Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
23.09.20161 Helseutfordringer – helsemuligheter Roar Blom, Nordland fylkeskom. Helsefremmende arbeid Seminar Regional transportplan – Aktiv transport, Bodø 15. nov. 2012
2
23.09.20162 Dagens helseutfordringer Mer enn ventelister, sykehusstruktur, pasientansvar,…….
3
23.09.20163 Det er så absolutt også: Et samfunn med store utfordringer relatert til økning i mange livsstilsrelaterte sykdommer og lidelser. Fysisk inaktivitet i befolkningen (kun 20% voksne tilfredsstiller aktivitetsanbef.) Denne økte inaktivitet er sterkt medvirkende til økningen i helseproblemer som f. eks fedme og type 2-diabetes Økte helsebudsjetter, økte andre samfunnskostnader og redusert samfunnsproduksjon. Økte sosiale ulikheter i helse En samfunnsutvikling som vil forverre bildet hvis dagens virkemiddelbruk eller mangel på sådan skal videreføres Manglende politisk oppfølging – særlig på nasjonalt nivå
4
23.09.20164
5
Livsstilsvalg er viktige for vår helse Forekomsten av livsstils- relatert sykdom har vært økende Diabetes type 2 Hjerte-/karsykdom Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder (The European Health Report 2005)
6
23.09.20166 Mer og bedre fysisk aktivitet Mindre røyking Mindre og kontrollert alkoholbruk Sunnere kost
7
23.09.20167 Myten om spreke nordmenn står for fall Kilde: Eurostat, Time Use Surveys
8
23.09.20168
9
9
10
Barn og unge bruker stadig mer tid til stillesittende aktivitet (Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005, HEMIL-rapport 3/2009)
11
23.09.201611
12
23.09.201612
13
23.09.201613 Økt levealder er ikke alt 23% - ca. 700.000 – i yrkesaktiv alder (16-66 år) er borte fra jobb / står utenfor arbeidslivet. Det store flertall av helsemessige årsaker. Andelen uføretrygdede øker jevnt
14
23.09.201614 Enorme økonomiske samfunnskostnader / inntjeningspotensialer KOSTNADER (for Nordlandssamfunnet): Fysisk inakt: 165 mill. (60 mill. i direkte helseutg., 105 mill. i indirekte utg.) Fedme : 220 mill. (110 mill.direkte helseutg., 110 mill i indirekte utg.) Røyking : 752 mill. (150 mill. direkte helseutg., 602 mill i indirekte utg.) Samlet kostnader for disse tre risikofaktorer i Nordland: 1137 mill. kr. 5 %-poeng reduksjon i forekomsten : 160 mill. årlig besparelse
15
23.09.201615 Minst 40% av sykdomsbyrden vi påføres gjennom de kroniske, ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom bedre kontroll med nevnte livsstilsfaktorer
16
23.09.201616 Hvilken visjon - hvilket hovedmål styrer norsk helsedebatt og norsk helsepolitikk?
17
23.09.201617 Er det: Flest mulig behandlede pasienter raskest mulig og billigst mulig ? Et sunnere, friskere folk ?
18
Hvis et sunnere, friskere folk er intensjonen: Dårlig samsvar mellom utfordringer og virkemiddelbruk
19
23.09.201619 Nordland fylkesting : Et paradigmeskifte nødvendig I helseforståelse i helsefokus og i helsearbeid
20
23.09.201620 Samhandlingsreformen: En helsetjenestereform I henhold til 10-90 regelen arbeides det da med en reform konsentrert til de 10% av helseproduksjonen som helsetjenesten står for Skal kommunene motiveres til å forebygge mer med ønske om mindre sykdom og behandling som resultat, kan ikke dette skje uten at det store potensialet aktiviseres? Og potensialet (de 90%) ligger i det tverrsektorielle samfunn som former tilbud og livsstil.
21
23.09.201621 Fastlegene er viktig, men det er ikke mangel på leger som gjør oss syke?
22
23.09.201622 Et stort politisk dilemma – Norge anno 2010: De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med!
23
23.09.201623 Sosial utjevning = sosial helseutjevning ”Den store utjevningspolitikk” - lønns- og velferdspolitikk, likestillingspolitikk, boligpolitikk, fattigdomsbekjempelse, arbeidstilgang, ……. Frafallet av elever under utdanning Økonomisk virkemiddelbruk og målrettede tiltak og programmer
24
23.09.201624 Hvor mye aktivitet skal til? Lav MiddelsHøy Helsegevinst 30 min daglig- moderat intensitet 60 min daglig- høyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko
26
23.09.201626 Hovedfunn som Nasjonalt råd må følge opp: Aktivitetsformene med størst potensial til å øke aktivitetsnivået blir i dag gitt lavest prioritet Den økonomiske virkemiddelbruk er i stor ubalanse med dagens aktivitetsmønster og dagens aktivitetsinteresse Midlene er ikke tilpasset våre mål om å redusere sosiale ulikheter i aktivitetsdeltakelse og i helse
27
23.09.201627
28
Et stort paradoks: Relatert til innbyggertall er Norge kåret til verdens suverent beste idrettsnasjon når medaljer i store internasjonale mesterskap legges til grunn ( Kuper and Szymanski, 2009 ) Hvordan kan vi ha verdens beste politikk for toppidrett og samtidig havne på en bunnplass i Europa hva politikk for helsefremmende fysisk aktivitet angår?
29
Kan du tenke deg å drive med fysisk aktivitet mer enn hva du gjør i dag?
30
Hva må til for at du personlig skal bli mer fysisk aktiv? 38 % Mer tilgjengelig tid 12 % Bedre helse 4 % Bedre aktivitetstilbud innendørs under ledelse av instruktør 2 % Bedre aktivitetstilbud utendørs under ledelse av instruktør 2 % Bedre tilbud om uorganisert fysisk aktivitet utendørs 2 % Bedre/flere turveier osv. i nærmiljøet 1 % Flere idrettsanlegg 1 % Billigere tilbud 1 % Mer kunnskap om hvordan/hvorfor drive fysisk aktivitet 14 % Vet ikke
31
23.09.201631 Dagliglivets arenaer Bo- og nærmiljø Barnehager Skoler Institusjoner for eldre Arbeidsplasser Skole- / arbeidsveg
32
23.09.201632
Liknende presentasjoner
