RETORIKK

INNEHOLDER: språkfunksjoner en tekst kan ha om hovedsynspunkt i tekster hva åpen argumentasjon er om argumentasjonen er holdbar om å konkludere logos

FRA MONTY PYTHONS "ARGUMENT SKETCH" An argument is a connected series of statements intended to establish a definite proposition. No it isn't. Yes it is. It isn't just contradiction. Look, if I argue with you, I must take up a contrary position. But it isn't just saying "No it isn't". Yes it is. No it isn't, an argument is an intellectual process... contradiction is just the automatic gainsaying of anything the other person says. No it isn't. Yes it is. Not at all. Now look! (pressing the bell on his desk) Thank you, good morning.

SPRÅKFUNKSJONER INFORMATIV SPRÅKFUNKSJON: eks. ”En banan inneholder omtrent 100 kalorier.” Inneholder saklige opplysninger om et emne Senderen er objektiv Senderen er ikke synlig i teksten, og røper ikke sine personlige holdninger til emnet Artikler, leksikon, lovtekster og bruksanvisninger skrives i informativt språk

EKSPRESSIV SPRÅKFUNKSJON: eks. ”Jeg liker bananer.” Forteller først og fremst noe om senders holdninger og følelser i forhold til et emne Ekspressive tekster har derfor et personlig preg og er subjektive Pluss-/minusord, adjektiv og pronomenet ”jeg” er vanlige i slike tekster Vanlig i dagligtale og personlige tekster som brev, dagbøker, leserinnlegg, essay og kåseri

APPELLATIV SPRÅKFUNKSJONER: eks. ”Spis bananer!” Henvender seg til og prøver å påvirke/overbevise mottakeren Imperativer (kjøp, spis, gå) og pronomenet ”du” og ”dere” er vanlige i appellative tekster Appellativ språkbruk er vanlig i reklame og propaganda

ESTETISK SPRÅKFUNKSJON: eks. ”Bananer i lange baner, sitroner i millioner.” Dikterisk og kunstnerisk språkbruk Brukt i litteratur (dikt, roman, novelle..), men kan og brukes i reklame

SOSIAL SPRÅKFUNKSJON: eks. ”Jaså, du sitter her og spiser bananer!” Språket brukt i kontaktskapende funksjon Vanlig i dagligtale som innledende samtale

KONKLUSJON De fleste tekster inneholder flere enn én av disse språkfunksjonene. Kåseri og reklame bruker mye ekspressivt, informativt og appellativt språk Artikkelen inneholder hovedsakelig informativt språk En vesentlig del av analyse av sakprosa er å gjøre greie for og tolke de ulike språkfunksjonene som er brukt.

TA STILLING TIL HVILKEN SPRÅKFUNKSJON DISSE UTSAGNENE GJØR BRUK AV. BEGRUNN SVARET. Hamster brukes i dyreforsøk i store deler av verden i dag. Jeg misliker sterkt og finner det forkastelig at hamster brukes i dyreforsøk. Bli med i kampen mot bruken av hamster i dyreforsøk. Meld deg inn i kampanjen nå! Min hamster på magen en gang om dagen varme gjennom hver åre så kan ingen meg såre

SPRÅK OG KJØNN Det er blitt hevdet at kvinner i sin språkbruk ofte er ekspressiv når de skal understreke det de sier: ”Jeg synes at denne løsningen er best”. Menn derimot understreker det de mener med å framstille det som fakta: ”Dette er den beste løsningen” Stemmer dette med din oppfatning? I så fall – hva sier det om kjønnsforskjellene?

SYNSPUNKT OG ARGUMENTASJON Synspunkt Hovedsynspunkt - sakprosa (i skjønnlitteratur: budskap) Argumentere for synspunktene - BEGRUNNE Åpen argumentasjon - saklig og logisk Lukket argumentasjon - språklige virkemidler

OPPGAVE 1. LES TEKSTEN Forby dyreforsøk! En dag i året, 24. april, har forsøksdyra fått. Denne dagen er internasjonal og fastsatt av verdens dyreorganisasjoner. Håpet er at dagen skal få flere mennesker til å tenke på de mest forsvarsløse og plagete av alle dyr. Millioner på millioner av dyr blir holdt innesperret i laboratorier, og de blir utsatt for de mest pinefulle forsøk. Det finnes ingen dyrevernlov som kan hindre misbruk. Her i Norge er forskningen attpåtil hemmeligstemplet, slik at offentligheten ikke får innsyn i hva som skjer. Mange forsvarer forsøk på dyr med at de er til beste for menneskene. Da skal du vite at langt de fleste dyreforsøk gjelder kosmetikk, rengjøringsmidler og liknende! I tillegg gir de medisinske forsøkene ofte høyst usikre resultater. De største helseproblemene for mennesker i dag er såkalte livsstilssykdommer. Dette er sykdommer som vi får fordi vi lever usunt. Hvorfor skal forskerne plage dyr for å finne medikamenter mot slike selvvalgte sykdommer? Vi mennesker burde heller endre levevanene våre. Vi har ingen rett til å la kaniner, rotter, aper, hunder og andre dyr lide for vår skyld! P. Th., Dyrebeskyttelsen i Verdal

