1 Sluttseminar forskningsprosjektet ForKlima! Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov Hvordan får vi dette til.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Advertisements

Energieffektive bygg . Jeg vil i mitt foredrag dele av vår kunnskap og erfaring om det å bygge energiriktige bygg og da med fokus på byggets bygningskropp.
Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk på 3 minutter Byggematerialer og konstruksjoner Energi og arkitekt ur Infrastruktu r Kunnskapssyste mer.
Energikrav i teori og praksis
Vurderingskriterier og oppgaver
Ventilasjon Sikre luftkvalitet mht. komfort og helse
Hva forteller målingene? - dokumentasjon og praktisk betydning Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle og Axel Cablé, SINTEF 1.
Presentasjon for Planforum 14. september Hafslundbyen Hafslundbyen skal være en levende miljøby og et nasjonalt utstillingsvindu for de beste løsningene.
Brød og miljø 13. november Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Oppsummering og anbefalinger fra prosjektet.
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
TOB055 Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering Aktører/roller i byggeprosessen ”Prosjektorganisasjonen”
Klimavennlige energiprosjekter i Knutepunkt Sørlandet Arild Olsbu, Agder Energi Nettkonsult. 9. november 2007.
Hvorfor et prosjekt som ForKlima ? 11 november 2015 – sluttseminar Espen Aronsen, Fagsjef energi GK Norge AS ForKlima 1.
Et felles løft for alle Gjennomføring av arbeidsmøte.
Miljøsertifisering Hvor står NØK NØK produserer og leverer bare miljøvennlig energi! Vi har internt høy fokus på HMS Kraftbransjen var (er) av enkelte.
Teknologi for et bedre samfunn Bygg uten tradisjonell oppvarming 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Tør vi ventilere.
DSS mal: Startside Velg selv bilde Digital samhandling i praksis Offentlig sektors dataforum 20. juni 2016 Randi Thomsen Ole Kristian Mørch-Storstein Fabian.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
BRUKERUNDERSØKELSENE 2015 Det er viktig å minne om at resultatene fra brukerundersøkelsene ikke gir oss den fulle og hele sannheten om kvaliteten på tjenestene.
1 Forslaget til planprogram “Nei områder”; “… vurdering av hvilke arealer som ut fra regional hensyn ikke er egnet for etablering av vindmøller” - Alle.
ATMOSFÆREN.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Veileder for gevinstrapportering
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball.
Benchmarking som kilde til forbedring
Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS, 2006.
Driftsoptimalisering
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Salmon Group AS Skisse til løsning som gir bærekraftig vekst
DRI3001 V-16 Bacheloroppgave
Øvelser med kommunal kriseledelse
Vegvesenprosjektet Nina Larsgård.
Relevante standarder Tårnkran NS-EN 14439
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
Omlegging til produksjonsområder
Virkemidler - i reklame.
Beredskapsarbeid når UiOs kriseberedskap ikke slår inn
Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS, 2006.
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter
Prosjektveileder Forklaringer og enkle hjelpemidler
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Formidlingsansvarlig Torbjørn Håmsø
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Det første sertifiserte passivhus i Norge
Bygg kompakt og godt isolert
Yrkesfaglig fordypning – Hva er det egentlig??
Felles prosjekt for alle velferdstjenestene
Velkommen – presentasjon av deg selv
Plusshus i kalde klima.
Kapittel 14 Produktvalg Læringsmål:
Samlokalisering etter fusjon
Trebruk i nye Tvedestrand VGS -mange bekker små…
Ymse om regelverksutvikling
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Ny inntaksordning - Med læring som konsekvens
Ny IA-avtale - hva innebærer dette for oss?
Hvordan få forståelse for smidige metoder i organisasjonen – eller Mellommenneskelige og ”myke” utfordringer i smidige prosjekter Vidar Moe, mars 2006.
INNOVI sitt hovedformål er å gi arbeidstilbud til personer som har, eller i nær fremtid ventes å få innvilget varig uførepensjon. Vi arbeider med spesiell.
Utskrift av presentasjonen:

