Utredning Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Samling 2. Viktige faktorer ved utredning av flerspråklige barn Begge språk bør testes, men Vet man hvilket språk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NAFO prosjektet og tospråklig opplæring
Advertisements

Språk og kommunikasjon
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Odd Haugstad ABC-en Pedagogisk Forlag 2002
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Ny eksamensmodell for fremmedspråk nivå I
Grunnleggende spørsmål om naturfag
DASH En kort teoretisk og praktisk innføring i testen
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Utviklingspsykologi - oversikt 6.februar 01
Lesing, skriving og lese- skrivevansker i et minoritets-språklig perspektiv Liv Bøyesen rådgiver: Senter for flerkulturell opplæring Høgskolen i Oslo.
STASJONSUNDERVISNING
Helsekontoret for barn og unge
Early Years ”New Zealand-modellen”
Praksislærermøte GLSM-praksis
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Språket som system.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
- Leseopplæring når norsk er andrespråket
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
HJELPER TILTAK? Unni Espenakk Unni Espenakk 2005.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 2
DSM-5 Seksjonsmøte Kirsten.
SEVU-PPT Kirsten M. Bjerkan
Minoritetsspråklige barn og elever. Utredning, vurdering og muligheter
Alternativ leseopplæring Aslaug Moltubakk
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
om tospråklig utvikling når norsk er andrespråket
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Samling 2
TEMA MODERSMÅL , KONFERENS 2009
Lesing og lesestrategier
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Info om barn og begreper
Dysleksi Elever med ressurser, men med behov for andre læringsstrategier og testmetoder. Hvordan reagerer en elev som har fått diagnosen lese- og.
Verbal kommunikasjon Nina Bell Rui Aadna,
Utredning Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Samling 2. Viktige faktorer ved utredning av flerspråklige barn Begge språk bør testes, men Vet man hvilket språk.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Språk «Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket får vi innsikt i oss sjøl.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
19-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Bergen 9.mars.
Ettspråklige og tospråklige ordbøker Hva er forskjellen? (et sammendrag av artikkelen ”Ettspråklige og tospråklige ordbøker i engelskundervisningen”)
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
”Nye” kognitive tester Peter Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken Ullevål sykehus.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Testing og testbruk Espen Egeberg. Skal vi bruke tester i utredning av minoritetsspråklige?  Hvilke tester er aktuelle å anvende  Hva er målsetning.
24-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Høsten 2011.
Om Tema morsmål v/ Rukhsana Arshad.  Rukhsana Arshad  Førskolelærer med videreutdannings i PAPS  Migrasjonspedagogikk og Pedagogiskveiledning  Jobbet.
Lese- og skrivevansker
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Dysleksi og spesifikke språkvansker
Kapittel 2- Juridisk metode
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Et nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring
Tospråklige lærere i Asker Kommune
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

Utredning Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Samling 2

Viktige faktorer ved utredning av flerspråklige barn Begge språk bør testes, men Vet man hvilket språk som er det sterkeste? Finnes det tester på morsmål? Hvilken gruppe er testene normert i forhold til? Er kulturelle faktorer tatt hensyn til? Hva med psykolingvistiske faktorer som tegn- og typefrekvens, fonologisk lydlikhet, tilegnelsesalder osv?

NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring På hjemmesiden til NAFO ligger det kartleggingsverktøy for språk, lesing og skoleferdigheter både på norsk og ulike morsmål

FLORO Kognitive språk- og leserelaterte prøver laget av Liv Bøyesen, NAFO FLORO bygger på antagelsen om at dyslektikere har en svikt i arbeidsminne og fonologisk prosessering Ordminne: består av fire ordtyper i serier på 2-8 ord Meningsfulle enstavelsesord Meningsløse enstavelsesord Meningsfulle trestavelsesord Meningsløse trestavelsesord RAN (Rask automatisert navngiving): tre delprøver Tall Bokstaver Objekter Ordrepetisjon: Repetisjon av non-ord med økende antall stavelser FLORO finnes på albansk, arabisk, bosnisk, engelsk, kurdisk sorani, litauisk, norsk, persisk, polsk, russisk, somali, spansk, thai, tigrinja, tyrkisk og vietnamesisk