OPPGAVE: 1. Hva er emnet? 2. Hva er hovedsynspunktet? 3. Finn argument i teksten. En måte å finne argument på i en tekst, er om du kan sette ”fordi” foran argument, meninger, påstander osv. Eksempel på argument: Vi må forby dyreforsøk: fordi dyr blir plaget og får en uverdig behandling fordi slike forsøk bare gir svært usikre resultater

LES TEKSTEN Spanskrør er et bambusrør eller en stang laget av bambus som i gamle dager ble brukt til å slå elever med over fingrene, ryggen eller rumpa. Det svir svært mye. Herr redaktør! Det er min overbevisning at vi må gjeninnføre spanskrøret i norsk skole - det er et ypperlig disiplineringsmiddel. Tidligere var spanskrøret et selvfølgelig inventar i ethvert klasserom, og det hadde en meget heldig innvirkning på oppdragelsen i den klassen der jeg selv gikk. Spanskrøret bør derfor absolutt komme til heder og verdighet igjen. Kunnskapsmangelen brer seg i norsk skole i dag. Men spanskrøret ville drive elevenes lathet ut og kunnskapen inn. Spanskrøret ville samtidig styrke elevenes respekt for læreren. Det er vel verdt å merke seg at flertallet av norske elever nå faktisk ønsker spanskrøret gjeninnført. Rørene er dessuten billige i innkjøp - kr. 15,00 per stykk.

Oppgave: Hva er emnet for teksten? Oppgave:Hva er hovedsynspunktet til forfatteren?

FOR Å ARGUMENTERE FOR HOVEDSYNSPUNKTET SITT, BRUKER FORFATTEREN 6 ARGUMENT. Oppgave: Hvor mange av argumentene i teksten finner dere? Spanskrøret må innføres i skolen igjen fordi … Hva slags språkfunksjon(er) finner dere i teksten?

ER ARGUMENTENE HOLDBARE? dvs. om de er relevante og sanne Oppgave: Finn først minst 4 motargument til V. R. Peis.

ER ARGUMENTENE TIL V. R. PEIS HOLDBARE? Relevante argument Argumentene som brukes må være relevante, det vil si at de må ha med saken å gjøre. Sanne argument For at argumentasjonen skal være holdbar, må argumentet også være sant eller sannsynlig. Det er vanlig å understøtte et argument med å vise til ekspertuttalelser statistikk logisk tenking allmenne sannheter

DET ER DERFOR TO SPØRSMÅL SOM ER VIKTIGE Å STILLE NÅR DU VURDERER ET ARGUMENT: Er argumentet relevant? Har det med saken å gjøre? Er argumentet sant eller sannsynlig? Dersom du kan svare ja på begge disse to spørsmålene, så er argumentet holdbart.

OPPGAVE: Mener dere argumentene til V. R. Peis er holdbare? Mener dere at motargumentene dere fant er holdbare?

KONKLUSJON Oppgave: Lag en konklusjon på om det bør innføres spanskrør i skolen. Husk: Dersom en konklusjon eller et synspunkt er basert på ett eller flere argument som ikke er holdbare, så er heller ikke konklusjonen eller synspunktet holdbart.

OPPSUMMERING: Vi har nå sett på språkfunksjoner en tekst kan ha og på åpen argumentasjon. Språkfunksjonene forteller oss noe om hvordan teksten er skrevet; noe om hva det er forfatteren av en tekst hovedsakelig vil ha fram: informasjon, formidle holdninger og følelser (ekspressiv), få deg til å handle (appellativ), få til et vakkert språk (estetisk) eller bare skape kontakt (sosial). I en analyse påpeker vi tidlig i analysen hvilke språkfunksjoner som er benyttet i teksten.

OPPGAVE Hvilke språkfunksjoner finner dere i tekst 1 – ”Forby dyreforsøk”? Hvilke språkfunksjoner finner dere i tekst 2 – ”Herr redaktør”?

LOGOS = ARGUMENTASJON Åpen argumentasjon, sammen med skjult argumentasjon (det vil si at vi bruker språklige virkemiddel), er logos – altså argumentasjon for hovedsynspunktet i en tekst. Skjult argumentasjon er bruk av språklige virkemidler som gjentakelser, retoriske spørsmål, ironi, autoritetsknep osv. – altså argumentasjon vi må tolke og som ikke er holdbar slik som den åpne argumentasjonen.

PATOS En tekst som skal formidle et synspunkt må treffe både hodet og hjertet, argumentasjonen må altså vekke følelser for saken i tillegg til å få folk til å tenke. Oppgave: Se på tekst 1 og tekst 2 igjen. Greier disse tekstene å vekke følelser (patos) hos dere? Begrunn svaret. Dersom dere svarer ja; hvordan greier teksten å skape patos? Er patosen som teksten eventuelt skaper med på å skape en følelse for eller mot hovedsynspunktet i teksten? Begrunn svaret.

ETOS Forfatteren av en saktekst må også skaffe seg tillit hos leseren, dvs. at forfatteren skaffer seg etos.