Budsjett og økonomiplan Temamøte økonomi

Agenda Innledning ved ordfører 09.05Informasjon om konsekvenser av ubalanse ved Fylkesmannen i AA 09.30Status i Budsjett og økonomiplan Lunsj 12.00Gruppearbeid 14.45Oppsummering ved ordfører Innledning ved ordfører 09.05Informasjon om konsekvenser av ubalanse ved Fylkesmannen i AA 09.30Status i Budsjett og økonomiplan Lunsj 12.00Gruppearbeid 14.45Oppsummering ved ordfører

”Trøbbelet med fremtiden er at den vanligvis kommer før vi er forberedt på den.” Arnold h. Glasgow "Galskap er å gjøre de samme tingene om og om igjen og forvente forskjellige resultater" Albert Einstein «Den som nekter å delta i løsningen av problemet, er problemet. » s. 133 I boken "Folkeskikk og uskikk på jobben" av Jan Atle Andersen ”Trøbbelet med fremtiden er at den vanligvis kommer før vi er forberedt på den.” Arnold h. Glasgow "Galskap er å gjøre de samme tingene om og om igjen og forvente forskjellige resultater" Albert Einstein «Den som nekter å delta i løsningen av problemet, er problemet. » s. 133 I boken "Folkeskikk og uskikk på jobben" av Jan Atle Andersen

Gapet mellom inntekter og utgifter i regnskap 2011 IU 4,3 mill.

Gapet mellom inntekter og utgifter i budsjettgrunnlag for 2016 IU 16 mill.

Våre hovedutfordringer Befolkningsvekst og mer komplekse behov Nye oppgaver og ufinansierte reformer Høy gjeld og finansutgifter, ingen fond Økte krav til tjenestene og organisasjonen Omstilling av tjenestetilbudet nødvendig Etterslep i tjenesteutvikling og -leveranser Ingen robust organisasjon Befolkningsvekst og mer komplekse behov Nye oppgaver og ufinansierte reformer Høy gjeld og finansutgifter, ingen fond Økte krav til tjenestene og organisasjonen Omstilling av tjenestetilbudet nødvendig Etterslep i tjenesteutvikling og -leveranser Ingen robust organisasjon

Oppdrag «bedre og billigere Omstilling av praksis InntekterBehovKrav

Prinsipper Alle tjenester har krav om å – levere lovlige og forsvarlige tjenester – innenfor vedtatte rammer – men kun bruke det som er nødvendig Det er ikke anledning til å unnlate å levere lovpålagte oppgaver pga. økonomi eller omstilling Derfor må vi omstille måten vi jobber på – for å dekke nye og gamle behov som vi er pålagt per lov og forskrift – til bedre og billigere tjenester totalt sett (innovasjon) Dette kan bety å levere ikke-lovpålagte tjenester – for å redusere behovet for lovpålagte tjenester Alle tjenester har krav om å – levere lovlige og forsvarlige tjenester – innenfor vedtatte rammer – men kun bruke det som er nødvendig Det er ikke anledning til å unnlate å levere lovpålagte oppgaver pga. økonomi eller omstilling Derfor må vi omstille måten vi jobber på – for å dekke nye og gamle behov som vi er pålagt per lov og forskrift – til bedre og billigere tjenester totalt sett (innovasjon) Dette kan bety å levere ikke-lovpålagte tjenester – for å redusere behovet for lovpålagte tjenester

Prinsipper Alle må klare mer med mindre ressurser – behov for ny kompetanse Å kutte i ikke-lovpålagte tjenester = – en prinsipiell beslutning som kun kommunestyret kan fatte Omstilling kan ikke vedtas – omstilling er summen av alle handlinger – som er avhengig av funksjonelle lokaler, utstyr, kapasitet, kompetanse osv. Krav til balanse og realistisk budsjett og økonomiplan Alle må klare mer med mindre ressurser – behov for ny kompetanse Å kutte i ikke-lovpålagte tjenester = – en prinsipiell beslutning som kun kommunestyret kan fatte Omstilling kan ikke vedtas – omstilling er summen av alle handlinger – som er avhengig av funksjonelle lokaler, utstyr, kapasitet, kompetanse osv. Krav til balanse og realistisk budsjett og økonomiplan

