1 «Barn med synshemninger» Rapport utarbeidet for Blindeforbundet Desember 2014 «Barn med synshemninger» Rapport utarbeidet for Blindeforbundet Desember 2014

Innhold Oppsummering Informasjon om barna Tilpasning til barnehage Tilpasning til skole Tilpasning av hjelpemidler Vennskap Fritidsaktiviteter Mobbing Tilrettelegging av skolemateriell SFO ADL Statped Bakgrunnsinformasjon Prosjektinformasjon 70

Oppsummering Bakgrunn: 80% i utvalget er svaksynte eller sterkt svaksynte, 12% er helt blinde. Høyere andel gutter enn jenter som er sterkt svaksynte. Over halvparten av barna i utvalget oppgir at de bruker storskrift. 21% av barna har andre funksjonshemninger i tillegg til synshemningen. Barnehage, SFO og skole: 99% av barna i utvalget har gått i barnehage og 63% av foreldrene svarer at det fungerte meget eller ganske bra for barnet å få venner i barnehagen. Når det gjelder tiltak så svarer flest at de mottok spesialpedagogisk hjelp, men tilpasninger som bruk av mindre grupper og oppfølging/støtte er også hyppig nevnt. Støtte og oppfølging fra de voksne er nevnt som det viktigste tiltaket for at barna skal få venner i barnehagen. 25% mener det ikke er nødvendig med noen tiltak. Det fremgår av resultatene at de aller fleste barna med synshemninger deltar i aktiviteter på lik linje med andre barn i barnehagen. Nær alle (76 personer) svarer at barnet deres har gått på SFO. Av de som svarer at barnet ikke har gått på SFO er det en person som svarer at opplegget ikke var tilrettelagt. De andre har personlige grunner til at de ikke ønsket å benytte SFO. 62% av foreldrene opplever at barnet deres er blitt meget eller ganske godt inkludert på SFO. 29% opplevde at skolen ikke gjorde noe eller gjorde altfor lite for å gi barnet full deltakelse sosialt. Foreldrene inviterte andre barn hjem til seg eller til aktiviteter, og deltok i sosiale tilstelninger for at barnet deres skulle få venner på skolen og i barnehagen. 3

Oppsummering Informasjon, spesialpedagogisk hjelp og god dialog/samarbeid mellom foreldre og skole oppgis som svært viktig for at barna skal få venner på skolen. De aller fleste fagene på skolen er tilrettelagt slik at barn med synshemninger kan delta i undervisningen. Tilretteleggingen fungerer dårligst i fag som matematikk og gym/kroppsøving. 38% (13 personer) av foreldrene som har barn over 13 år svarer at barnet deres har fått fritak i enkelte fag. Fagene barna har fått fritak i er engelsk, nynorsk og musikk. Fritakene har skjedd i hovedsak fra 5. klasse og oppover, med høyest andel i 8. klasse. Fritaket ble begrunnet med at eleven måtte fokusere på andre fag. Hjelpemidler: 90% mener at tilretteleggingen på skolen med pc og andre hjelpemidler er grei. Kun 1 % svarer at det fungerer dårlig. Av disse oppgis dårlig utstyr som grunn til at tilretteleggingen ikke fungerer. 66% (53 personer) mener at undervisningen er meget eller ganske bra tilpasset deres barn. 28% (23 personer) er nøytrale eller mindre fornøyde. Vennskap: Nær 90% svarer at barnet har 2 eller flere venner. Svært få svarer at barnet ikke har noen eller kun en venn på skolen. Barna har tilsynelatende flere venner på skolen enn i nærmiljøet de bor. 90% svarer at barnet har en eller flere venner som ikke bor i nærmiljøet. 63% oppgir at barna har venner som også er blinde eller svaksynte. 47% av foreldrene opplever at barnet deres har færre venner enn andre barn på skolen, og 51% av foreldrene opplever at barnet deres har færre venner enn andre barn i nærmiljøet. 4