Språklydsvansker – både fonologiske vansker og artikulasjonsvansker Multilingual Aspects of Speech Sound Disorders in Children Edited by Sharynne McLeod and Brian A. Goldstein 2012 Denne boken er skrevet for lærere, spesialpedagoger og logopeder som jobber med språklydsvansker hos flerspråklige barn Den gir både teori på området og praktiske eksempler på hvordan man kan overføre forskning til praksisfeltet

CELF – 4 Clinical Evaluation of Language Fundamentals – Fourth Edition Semel, Wiig & Secord 2003 Norsk utgave Anne-Lise Rygvold og May-Britt Monsrud

Bakgrunn  Amerikansk språktest, vurdere språkferdigheter og avdekker eventuelle språkvansker  Administreres individuelt  Norsk versjon med norske normer utgitt 2013  Alder: 5-12 år  Består av 13 delprøver  Noen deltester skal bare administreres for de yngste (5-8 år) eller de eldste (9-12 år) 7

Deltester 1. Forståelse av instruksjoner (Fi): 5 – 12 år A.Verbale instruksjoner av økende lengde og kompleksitet. B. Huske gjenstanders navn, egenskaper og rekkefølge de blir benevnt i. C. Identifisere gjenstander i riktig rekkefølge. 8

Delprøver, forts. Grammatiske strukturer (Gs): 5 – 8 år Bruk av grammatiske regler som ent/flertall (regelrett/uregelrett), ulike tempusformer, komparativ, pronomen, negasjon og bruk av verken/eller 9

Deltester, forts. Narrativ forståelse (Nf): år Lytte til oppleste tekster, økende lengde og kompleksitet. Forstå og huske informasjon. Besvare spørsmål fra teksten. Resonnere seg frem til logiske svar 10

Deltester, forts. Tallhukommelse (Th): 5 – 12 år Huske tilfeldige tallrekker av økende lengde, forlengs og baklengs. Likheter 1 (Li 1): 5 – 8 år Forstå og forklare sammenhengen mellom semantisk relaterte ord, med billedstøtte Likheter 2 (Li 2): 9-12 år Samme, men uten billedstøtte 11

Deltester, forts. Hverdagslige sekvenser (Hs): 5 – 12 år Huske og manipulere, sekvensiere og gjengi informasjon så raskt som mulig Formulere setninger (Fs): 5 – 12 år Formulere selvstendige, semantisk og grammatisk korrekte muntlige setninger som inneholder bestemte målord, og som passer til en bestemt bildekontekst 12

Deltester, forts. Repetisjon av setninger (Rs): 5 – 12 år Lytte til og oppfatte setninger av økende lengde og kompleksitet og gjenta disse uten endringer i betydning, grammatikk eller syntaks Hurtig benevning (Hb): 5 – 12 år Bearbeide og holde repeterende visuelle stimuli (farge- og formkombinasjoner) i arbeidsminnet, og benevne visuelle stimuli automatisk, nøyaktig, flytende og så raskt som mulig 13

Deltester, forts. Ekspressivt ordforråd (Eo): 5 – 9 år Benevne illustrasjoner av personer, gjenstander og handlinger ved å bruke korrekte ord eller begreper 14

Deltester, forts. Setningsforståelse (Sf): 5 – 8 år Identifisere (benevne eller peke) spesifikke illustrasjoner av mennesker, gjenstander eller handlinger 15

Deltester, forts. Ordmobilisering (Om): 5 – 12 år Semantisk organisering, samt hente frem og benevne ord som tilhører en spesifikk semantisk kategori, på en rask og effektiv måte Kategoriene er dyr og mat for aldersgruppen 5-8 år, og mat og yrker for aldersgruppen 9-12 år 16