Statsbudsjettet for 2016 – fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon (”Grønt hefte”) for 2016

Kommuneopplegget over statsbudsjettet – prinsipper og forståelse Frie inntekter – nivå og vekstanslag 11

Anslag og effekter for frie inntekter i *Reell endring i % uttrykkes ved å trekke 2,7 % fra nominell endring. Anslag på frie inntekter oppgavekorr. frie Vekst innt. 2015i kri prosent 0901 Risør , Grimstad , Arendal , Gjerstad , Vegårshei , Tvedestrand , Froland , Lillesand , Birkenes , Åmli , Iveland , Evje og Hornnes , Bygland , Valle , Bykle ,5 Fordeles gjennom året3 700 Aust-Agder ,4

Anslag for vekst i frie inntekter og endring på kostnadsnøkkelen Vekst frie inntekter (i prosent) Grimstad4, Arendal4, Tvedestrand4, Birkenes4, Evje og Hornnes4, Bygland4, Lillesand4, Risør3, Froland3, Åmli3, Gjerstad3, Vegårshei2, Iveland2, Bykle2, Valle2,4 Aust-Agder4,4 Hele landet4,3 Endr kostnads- indeks Arendal0,9 % Birkenes0,7 % Tvedestrand0,5 % Valle0,2 % Grimstad0,1 % Evje og Hornnes0,0 % Froland-0,6 % Bykle-0,8 % Risør-0,8 % Lillesand-1,2 % Iveland-1,5 % Bygland-1,6 % Åmli-2,0 % Gjerstad-2,6 % Vegårshei-5,2 % Aust-Agder0,0 % Hele landet0,0 %

Hva er realveksten i frie inntekter ment å dekke? 14 Tall i mrd. krKommuneneFylkeskommunene Realvekst i frie inntekter4,20,5 Demografi1,7- Pensjonskostnader (grovt anslag)0,80,1 Rusomsorg0,4- Helsestasjoner og skolehelsetjeneste0,2- Fleksibelt barnehageopptak0,4- Fornying og opprusting av fylkesveier-0,2 Sum kostnader som må dekkes innenfor veksten3,50,3 Handlingsrom0,70,2

Korreksjonssaker 2016 – fordelt etter samlet kostnadsnøkkel Samlet justering (1000 kr) (2016- kr) Øyeblikk elig hjelp, døgnopp hold, inngåend e fordeling Valgkor t Makspri s barneha ge, helårseff ekt Nasjonal t minstekr av foreldre betaling barneha ge, helårseff ekt Adopsjo n, helårseff ekt BPA, helårseff ekt Gratis kjernetid, helårseff ekt Adm. utgifter innførin g av nasjonal t minstekr av, foreldre betaling bhg. Represe ntantska psforsla g - krisen i Syria Likeverd komm/p riv. Bhg. Endring finansier ing ikke- kommun ale barneha ger Ny naturfag time Overføri ng skatteop pkreverf unksjon Husbank en (SIKT) Statlig/p rivate skoler økning i elevtall I makro Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Aust-Agder

