Lesing av utvalgte fagartikler og essay Master i faglitterær skriving Fellesemnet 8. og 9. oktober

Eksempeltekster. Fagartikler og essay Jon Hellesnes, “Storytelling” Toril Moi, “Jeg er en kvinne. Det personlige og det filosofiske” Michel de Montaigne, “Om øvelse” Lars Svendsen, “Kjedsomhetens problem”

Om å skrive og fortelle personlig Å reagere følelsesmessig på en tekst er det samme som å bry seg om den. … Noen tekster fortjener reaksjoner som raseri eller kjedsomhet, andre ikke. Den intellektuelle utfordringen ligger i å vise hvorfor eller hvorfor ikke. (Toril Moi, Jeg er en kvinne, s. 21)

Jon Hellesnes (1939) Professor i filosofi, Universitetet i Tromsø (til 2007). Skjønnlitteratur: Den postmoderne anstalten (1986) Essaysamlinger: Farar i metropolis (1984) Maska bak andletet (2002) Illusjon? (2004) Om livstolkning (2007) Det femte monarki og andre essay (2010). Øvrige tekster: Sosialisering og teknokrati (1975) Jakta etter svikaren (1978), Hermeneutikk og kultur (1988), René Descartes (1999) Om Hans Skjervheim (1999)

Atle Måseide og Jan Inge Sørbø Prosa 04/09 JON HELLESNES, som fyller 70 dette året, har vore ein uvanleg aktør på den norske intellektuelle scenen i snart femti år. Det uvanlege er at han, til skilnad frå fagfilosofar elles, vandrar mellom ulike sjangrar. Han har skrive og publisert tradisjonelt fagfilosofisk om ei rekke emne, så som sinnsfilosofi, sosialfilosofi, etikk, pedagogisk filosofi, filosofisk antropologi, politisk filosofi, filosofihistoriske emne frå fortid og samtid, både i bok- og artikkelform.

Hellesnes er òg ein av dei fremste essayistane i norsk filosofi. I essaya handsamar han ulike temata frå ein filosofisk synsstad på måtar som gjer dei lesverdige og opplysande både for fag- og lekfolk. Det essayistiske grepet er ikkje utvendig hos Hellesnes. Det handlar ikkje om popularisering. I møtet mellom den strenge og lærde tyske tradisjonen og det meir daglegspråklege i den angelsaksiske, fører han inn eit tredje element: Det folkeleg saftige. Samstundes hyser språkbruken humor. Han har lite imot å slå hardt til mot det han oppfattar som lærd toskeskap, politisk dumskap eller byråkratisk maktbrynde.

Bruken av anekdoter, skrøner og stubbar er ein del av den essayistiske utforskinga og representerer utviding av filosofiens felt. Sikre slutningar og kvasse distinksjonar er avgjerande, men det finst òg område for skjønn og klokskap.

Jon Hellesnes

Toril Moi (1953) Professor i litteratur ved Duke University i USA. Feministisk litteraturteori, feminisme, dagligdagsfilosofi og litteratur. Ibsens modernisme (2006) Sex, Gender and the Body: The Student Edition of What Is a Woman (2005) Jeg er en kvinne (2001) Hva er en kvinne? (1998) Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til (1995) French Feminist Thought (1987) The Kristeva Reader (1986) Sexual/Textual Politics: Feminist Literary Theory ( 1985 )

Moi ser filosofien og fiksjonene samlet om en felles oppgave: å utvikle dagligspråket med oppmerksomhet, slik at den vanskelige virkeligheten blir noe mer forståelig. Det finnes ikke noe litterært språk, men litteraturen betjener seg av dagligspråket og betaler for leien ved å sende det tilbake til brukerne med renter. Det er litteraturens rolle i "adspredelsenes tid" å gi den gjensidige befordringen av språket og oppmerksomheten den plassen slike prosesser fortjener i dagliglivet og samfunnet. Nye erfaringer dømmer språket, og språket dømmer erfaringene. Litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten forvandles. Språket gir oppmerksomheten et fokus og tidens aktører en stemme.

Christine Hamm, Bergens Tidende Moi starter alltid med et tydelig formulert problem, eller en påstand som setter tanker i gang. Fra den første linjen av vet leseren hva teksten dreier seg om. Problemstillingene Moi drøfter beskriver hun som personlig erfarte. Moi forteller gjerne hvordan hun snublet over problemet hun skal gå i kast med, og hvordan hun har tenkt å løse det. Hun lager, en «forskerfortelling», der hun lar leseren delta i forskningsprosessen. Moi skaper alltid en intrige. Hennes akademiske utgivelser ligner skjønnlitteratur i det at de har et gjennomstrukturert plot, en klar handling.

Moi skyr ikke strategier hentet fra triviallitteraturen, ikke engang i akademiske utgivelser. Hun har ingenting imot å kalle en skurk for en skurk, og en helt for en helt. Moi er en tenker som nekter å klore på overflaten av fenomenene, men borer seg frem til grunnfjellet, til filosofien og teorien. Men til tross for denne lokkelsen til teorien og filosofien, lar hun seg aldri styre av teori alene, og derfor er tekstene hennes ikke belastet med vanskelige begreper. Skrivestilen hennes blir til takket være troen på språket, på at det er mulig å forstå verden og å gjøre seg forstått hos andre, takket være de kriteriene som dagligspråket gir oss. Språket krever vår oppmerksomhet, fordi det gir oss mulighet til å forholde oss til verden og til andre rundt oss, enda vi kan bli misforstått. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å ordlegge oss klart og presist, og på en slik måte at andre kan ha gleden av å følge argumentene våre.

Michel de Montaigne ( ) Fransk adelsmann, statsmann, filosof og forfatter, en av de mest innflytelsesrike i den franske renessanse, kjent for sin popularisering av essayet som litterær sjanger. Han var den som første gang brukte betegnelsen essay (forsøk, skisse, eksperiment) på sine litterære tekster. Les Essais (1580, komplett utgave i 3 bd. 1595)

Det informale essayet Subjektivitet. Dt skrivende subjektet er ofte ensbetydende med objektet. Mottakeren regnes som likeverdig med forfatteren. Kjennetegn: uforutsigbarhet, avstikkere, sprang og digresjoner Glidning: “en utvikling i teksten som kan virke som en uoverensstemmelse med den først antatte intensjonen” (Bull- Gundersen 1991) Ingen klar konklusjon eller entydig sannhet.

Lars Fr. H. Svendsen (1970) Professor i filosofi, Universitetet i Bergen. Etikk, politisk filosofi, sosialfilosofi, fenomenologi, vitenskapsfilosofi, tysk filosofi, estetikk. Ensomhetens filosofi (2015) Rettferdighet - en innføring (2014) Frihetens filosofi ( 2013) Arbeidets filosofi (2011) Kjedsomhetens filosofi (2009)

“lettfattelig og underholdende framstilling av filosofiske emner”. “Sans for å sette ting på spissen, og samtidig forklare enkelt”. “Bruker ytterlighetene til å få problemstillingen klart fram”. “Med eksempler fra hverdagen, blir det klart hvordan selv de mest vanlige erfaringer kan diskuteres med prinsipielle argumenter og dyptgripende resonnementer.”