Pragmatisk profil Pragmatisk språk: Evne til å formidle/tolke et budskap på en hensiktsmessig måte i en aktuell kommunikasjonskontekst Vansker med pragmatisk språk er ofte kontekstavhengig og ofte mindre tydelige i en testsituasjon enn i hverdagen CELF – 4 har en pragmatisk profil som består av 50 utsagn. Foreldre eller andre som kjenner barnet godt bør besvare. Svarene angis på en 4-trinns skala: Aldri – Av og til – Ofte – Alltid. 17

Pragmatisk profil forts. Hensikten er å fange opp barnets språk i ulike kommunikasjonssituasjoner. Profilen er normert, og kan slik sett sammenlignes med resultatet til jevnaldrende. 18

Vær varsom! CELF 4 er utviklet for enspråklige barn, og alle i normeringsutvalget var enspråklige Det er ikke alle delprøvene i CELF 4 som kan skille mellom svake andrespråksferdigheter og språkvansker De som har laget den norske utgaven, advarer mot å bruke testen på flerspråklige barn

Deltester som kan være vanskelig for alle med svake norskkunnskaper Forståelse av instruksjoner Repetisjon av setninger Formulere setninger Grammatiske strukturer Likheter 2 Ekspressivt ordforråd Narrativ forståelse Setningsstruktur Ordmobilisering 20

Skårene på disse delprøvene kan ikke uten videre brukes til å konkludere i forhold til språkvansker eller ikke, men de kan gi et godt bilde av barnets norskspråklige nivå Kvalitativ vurdering av svarene kan i noen tilfeller gi indikasjoner på om det er språkvansker eller andrespråksvansker Barnets svar kan også brukes kvalitativt til å se hvilke aspekter ved språket det strever med, noe som er nyttig kunnskap når man skal planlegge tiltak

Eksempler på andrespråkstrekk i Formulere setninger aldri De skal aldri gå når de ikke ser en fortau og Det er fem barn og en dame undersøker noe (Gutt 9;3 år, tamil-norsk) gavDa jeg skulle spise frokost så gav moren min corn flakes fortJeg må gå til fotballen fort jeg kan i stedet forDet var to bøker å låne, i stedet jeg låner den dinosaurboka (Gutt 12;1 år, tyrkisk-norsk) fortFort deg, vi skal spille fotball, vi er sent (Gutt 12;2 år, tyrkisk-norsk)

Eksempler på språkvansketrekktrekk i Formulere setninger gav De to babyene får mat i stedet for Gutten vil kjøpe bok, og så vil han ha dinosaur lengste Hunden er stor eller Eller betale (Gutt 7;9 år, kurdisk-norsk)

Delprøver som ofte kan skille språkvansker fra svake norskkunnskaper Tallhukommelse Hverdagslige sekvenser Likheter 1 Reseptiv Indikasjoner på dysleksi Hurtig benevning

CELF 4-profil, Gutt 9;3 år, tamil - norsk Født i Norge Henvist til Statped for språkvansker og sosiale kommunikasjonsvansker Ifølge skolen sier han lite og er lite sammen med de andre barna WISC-IV: under gjennomsnittet. Verbal forståelse og Perseptuell resonnering betydelig under normalområdet Leiter-R: Alle delprøver i normalområdet Ressurssterk familie Deltar på tamilsk lørdagsskole og på fotball i fritiden

Gutt 9;3 år, tamil – norsk Resultater på CELF 4 Styrke: kjente sekvenser Standardskåre 17 Likheter reseptivt Standardskåre 9 Formulere setninger Standardskåre 8 Øvrige delprøver standardskåre 6-8 Repetisjon av setninger Standardskåre 1 Primærvanske: sosiale kommunikasjonsvansker Pragmatisk profil ss 1 (skole), ss 2 (mor)

Likeverdig opplæring i praksis Tiltak 13

Likeverdig opplæring i praksis Tiltak13: Utarbeide og prøve ut metoder for observasjons- og kartleggingsmateriell i forbindelse med utredning av elever med behov for spesialpedagogisk hjelp. Morsmålsbaserte prøver (se også Bøyesen NOA 2/2007) Fagbok (Egeberg 2007)

