statens Institutt for Folkesundhed)

Velferdsgevinst ved fysisk aktivitet I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person som oppfyller anbefalingene i gjennomsnitt forventes å leve 3,25 år lengre og en livsstilsgevinst på ca 5 QALYs, sammenlignet med en inaktiv person. Totalt utgjør dette 8,25 QALYs (Helsedirektoratet 2010, IS-1794)

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) Aldersgrupp e Vunne QALYs inaktiv- aktiv (95% CI) Vunne QALYs inaktiv- svært aktiv (95% CI) 0-93,25 (0,93-5,58)15,86 (9,70-22,00) ,23 (0,95-5,53)16,10 (9,60-22,63) ,15 (0,92-5,37)15,75 (9,39-22,17) ,07 (0,85-5,26)15,38 (9,23-21,66) ,97 (0,82-5,12)11,91 (7,10-16,83) ,78 (0,79-4,82)8,41 (4,90-11,96) ,47 (0,70-4,31)7,26 (4,15-10,49) ,02 (0,56-3,55)6,19 (3,54-9,10) ,44 (0,37-2,63)4,48 (1,68-4,86) Tabell. Vunne QALYs (år) ved å gå fra inaktiv til aktiv.

Velferdsgevinst ved gange personer i en kommune går minutter ekstra hver dag i moderat intensitet. Velferdsgevinst: 250 millioner kr/ 500 QALY’s per år. (Rapporten Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2010, IS-1794 & utdelt notat)Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Utgangspunkt: 1 QALY= kr % er fysisk aktive, 60 % noe aktive og 20% inaktive.

Fra to til fem timer/uke KRØ i grunnskolen Omfang og kostnader: Utvidelse fra dagens 2 t/uke til 5t/uke. Kostnad: Ca 450 mill. kr pr år per klassetrinn ( elever). Ca kr/elev i løpet av 10-årig grunnskole. Effekter: 1. Varige livsstilsendringer? Hvor stor del av ”de 8 QALYs” kan oppnås, for hvor stor andel? 2. Besparelser i helsevesenet? 3. Produksjonsgevinster? 4. Kortsiktige helsegevinster: Redusert overvekt? Psykiske lidelser? Redusert omfang av mindre alvorlig sykdom? Velvære? Mobbing? 5. Andre effekter? Konsentrasjon, ro, læring? Flere velger aktiv transport senere i livet? Fordelingseffekter: Positive? Barn fra lavere sosiale lag mer overvektige og mindre fysisk aktive? Potensiell nytteverdi: 1. 4 QALYs i gjennomsnitt => 2 mill kr (ca 27 ganger kostnadene) 2. Besparelser i helsevesenet, 4 QALYs ca kr (ca 2 ganger kostnadene) 3. Produksjonsgevinster, 2 QALYs i arbeidsfør alder ca kr (ca 10 ganger kostnadene) +++ (Helsedirektoratet, IS-1846)

Et eksempel Strukturelle tiltak Veier stenges av for biltrafikk en dag i uken 97 byer i 15 land i Nord- og Sør Amerika (Sarmiento, Torres, Jacoby et al Journal of Physical Activity & Health, 2010) Nord Norge…?

Kost nytte befolkningsrettede tiltak (In press, U.off. M Pratt CDC, US) Kostnad (dollar/bruker/år)

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og stillesitting Velferdsgevinst Tiltak Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) – Sammen for fysisk aktivitet 7 innsatsområder 1. Aktiv fritid 2. Aktiv hverdag 3. Aktivt nærmiljø 4. Aktiv etter evne 5. Sammen for fysisk aktivitet 6. Styrket kunnskapsgrunnlag 7. Kommunikasjon/informasjon Evaluert 2010

Eksempler på ulike tiltak Normative virkemidler Lovfestet 1 times daglig fysisk aktivitet i barnehage og 1-10 klasse. Lov om at skoler skal ha plan for fysisk aktivitet og levevaner, fysisk aktivitet til og fra skolen er her et viktig område. Lovpålegge frisklivstilbud i alle kommuner/ interkommunalt rettet mot risikogrupper og tilbud til alle friske i kommunen. Styrke arbeidsmiljøloven slik at det er tydelige forpliktelser i forhold til fysisk aktivitet. Lovfeste krav til utformingen av barnehagers og skolers utearealer. Økonomiske virkemidler Nasjonal transportplan omfordeler midler med økt øremerking for tilrettelegging for myke trafikanter og kollektivtransport. Andel av bensinavgift går til å aktivisere barn og unge Strukturelle/fysiske virkemidler Bygge ut kollektivtrafikken og innføre restriksjoner for personbiltrafikk, bilfrie soner, i bysentra og rundt skoler. Bygge ut gang- og sykkelnettverk i alle større norske byer. Tiltakene følges opp med stimuleringstiltak for sykling og gange. Pedagogiske virkemidler NAV har et systematisk og variert tilbud om fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet og helse i forebygging er et obligatorisk fag i grunn-, videre og etterutdanning for all helse-, barnehagepersonell, lærere, arkitekter og relevante ingeniørutdanninger. Idretten og frivillig sektor må ta et helhetlig ansvar for folkehelseperspektivet Gjennomføre helhetlige informasjons- kampanjer mot ulike målgrupper over tid.