Eksempel: Utslag utgiftsutjevnende tilskudd for Birkenes (per kriterium) Birkenes Vekt (2016)Indeks Utgiftsutjevnende tilskudd/trekk Endring Indeks Utgiftsutjevnende tilskudd/trekk 0-1 år 0,00551, ,1 % år 0,12681, ,7 % år 0,28801, ,3 % år 0,02101, ,2 % år 0,09380, ,1 % år 0,04530, ,1 % år 0,06930, ,7 % over 90 år 0,04640, ,0 % Basistillegg 0,02262, ,5 %165 Sone 0,01321, ,9 %75 Nabo 0,01322, ,7 %144 Landbrukskriterium 0,00291, ,3 %8 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,00831, ,7 %-319 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,00090, ,5 %-3 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,00470, ,0 %-65 Dødlighet 0,04601, ,6 %390 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,01150, ,3 %47 Lavinntekt 0,00620, ,9 %178 Uføre år 0,00461, ,5 %6 Opphopningsindeks 0,01390, ,3 %158 Urbanitetskriterium 0,01770, ,7 %-142 PU over 16 år 0,04611, ,7 %882 Ikke-gifte 67 år og over 0,04370, ,8 %58 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,02960, ,4 %1 725 Innbyggere med høyere utdanning 0,01880, ,6 %-119 Kostnadsindeks 1,00001, ,7 %

Skjønnstilskudd 2016 Skjønnstilskudd fordelt av fylkesmannen Skjønnstilskudd, komp. For endr. i innt, systemetSum skjønnstilskudd 0901 Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle000 Fordeles gjennom året3 700 Aust-Agder

Inntektssystemet 2016 Veksttilskuddet styrkes Småkommunetilskuddet nominelt uendret Inntektssystemet – høringsnotat før jul 18

Veksttilskudd: Aust-Agder 19 Befolknings- endring Vekst-grenseInnbyggjarar utover vekst- grensa (1,5 pst.) Veksttilskot Risør0,051,500, Grimstad1,231,500, Arendal1,091,500, Gjerstad0,041,500, Vegårshei1,441,500, Tvedestrand0,161,500, Froland1,711,5011, Lillesand1,541,503, Birkenes1,411,500, Åmli0,131,500, Iveland0,431,500, Evje og Hornnes0,671,500, Bygland-0,831,500, Valle-1,091,500, Bykle-1,291,500,00 Aust-Agder0,451,5015,5875

Alt 2 (innbyggertall per ) BIRKENES Inngang!A BIRKENES0928 (faste år 2016-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014 / Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 9,0 5,7 0,1 4,2 0,8 1,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 8,0 2,3 3,50 7,75 1,04 1,03 1,01 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 8,6 4,5 1,2 5,5 0,9 1,0 20

BUDSJETTSKJEMA 1 ARegnskap Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regn.messig mindreforbruk 13Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Overført til investeringsbudsjettet (moms) Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka"

Netto ramme 2016 pr. tj.område (1b) Fellesområde (1A)TekniskRessurssenteretBarnehage og skoleHelse/VelferdServicesenteretKirkenDiff Budsjett 2016 pr ( )

Utvikling netto rammer pr. tjenesteområde Tjenesteområde2016/V:502015R-2014 Teknisk Ressurssenter Skole og barnehage Helse og velferd Servicesenter Kirken T O T A L T

Utvikling på hovedgrupper UtgiftsgrupperBudsjett 2016 koBuds(end)RegnskapEndring Lønn og sos. utgifter ,6 Forbruksvarer og tjenester ,4 Annet forbruksmateriell ,1 Kjøp av tjenester ,7 Overføringsutgifter ,2 Salgsinntekter ,3 Refusjoner ,0 T O T A L T ,68

Hovedpunkter lønn og sos.utgifter

Investeringer Fra 2015 til 2016 Investert i 2015 finansieres i Sum investeringer inkl mva: utgifter med fradrag mva: VA-u/fradrag mva Utgifter u/fradrag mva Tilskudd Inntekter fra salg Bruk av fond Mva Netto finansieringsbhov Netto finansieringsbehov ekskl. startlån

Innledning til gruppearbeidet Rådmann går gjennom overordnet retning Tjenestesjefene går gjennom sin vurdering Spørsmål til gruppene: Hva gjør vi nå? – Mål: balanse mellom utgifter og inntekter Rådmann går gjennom overordnet retning Tjenestesjefene går gjennom sin vurdering Spørsmål til gruppene: Hva gjør vi nå? – Mål: balanse mellom utgifter og inntekter