Oversettelse og tilpasning av kartleggingsverktøy  Språk 6-16:  Setningsminne  Ordspenn  Begreper  BPVS II : en reseptiv ordforrådstest  TROG 2: en reseptiv grammatikktest  Tilpasset til albansk, pakistansk, somalisk, tamil, tyrkisk, vietnamesisk

Utfordringer ved oversettelse av språktester Representativitet på tvers av språk Grammatisk utvikling ulik på ulike språk Utviklingsmessige «milepeler» lar seg vanskelig oversette. Norm - ”hva er normalt”? Ulike innvandrermiljøer er i ulik grad opptatt av stimulering av morsmål (og norsk) Erfaringene fra utprøvingen understreker betydningen av kvalitative vurderinger!

Ordforråd- vokabular Viktig basis for læring Vurdering av ordforrådet kan si noe om læreforutsetningene hos barnet. Svakt ordforråd kan skyldes: -lite stimulering -språkvansker -lavt generelt evnenivå

Problemstillinger ved oversettelse av ordforrådsprøver Representativitet Et ord som er vanlig og allment kjent i en språkkultur er ikke nødvendigvis det i en annen Vanskegrad Et ord som oppfattes som enkelt på et språk kan være vanskelig på et annet, og omvendt

Bruk av fremmedord med latinsk opprinnelse er vanlig i Europa, mens det i andre land er lagt vekt på en så nasjonal språkdrakt som mulig Noen språk mangler ord for enkelte begreper, så oversettelsen må benytte forklarende setninger i stedet for enkeltord Eks.: ”Perforert”-”hullete” ”Trinse”- ”lite hjul som går rundt”

Ordforråd, hva måles? Ekspressivt og reseptivt/impressivt ordforråd Hva man kan uttrykke og hva man kan forstå Omfanget av ordforrådet: hvor mange ord og begreper kan barnet? Dybden av ordforrådet: Hvor god forståelse av begrepet har barnet? Organisering av ordforrådet: Er ordene lagret i funksjonelle begrepssystemer?

Språkutvikling i en tospråklig sammenheng erfaringer fra «Tiltak 13» Input fra to språkkulturer Ordforråd ”splittet” Utvikling av ordforråd skjer i en gitt kontekst, ”hjemmeord”, ”barnehageord”. Bare delvis overlapping mellom språkene: fra ca 30% ved 6 år til 55% ved 12 år.

Bruk av tospråklige testprosedyrer Samme prøve administreres en gang på morsmål og en gang på andrespråket. Det fylles så ut et nytt skåringskjema der man teller opp antall riktige uansett testspråk. Resultatet vil gi den sikreste indikasjonen på barnets reelle (totale) ordforråd. Dette er viktig informasjon med tanke på eventuell vurdering av språkvansker, mens de språkspesifikke resultatene kan ha stor pedagogisk verdi.

Kartlegging av grammatikk Grammatisk forståelse på morsmål en god markør for språkvansker

TROG-2 – Test for Reception of Grammar Undersøker den grammatiske forståelsen; både mht. syntaks og morfologi TROG ble utviklet av Dorothy Bishop på slutten av 70-tallet Har blitt brukt mye i forskning i ulike kliniske grupper bl. a. spesifikke språkvansker, hørselsvansker og afasi TROG-2 ble gitt ut i 2003

TROG-2, forts Testen består av 80 setninger Til hver setning får barnet se fire bilder, og skal velge det som passer 20 bolker á 4 setninger med samme eller lignende struktur I originalutgaven har bolkene økende vanskegrad, og man skal stoppe etter fem feil På andre språk varierer det hvilke konstruksjoner som er vanskelig, og hele testen må tas

Fonologisk minne og forståelse av fortløpende tale Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som en kan utføre andre kognitive operasjoner er kritisk En nær sammenheng mellom fonologisk minne og evnen til å lære nye ord Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt korrelert med setningsforståelse og leseforståelse Begrensninger i fonologisk minne antas å være en mulig årsak til språkvansker