Oppsummering Barn med synshemninger liker i stor grad å leke med jevnaldrende barn, men det ser ut som om de kan være noe mer reserverte enn andre barn med å ta det første skrittet. Fritidsaktiviteter: Idrett og musikk er de aktivitetene som de fleste av barna deltar på. 86% deltar på aktiviteter ukentlig eller oftere. Høy andel som har deltatt på Blindeforbundets sommerleir. 83% har deltatt på en eller flere av de nevnte arrangementene. 70% mener at deltagelse på arrangementene spiller en viktig rolle for at barnet skal få nye venner Mobbing: 40% i utvalget har opplevd mobbing på skolen. Dette er et meget høyt tall da det er nulltoleranse for mobbing. 63% (20 personer) av de som har blitt utsatt for mobbing betegner mobbingen som alvorlig og 41% (13 personer) opplevde at mobbingen var langvarig, det vil si at mobbingen varte i mer enn ett år. 28% (9 personer) opplevde at skolen ikke gjorde noe med mobbingen. Så mange som 75% av foreldrene tror at mobbingen hadde direkte sammenheng med barnets synshemning. 5

Oppsummering Tilrettelegging: Over halvparten har opplevd at barna har fått tilrettelagt skolebøker for sent i forhold til når de skulle brukes i undervisningen. 46% svarer at de har opplevd dette 5 ganger eller mer, og 68% av foreldrene (30 personer) svarer at de har opplevd dette i år. Adl: Under halvparten, kun 31 personer svarer at barnet deres har fått opplæring i adl. Vi ser en høyere andel blinde og sterkt svaksynte enn svaksynte som har fått opplæring i adl. De fleste svarer at barna enten blir tatt ut av undervisningen eller mottar opplæring av adl på kveldstid eller i ferier. 65% av foreldrene svarer at opplæring i adl er viktig for barna. Jentene i utvalget (83%) får i større grad enn guttene (62%) opplæring i kompenserende ferdigheter på skolen. Statped: 55% mener de får meget eller ganske god oppfølging fra statped. 44% mener at oppfølgingen fra statped er som før. 28 % mener den er blitt dårligere. 6

7 Informasjon om barna

Over halvparten bruker storskrift. Flere gutter og barn under 12 år i utvalget som benytter seg av storskrift. Base: Alle (100%, N=81)

Kjønn og alder på barna. Base: Alle (100%, N=81)

80% i utvalget er svaksynte eller sterkt svaksynte. Høyere andel gutter enn jenter som er sterkt svaksynte. Base: Alle (100%, N=81)

21% av barna har andre funksjonshemninger i tillegg til synshemningen. Base: Alle (100%, N=81)

Funksjonshemninger i tillegg til synshemning. Base: Barnet har andre funksjonshemninger (32%, N=26)

13 Tilpasning til barnehage

99% av barna i utvalget har gått i barnehage. Base: Alle (100%, N=81)

63% svarer at det fungerte meget eller ganske bra for barnet å få venner i barnehagen. Base: Har gått i barnehage (99%, N=80)

Flest mottok spesialpedagogisk hjelp, men tilpasninger som bruk av mindre grupper og oppfølging/støtte er også hyppig nevnt. Base: Har gått i barnehage (99%, N=80)

Støtte og oppfølging av de voksne er nevnt som det viktigste tiltaket for at barna skal få venner i barnehagen. 25% mener det ikke er nødvendig med noen tiltak. Base: Har gått i barnehage (99%, N=80)

De aller fleste barna med synshemninger deltar i aktiviteter på lik linje med andre barn i barnehagen. Aktiviteter som flest oppgir at de ikke deltar på er skiturer og turer på skøytebanen. Base: Har gått i barnehage (99%, N=80)

Aktiviteter som barn med synshemninger ikke deltar på. Base: Deltok ikke i alle aktiviteter (14%, N=11)

64% av barna tilbrakte deler av tiden i barnehagen sammen med voksne og ikke andre barn. Base: Har gått i barnehage (99%, N=80)

21 Tilpasning til skole

29% opplevde at skolen ikke gjorde noe eller gjorde altfor lite for å gi barnet full deltakelse sosialt. Base: Alle (100%, N=81)

Foreldrene inviterte andre barn hjem/til aktiviteter og deltok i sosiale tilstelninger for at barnet deres skulle få venner på skolen og i barnehagen. Base: Alle (100%, N=81)

Informasjon, spesialpedagogisk hjelp og god dialog/samarbeid mellom foreldre og skole er viktig for at barna skal få venner på skolen. Base: Alle (100%, N=81)

Tiltakene ble i størst grad gjennomført i første klasse. Base: Gjennomført tiltak (19%, N=15)

De aller fleste fagene er tilrettelagt slik at barn med synshemninger kan delta i undervisningen. Tilretteleggingen fungerer dårligst i matematikk og gym/kroppsøving. Base: Alle (100%, N=81)