Sammen skaper vi vekstmiljø for alle 28

3 satsningsområder i kommuneplanen Kvalitet i barnehage og skole Folkehelse og tidlig innsats Steds- og næringsutvikling

Omstilling - ”bedre og billigere” ForbedringsområdetØnsket effekt Ressurssenter - styrke og samordne tverrfaglige tiltak Et mer samordnet tjenestetilbud og tidlig innsats Helse – fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring Flere mestrer livet bedre og lengre hjemme Utdanning –fra undervisning til læring Økt læringsutbytte og bedre læringsmiljø Teknisk drift – fra forfall til sunn verdiforvaltning Lengre levealder på bygg, vei, vann og avløp Forvaltning – tilgjengelig fra dag til døgnFlere publikumstjenester på nett Organisasjon - styrket gjennomføringsevne i hele org Mindre administrasjonstid og raskere omstilling Sammen om resultater

Vi trenger en realistisk omstillingspolitikk Hva må til? 1.Vi-kultur – vi lykkes kun når alle deltar aktivt i å legge om ny praksis og jobber i samme retning 2.Alle roller tar sitt ansvar for høy risiko mens omstillingen pågår – krav til lovlighet og forsvarlighet 3.Felles erkjennelse og forståelse for at endring er nødvendig og tar tid for å få effekt Hvorfor? Budsjettrammene harmonerer ikke med oppgavene, krav, vedtak og nye behov hos enkelte tjenester Omstillingen er så omfattende at det er ikke mulig å ha tett oppfølging overalt samtidig Kapasitet og kompetanse er ikke tilpasset omstillingsbehovet – høy slitasje på nøkkelstillinger

MULIGE TILTAK SOM ER VURDERT

Usikre faktorer Nye satser for beregning av tilskudd til private barnehager er ikke kjent på i dag Kjøp av tjenester fra andre kommuner Bosetting av flyktninger Behov i befolkning Omstillingstakten Utvikling av inntekter Finans Nye satser for beregning av tilskudd til private barnehager er ikke kjent på i dag Kjøp av tjenester fra andre kommuner Bosetting av flyktninger Behov i befolkning Omstillingstakten Utvikling av inntekter Finans

Ressurssenteret Viktig satsingsområde i kommuneplanen Muligheter for kutt i ikke-lovpålagte tjenester eller manglende utvidelse der det er sterkt behov (omprioritering)

SLT-koordinator (samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak) Ordningen er utvidet til å gjelder flere fra til år for bla å unngå frafall i videregående skole, jfr. politirådsavtalen Mye oppmerksomhet og anerkjennelse, nasjonalt og regionalt, godt forebyggende arbeid Søker prosjektmidler som finansierer mye aktivitet 40 % av stillingen er finansiert av prosjektmidler 60 % stilling er kommunalt finansiert, tilsvarer kr , inkl. sosiale utgifter Dersom stillingen ikke videreføres, vil ca mottatt som ulike prosjektmidler måtte tilbakeføres

Psykisk helse barn og unge Fjerne 40 % stilling tilsvarende kr , inkl. sosiale kostnader I dag besatt av en familieterapeut Det vil bli økte utgifter til kjøp av tjenester Tilbudet til barn og familier i kommunen vil bli svært redusert

Psykisk helse 30 % stillingsreduksjon reduseres i psykisk helse ved at en ansatt skal gjøre oppgaver for hele enheten Oppgavene i psykisk helse må utføres med mindre ressurser Kuttet kan gjennomføres i sin helhet fra 2017

Flyktningesykepleier, er ikke lagt inn i budsjettet 55 % stilling knyttet til SANA asylmottak Sterkt behov for minimum 15 % økning av stilling for å imøtekomme økningen av antall plasser på mottaket og hyppigere utskiftning. I tillegg har asylsøkere som kommer nå, generelt sett, mer sammensatte behov, og det er flere enslige.