Mål på fonologisk minne Tallminne Nonordrepetisjon Ordspenn Setningsminne

Setningene i en setningsminnetest skal ha en økende vanskegrad, både i lengde og kompleksitet Innholdet i setningene skal passe til språket og kulturen setningene er laget for Problem ved oversettelse fra norsk: mange av setningene ble veldig lange noe av innholdet var kulturspesifikt

Ettersom innholdet i setningene ikke er viktig, ble det laget nye setninger på de ulike språkene Krav: De skulle tilsvare de norske setningene i lengde og kompleksitet

Hva måler setningsminne? Uklart hva setningsminne egentlig måler Kombinasjon av korttidsminne, arbeidsminne, ordforråd, syntaktisk forståelse med mer Studier har vist at det er en god klinisk markør for språkvansker hos enspråklige barn

Ordspenn Ordspenn består av serier av enstavelsesord Fire serier à tre ord, fire à fire ord og fire à fem ord Annenhver ordserie har ord som rimer Disse ordene ble ikke oversatt, men det ble laget nye ordserier for hvert språk. Ordene oppfylte kravene om en stavelse og rim Uproblematisk å lage for de ulike språkene

Minnefunksjon målt ved tallminne, ordspenn eller nonord kan være en god markør for språkvansker hos flerspråklige barn

Case: Osman Osman er født i Norge av somaliske foreldre Bor sammen med sin mor og to yngre søsken Ble meldt til PP-tjenesten av helsestasjonen da han var fire år Da hadde han ikke begynt å lære norsk, og hadde få ord på somali Han fikk barnehageplass med spesialpedagogisk tilbud, men hadde så stort fravær at det var vanskelig å få noe kontinuitet i arbeidet

Utredning ved skolestart viste Normal hørsel Nonverbal IQ (Leiter-R) innenfor normalområdet Nonverbal og verbal IQ (WPPSI-III) under normalområdet Norsk språk (TROG-2, BPVS II og Språk 6-16) betydelig under det som er forventet for alder Han hadde fortsatt ikke et funksjonelt språk, verken på somali eller norsk

Hypotese ved skolestart Språkvansker? Eller svake språklige ferdigheter pga understimulering?

Det er flere somaliske elever i klassen til Osman, og de har tospråklig lærer Osman får tett oppfølging med språkstimulering på både morsmål og norsk

Tospråklig utredning våren i første klasse BPVS II: Innenfor normalområdet på begge språk, noe bedre på morsmål enn på norsk TROG-2: Under normalområdet på begge språk Språk 6-16: Ordspenn: bra på begge språk Setningsminne: dårlig på begge språk Begreper: under normalområdet på begge språk, best på somali Han har svak fonologisk bevissthet og strever med bokstavinnlæring

Adferd på skolen Osman er urolig og ukonsentrert Han virker lite motivert Tar ofte en klovnerolle

Hypotese og tiltak Fortsatt usikkert om Osman har språkvansker eller er dårlig stimulert Anbefalte tiltak Fortsette med tospråklig fagopplæring Begrepslæring Jobbe grundig med fonologisk bevissthet og begynnende leseopplæring

Ny tospråklig utredning våren i andre klasse Osman skårer nå innenfor normalområdet på samtlige tester Han bøyer substantiv i flertall og bestemthet (men har ikke alltid riktig genus), han har tempusbøying av verb og samsvarsbøying adj + subst (et stort hus) Eksempel på ytring: I friminuttet jeg spilla fotball med Adir

Adferd i klassen Han har blitt roligere i klassen og virker mer interessert, og er ikke lenger klassens klovn Han deltar i muntlige aktiviteter Han kan de fleste bokstavene og er i ferd med å knekke lesekoden

Konklusjon Osman har gjort store fremskritt både språklig og adferdsmessig Regelmessig stimulering på begge språk og god tilrettelegging på skolen har hatt en positiv effekt Den forsinkede utviklingen skyldtes sannsynligvis ikke en språkvanske