Tilretteleggingen fungerer dårligst i matematikk og gym/kroppsøving. Base: Tilretteleggingen fungerte dårlig i de fleste fag (10%, N=8)

85% av barna orienterer seg bra i de ulike situasjonene beskrevet. Base: Alle (100%, N=81)

29 Tilpasning av hjelpemidler

90% mener at tilretteleggingen på skolen med pc og andre hjelpemidler er grei. Kun 1 % svarer at det fungerer dårlig. Av disse oppgis dårlig utstyr som grunn til at tilretteleggingen ikke fungerer. Base: Alle (100%, N=81)

66% (53 personer) mener at undervisningen er meget eller ganske bra tilpasset deres barn. 28% (23 personer) er nøytrale eller mindre fornøyde. Base: Alle (100%, N=81)

Årsaker til at tilrettelegging med pc og andre hjelpemidler fungerer dårlig. **Q22 ** Hvorfor fungerte det ikke? Ble nekta å bruke hjelpemidler, for det forstyrrer undervisning, moren har tatt dette opp Får for vanskelige oppgaver. De fortsetter med de samme oppgavene uavhengig om hun henger med på stoffet eller ikke. F.eks. et langt engelsk ord, som hun ikke forsto. Så sa læreren at du kan jo bokstavene, så det er bare å stave det for så å lese det. Lærebøkene har fine farger, men dårlige kontraster. Rektor samarbeider ikke med statped, ppt. lærerne ikke Ressursmangel i skolen. PT-tjenesten bruker lang tid på å lage rapport skolen trenger for å tilpasse undervisningen. Stor kamp for å få det lille dem får NB liten base: Tilrettelegging med pc og andre hjelpemidler fungerer dårlig (7%, N=6)

33 Vennskap

Nær 90% svarer at barnet har 2 eller flere venner. Svært få svarer at barnet ikke har noen eller kun en venn på skolen. Base: Alle (100%, N=81)

Barna har tilsynelatende flere venner på skolen enn i nærmiljøet der de bor. Base: Alle (100%, N=81)

90% svarer at barnet har en eller flere venner som ikke bor i nærmiljøet. Base: Alle (100%, N=81)

63% oppgir at barna har venner som også er blinde eller svaksynte. Base: Alle (100%, N=81)

81% av barna har besøk av venner hjemme hos seg selv månedlig eller oftere. Base: Alle (100%, N=81)

83% er selv på besøk hos venner månedlig eller oftere. Base: Alle (100%, N=81)

47% av foreldrene opplever at barnet deres har færre venner enn andre barn på skolen. Base: Alle (100%, N=81)

51% av foreldrene opplever at barnet deres har færre venner enn andre barn i nærmiljøet. Base: Alle (100%, N=81)

Barn med synshemninger liker i stor grad å leke med jevnaldrende barn, men det ser ut som om de kan være noe mer reserverte enn andre barn med å ta det første skrittet. Base: Alle (100%, N=81)

43 Fritidsaktiviteter

Idrett og musikk er de aktivitetene som de fleste av barna deltar på. Base: Alle (100%, N=81)

86% deltar på aktiviteter ukentlig eller oftere. Base: Alle (100%, N=81)

Høy andel som har deltatt på Blindeforbundets sommerleir. 83% har deltatt på en eller flere av disse arrangementene. Base: Alle (100%, N=81)

70% mener at deltagelse på arrangementene spiller en viktig rolle for at barnet skal få nye venner. Base: Har deltatt på en eller flere av aktivitetene (83%, N=67)

48 Mobbing

40% har opplevd mobbing på skolen. Dette er et meget høyt tall (det er 0 toleranse for mobbing) Base: Alle (100%, N=81)

63% (20 personer) av de som har blitt utsatt for mobbing betegner mobbingen som alvorlig. Base: Har opplevd mobbing (40%, N=32)

41% (13 personer) opplevde at mobbingen var langvarig – varte i mer enn ett år. Base: Har opplevd mobbing (40%, N=32)

28% (9 personer) opplevde at skolen ikke gjorde noe med mobbingen. Base: Har opplevd mobbing (40%, N=32)

75% av foreldrene tror at mobbingen hadde direkte sammenheng med barnets synshemning. Base: Har opplevd mobbing (40%, N=32)

54 Tilrettelegging av skolemateriell

Over halvparten har opplevd at barna har fått tilrettelagt skolebøker for sent i forhold til når de skulle brukes i undervisningen. Base: Alle (100%, N=81)