Merkantil ressurs, er ikke lagt inn i budsjettet 60 % stilling knyttet til Ressurssenteret Sterkt behov for minimum 20 % økning av stilling for å imøtekomme behov og kunne utføre oppgaver

Helse og velferd Hjemmetjenester Sykehjem Boveiledertjeneste NAV

Aktivitetssenteret Kutte/redusere dagtilbud til eldre – Nettoramme ,4 årsverk – Drives kostnadseffektivt med mange frivillige og lite administrasjon – Tilbudet inkl. «Bestestua» som er dagtilbud til demente – som bør videreføres. ( ) Tjenesten er lovpålagt fra 2020 – Bidrar til struktur og innhold i eldre hjemmeboende hverdag, er tidlig innsats og forebygger i.f.t. tjenester på et høyere nivå i omsorgstrappa

Sykehjemmet Reduksjon i grunnbemanning pga høy pleiefaktor – Mål: reduksjon av netto 1,47årsverk (1 mill), med halvårseffekt i 2016 (2,07 med fratrekk av 0,6 til gruppesykepleierfunksjon) Pleiefaktor etter reduksjon: 1 Gjennomsnittlig pleiefaktor nasjonalt: 0,8

Omlegging av tjenester Kommunen har ikke et «sterk-tilbud» i sykehjem – Bygge opp kompetanse for selv å kunne ivareta beboere med utagerende adferd(plan for reduksjon -> i 2016) Boveiledertjenesten Omstrukturering av tjenestene, med optimal utnyttelse av ressurser

Innlagt reduksjon Midlertidig reduksjon fagutvikler - 150’ Overføre fond gjeldende kvalifiseringsstønad fra ’ Økning folkehelsekoordinator fra 10 til 20 % (tas innenfor rammen) Lærling nr. 2 kjøkken - ingen økt kostnad (omdisponering av lønnsmidler/økte inntekter)

Barnehage 4 uker sommerstengt alle kommunale barnehage – Innsparing: Behov for mindre vikarer – Utfordring: Konkurransevridende Ett barnehageopptak i året – Utfordring: En innstramming som går mot signaler fra regjerningen og føringer i forslag til statsbudsjett Krevende for tilflytting, endrede behov i familier, tidspunkt for fødsel, tidlig innsats vanskeliggjøres. – Mulig innsparing: Tilskudd for de barna som går der – må sjekkes

Behov for flere barnehageplasser i sentrum Barnehage plasser, dekning sentrum vinter 2015Anslag 2017 Anslag 2019 Anslag 2020 Anslag 2023 Anslag 2025 Barnehageplasser omregnet til småbarnsplasser287,9 Småbarnsplasser8997,5103,89107,44115,25118,09 Plasser store barn264252,0244,0239,0229,0225,0 Over/underdekning store barn inklusiv plasser i Birkeland bhg5048,437,425,5-7,3-22,2 Over/underdekning av store barn u/Birkeland barnehage-6-7,6-18,6-24,5-63,3-78,2 Minimumsareal 4 m2 store barn 5,3 m2 små barn

Birkeland barnehage Barnehage – godkjent fram til og med 2017 – Birkeland barnehage: 44 barn pr i dag – Leieavtale ut vår 2016 – Behov for sentrumsbarnehage Slås midlertidig sammen med Natveitåsen

Flytte Birkeland barnehage midlertidig til Natveitåsen Beholde 1 – 2 avd. avdelinger og legge ned en avdeling – Utfordring: Vil det bli nok søkere til barnehage utenfor sentrum? Lite arealer – arbeidsplass/ garderobe for ansatte, – Behov for «uteavdeling», bygningsmessige utbedringer Tidlig innsats Den gode balansen mellom kommunale og private barnehager Muligheter for å ivareta barn med spes.ped tiltak Mange barn fra mottaket i en barnehage Helhet i satsingsområdene blir mer krevende – Innsparing/ muligheter Husleie, strøm, renhold, årsverk Større fagmiljø og større robusthet