Innsatser fysisk aktivitet 2012 Bl.a. Folkehelseloven Frisklivssentraler Veileder for lokalt arbeid Reviderte anbefalinger barn og unge Kartlegging 6-, 9- og 15- åringer Bl.a. Stortingsmeld. idrett (KUD) Tverrsektoriell folkehelsestrategi (HOD) Nasjonal gåstrategi (SVV) Rev. sykkelstrategi (SVV) Nærmiljøsatsning (DN)

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Nasjonal helse og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

Samhandlingsreformen Forebygge mer og gi tidligere hjelp Folk skal få mer av den helse- hjelpen de trenger nær der de bor En større del av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten skal få større rom til å videreutvikle sin spisskompetanse Vi skal skape mer koordinerte tjenester og helhetlige pasientforløp

Kronisk syk Økt vekt på forebygging Framtid I dag ForebyggingTidlig fase Kostnader Komplikasjoner Fødsel Diagnose Død

Nasjonal helse og omsorgsplan Tverrsektoriell folkehelsestrategi skal utvikles i 2012.

Folkehelseloven

Om friluftsliv i Prop 90 L Bl.a. De mest populære aktivitetsformer er friluftslivsaktiviteter og egenorganisert utholdenhets- og styrketrening. (s. 28) Tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftslivsaktiviteter er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. (s. 74) Videre uttaler Miljøverndepartementet at mesteparten av tilretteleggingen for folkehelsearbeid må foregå lokalt i kommunene, og at: ”[d]ette krever at det er lett tilgang til egnede områder og anlegg som kan benyttes av brede befolkningsgrupper. Områder og anlegg for friluftsliv må innpasses i kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven”. (s. 118)

| |

Om folkehelseloven (1) Loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og styrker arbeidet med å forbygge sykdom Utjevne helseforskjeller Loven stiller krav til å tenke helse i alt vi gjør, i alle samfunnssektorer Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer, forankret i kommunenes egne plan- og styringssystemer

Om folkehelseloven (2) Fem prinsipper 1. Helse i alt vi gjør 2. Føre-var-prinsippet 3. Bærekraftig utvikling 4. Utjevning 5. Medvirkning Noe paragrafer § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid § 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen § 6 Mål og planlegging § 7 Folkehelsetiltak Gjelder fra

Fedme blant menn i Nord Trøndelag (Krokstad S og Skjei Knudtsen M, NTNU og Nord-Trøndelag fylkeskommune 2011)

Fedme blant kvinner i Nord Trøndelag (Krokstad S og Skjei Knudtsen M, NTNU og Nord-Trøndelag fylkeskommune 2011)

Spørreskjema vs aktivitetsmåler (Helsedirektoratet 2009, IS-1754)(Emaus et al 2010, Scandinavian Journal of Public Health) Nasjonal kartlegging Tromsø studien Andelen som oppfyller anbefalingene for voksne

Innhold Innledning Noen helseutfordringer og innsatser Rus Tobakk Overvekt Ernæring Fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Nasjonal helse og omsorgsplan Folkehelseloven Oppsummering

Rus Økende alkoholforbruk Tobakk Redusert forbruk, ny strategi Overvekt % i den voksne befolkingen Ernæring Øke frukt og grønt, redusere rødt kjøtt, sukker og salt. Nøkkelhull. Fysisk aktivitet og inaktivitet Lavt aktivitetsnivå og mye stillesitting Friluftsliv de vanligste aktivitetene Velferdsgevinst Samhandlingsreformen NHOP Tverrsektoriell folkehelsestrategi Folkehelseloven Helsefremmende miljøer og tidligere forebygging Helse i alt vi gjør – alle sektorer Lovfestet ansvar til kommunen - Bl.a. planarbeid- dokumentere utfordringsbildet og gjennomføre tiltak og

Fjell opera opera barn