Type tilrettelegging av skolebøker. Base: Har fått tilrettelagt skolebøker for sent (54%, N=44)

46% svarer at de har opplevd å få tilrettelagte skolebøker for sent mer enn 5 ganger. Base: Har fått tilrettelagt skolebøker for sent (54%, N=44)

68% av foreldrene (30 personer) svarer at de har opplevd dette i år. Base: Har fått tilrettelagt skolebøker for sent (54%, N=44)

72% av elevene har hatt undervisning utenfor klassen. Base: Alle (100%, N=81)

60 SFO

Nær alle (76 personer) svarer at barnet deres har gått på SFO. Av de som svarer at barnet ikke har gått på SFO er det en person som svarer at opplegget ikke var tilrettelagt. De andre har personlige grunner til at de ikke ønsket å benytte SFO. Base: Alle (100%, N=81)

62% av foreldrene opplever at barnet deres er blitt meget eller ganske godt inkludert på SFO. Base: Har gått på SFO (94%, N=76)

63 ADL

Under halvparten, kun 31 personer svarer at barnet deres har fått opplæring i adl. Det er høyere andel blinde og sterkt svaksynte enn svaksynte som har fått opplæring i adl. Base: Alle (100%, N=81)

De fleste blir enten tatt ut av undervisningen eller mottar opplæring av adl på kveldstid eller i ferier. Base: Barnet har fått opplæring i adl (38%, N=31)

Opplegg med opplæring i adl oppfattes som viktig blant foreldrene. Base: Barnet har fått opplæring i adl (38%, N=31)

38% (13 personer) av foreldrene som har barn over 13 år svarer at barnet deres har fått fritak i enkelte fag. Fagene barna har fått fritak i er engelsk, nynorsk og musikk. Fritakene har skjedd i hovedsak fra 5. klasse og oppover, med høyest andel i 8. klasse. Fritaket ble begrunnet med at eleven måtte fokusere på andre fag. Base: Barn 13 år og eldre (42%, N=34)

Jentene i utvalget (83%) får i større grad enn guttene (62%) opplæring i kompenserende ferdigheter på skolen. Base: Alle (100%, N=81)

Informasjon og åpenhet oppfattes som svært viktig for at barnet skal tilpasse seg bra på skolen og knytte vennskap. Samtidig er det viktig å være sosialt aktiv, og å invitere andre barn med hjem. Base: Alle (100%, N=81)

70 Statped

55% mener de får meget eller ganske god oppfølging fra statped. Base: Alle (100%, N=81)

44% mener at oppfølgingen fra statped er som før. 28 % mener den er blitt dårligere. Base: Alle (100%, N=81)

Bakgrunnsinformasjon 73

Alder foreldre Kjønn foreldre Landsdel 28 % 72% Bakgrunnsvariabler Fylke

Prosjektinformasjon 75

FormålKartlegge hvordan barn med synshemninger er inkludert i barnehage, SFO/skole og sosiale arenaer. KundeBlindeforbundet Kontaktperson kundeSverre Fuglerud Kontaktperson Ipsos MMIMona Nilsen, Mette Bjørnøy Solberg MetodeTelefonintervju GjennomføringUke 50, 2014 MålgruppeForeldre som har barn med synshemning Ant. intervjuTotalt er det gjennomført 81 intervju FeilmarginerResultatene må tolkes innenfor feilmarginer på 1,4 – 3,2 prosentpoeng for totalresultatet for hver av hovedmålgruppene For undergrupper vil feilmarginene være større Prosjektnummer Om undersøkelsen

Feilmarginer Alle resultater som presenteres i denne rapporten er beheftet med en viss statistisk usikkerhet som skyldes at vi har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at totaltall for utvalget er beheftet med en feilmargin på +/- 1,4-3,2 prosentpoeng. Feilmarginene for tall i undergrupper er større. Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg Eksempel. Man har stilt et spørsmål med to svaralternativer: ”Ja” og ”nei”. I tabellen finner vi at 20% har svart ”ja” på spørsmålet, mens 80% har svart ”nei”. Er undersøkelsen basert på et utvalg på intervju, vil feilmarginen i dette tilfellet være +/- 2,5 prosentpoeng. I praksis vil dette si at det reelle ”ja”-svar i populasjonen vil (med 95% sikkerhet) ligge et sted mellom 17,5% og 22,5%. Antall observasjoner Prosentresultat 5/9510/9015/8520/8025/7530/7040/6050/