Midlertidig innsparing Bygningsmessige tiltak -Utvidelse av soveavdelingen beregnet i 2014 til Bygge uteavdeling -Flere toalett til barn -Istandsetting av uteplass bak barnehagen -Arbeidsplasser til ansatte, møbler, tilrettelegging Beholde 1 1/2 avdeling, legge ned 1 1/2Helårseffekt5 månederseffekt Utgifter: Bygningsmessige tiltak + lavvo småbarnsavdeling 9 barn i priv.bhg kostnadsreduksjoner husleie Driftskostnader Årsverk 3, Sum innsparing

Fra spesialundervisning til mer tilpasset opplæring Forsterke konkrete prosesser – Mål: Bedre effekt av ressurser som brukes, økt mestring hos elevene Tidlig innsats, og mer intensivt Økt tilrettelegging for alle elever – Enkeltvedtak for kortere perioder – PPTjenesten faste dager på skolene Bidrar til veiledning, tilrettelegging og direkte i arbeid med elevene i større grad enn i dag. God kjennskap til skolens organisering og personal

Fra spesialundervisning til mer tilpasset opplæring Alternative læringsarenaer – Under planlegging: sagbruk – Vurdere reduksjon av kjøp, evt. forhandle på pris – Samarbeid med eksterne SFO – Barn med særskilte behov

Samordning av bibliotektjenester på Birkeland Dagens situasjon – Tilgjengelighet, åpningstider Små ressurser til skolebibliotek Leie av lokaler til folkebibliotek Muligheter ved lokalisering i Valtjønnområdet -Økt bruk, større målgruppe -Positiv effekt for skolene

Langemyr Utrede om Birkenes kommune kan gi dette tilbudet i egen kommune – Kompetanse – Sted – Snittkostnaden må være lavere enn 1, 2 mill. – Skyss ca pr transportmiddel – Pr i dag har vi 6 barn, med refusjon på 1 barn. – 60 % ledsager

Endre skolestruktur Er det plass til alle elever på Birkeland og Valstrand, romkapasitet og deling av klasser? TrinnBirkelandHerefossEngeslandValstrand Kapasitet før deling Ny klasse? 1. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Antall elever

Endre skolestruktur Flytte Engesland og Herefoss til Birkeland og Valstrand – nettotall fra 2013 – Herefoss: ca 1, 4 – 1,5 mill – Engesland: ca 1, 9 til 2,2 mill – Begge – ca 3,5 til 4,0 mill Flytte ungdomstrinnet på Engesland til Valstrand? – Ca 0,4 – 0,7 mill – nettotall fra 2013 – Andre løsninger? Samarbeid med nabokommune – Framforhandle rabatt i forhold til å flytte hele ungdomstrinn Kretsgrenser Herefoss – Privatskole? Trekk i rammetilskudd pr elev

Muligheter og utfordringer ved endring av skolestruktur Muligheter – Større elevmiljø – Større fagmiljø og større robusthet i forhold til kompetanse – Flere valgmuligheter – Reduserte vedlikeholdskostnader? Utfordringer – Reisetid for elevene – Raskere behov for utbygging jf prognose fra SSB på elevtallsutvikling – Elever på skole i annen kommune

Teknisk Vann og avløp Veg Byggdrift Plan og byggesak Miljø og natur Oppmåling og geodata Jord- og skogbruk Næring Kultur

Eierskap veg Overføre vedlikeholdsarbeid for enkelte veier til private. Krever generell føring ift lengde antall beboere mm. Overføre eierskap til Kleppeveien til fylkeskommunen Krever tildesl store investeringer for å oppgradere veier før overføring Eksempel Kleppeveien, årlig besparelse drift, ca 200’ – investeringsbehov før overføring 1 – 1,5 MNOK.

Eierskap grendehus Kommunen eier en del av de gamle grendehusene og skolehusene. Benyttes av lokale velforeninger mm. Utgifter til forsikring, strøm, kommunale avgifter mm samt noe vedlikehold Krever generell tilnærming til eierskap og evt prosess mot lokale lag og foreninger. Årlige driftsutgifter 80’ – 90’ Behov for oppgradering før overføring uvisst

Tveide næringspark Tilnærming til eierskap av felt C og D Inntekt for felt A og B (ikke gjort fullstendig beregning av internt ressursomfang) Potensial C og D ikke beregnet, men større utfordringer enn A og B mtp dybde myr mm. Krever til dels store adm. ressurser Mulighet til å regulere i kommunal regi og så selge prosjektet

Kultur 3,25 årsverk Lovkrav til: – at kommunen skal bidra til kultur – bibliotek, men ikke omfang og løsning – kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet Oppgaver som påvirkes ved kutt – Tilrettelegging for lag og foreninger – Arbeid med friluftsliv, eks elvestien – Veiledning og søkning av spillemidler – Ungdomsklubben – Arrangementer, Ung scene, UKM Birkelandsdager mm – Redusert åpningstid eller annen lokalisering av bibliotek Potensial – 1 – 1,5 MNOK (reduserte lønnskostander)

Næring 1,5 årsverk over ansvaret (inkludert samfunnskoordinator) Uklare lovkrav men forpliktelser bla a i Knutepunktet Oppgaver som påvirkes ved kutt – Veiledning til etablerere – Sekretariat for næringsforumet – Strategisk næringsplanarbeid – Bidrag til reiselivsatsning – Bidrag til prosjekter som Engeslandstunet, LISA, Telemarksvegen mm – Regionalt næringsfond Potensial 500’ – 750’ ( Innebærer frafall av inntekter til prosjekter)

Servicesenteret Tiltak som er iverksatt Nye mulige tiltak

Skatteoppkreverfunksjon Felles samarbeid med Kristiansand, Birkenes og Songdalen – Vært i drift i ca. 8 år (?) – Stort og profesjonelt fagmiljø etablert i Kristiansand.

Struktur1 Lønn, regnskap og faktureringstjenester – Felles samarbeid med Lillesand og Birkenes kommune – Gikk i drift mai 2014 Gevinster – Håndtere økende transaksjonsvolum med samme bemanning

KR IKT IT tjenester; drift og support – Felles samarbeid Lillesand, Birkenes, Songdalen, Kristiansand og Iveland kommuner – Gikk i drift mai 2014 Gevinster – Sikker drift – Etablere felles datarom og domene – Samordne applikasjoner/systemer

Servicetorvet Vurdere åpningstider – Gjeldene i dag kl – – Redusere åpningstid ytterligere – Stenge 1-2 dager i uken Naturlig avgang – Vurdere behov for kapasitet og kompetanse

Nye mulige tiltak Etablere felles stab- og støttefunksjoner med en eller flere andre kommuner

Gruppearbeid Hva gjør vi nå? Mål: – Balanse mellom utgifter og inntekter i budsjett og økonomiplan Hva gjør vi nå? Mål: – Balanse mellom utgifter og inntekter i budsjett og økonomiplan

Veien videre Administrasjonens forslag budsjett og økonomiplan – legges frem fredag etter folkevalgtopplæringen Vedtak av budsjett og økonomiplan – i kommunestyret etter formannskapets innstilling Nytt temamøte for økonomi februar – Budsjett 2016 – Budsjett og økonomiplan Administrasjonens forslag budsjett og økonomiplan – legges frem fredag etter folkevalgtopplæringen Vedtak av budsjett og økonomiplan – i kommunestyret etter formannskapets innstilling Nytt temamøte for økonomi februar – Budsjett 2016 – Budsjett og økonomiplan