1 Sluttseminar forskningsprosjektet ForKlima! Forenklet behovsstyrt klimatisering av kontorbygg med svært lavt oppvarmingsbehov Hvordan får vi dette til også i andre prosjekter? -råd om prosess, krav og prosjektering v/Kjell Ivar Moe 11. november SINTEF Byggforsk kl

2 Prosess Kommunikasjon: Forventningsavklaringer mellom leietager og megler Avdekke spesiell virksomhet som kan påvirke klima-anleggene. – Mye datakapasitet/serverpark, laboratorievirksomhet, treningssenter osv. – Omfang av møterom, auditorium – Fokus på arbeidsplassenes tetthet – Osv….

3 Bevisste og engasjerte leietagere Miljøkrav til bygget? – BREEAM, ZEB, Energiklasse, PH, Grønt bygg – Vesentlige besparelser på det totale CO 2 - regnestykke Bruker/leietager krav/behov og ønsker oppsummeres i en  Leietagerspesifikasjon Prosess forts.

4 Kommunikasjon: Forventningsavklaring mellom utbygger/utleier og rådgiver/utleiemegler – Energiklasse? Grønt Bygg? Ønske om BREEAM? – Hvilke type leietagere ønsker BH primært? Er det mulighet for andre firmaer med annen virksomhet enn kontorbruk? – Kvalitetsnivå på lokalene, hva slags virksomhet kan leietager ha i tillegg til vanlig kontorarbeidsplasser, fleksibilitet, inneklima? – Definere begrensninger som er aktuelt i lokalene. – Det er vanskelig å gjøre alle til lags. Opplevelse av kaldt eller varmt er svært individuell. Om det blir et problem kan man vurdere tilleggsvarme lokalt.

5 Krav til utstyr og prosjektering Godt isolert bygg og gode vinduer Lave luftlekkasjer  tett bygg Beregninger som viser at internlaster og en moderat oppvarming på 1-3 gr C av tilluften vil klare å dekke krav til transmisjons- og infiltrasjonstap. En tilluftsventil som er dokumentert å kunne håndtere variable luftmengder og samtidig skaper nok omrøring med overtemperert luft for å unngå «varmluftputer» ved tak.

6 Krav forts. Tilluftskanaler bør være tilstrekkelig isolert for å sikre at temperaturen på tilluft frem til ventilen ikke reduseres for mye Tilrettelegge for lokal regulering i soner og på cellekontor +/- 1,5 gr C Vurdere soneinndeling av bygget, lage en plan og prosjektere ut i fra dette Planlegge med soner som har plass til krysninger og ekstra VB (sonebatteri) i nærheten av sjakter Merk: For Klima prosjektet utarbeider rapporter med forslag til tekst som kan benyttes som hjelpemiddel i planleggingsprosessen

7 Faktiske internlaster Eksempel på faktiske målinger fra 2012: Konfigurasjon 1: (Relativt tungt pc arbeid med ytelsesbehov) Stasjonær pc, to skjermer, plassbelysning og hev/senk pult. Konfigurasjon 2: (Normalt arbeid med laptop i docking som dekker de fleste behov) Kraftig laptop i dock, to skjermer, plassbelysning og hev/senk pult. Konfigurasjon 3: (Lett arbeid uten spesielt krevende programvare med liten laptop i docking) Enkel laptop i docking, èn skjerm, plassbelysning og hev/senk pult. Type arbeidEffekt i driftstid (W/ arb. plass) Effekt ved standby/natt (W/arb. plass) Konfigurasjon 1178*5,5 Konfigurasjon 2128*4 Konfigurasjon 365*3,5

8 Når kan man dekke lokalt varmebehov med ventilasjon? Forutsetninger: Agulv =10 m² (kontor) Fasadeareal: 7,5 m² Vindusareal: 2 m Takhøyde: 3 m U-vegg: 0,12 W/m²K U-vindu: 0,8 W/m²K Lekkasjetall: 0,6 oms/t Utetemp: -20 °C Innetemp: +20 °C Interne varmetilskudd: Person: 7 W/m2 Lys: 4 W/m2 PC: 6 W/m2 Eksempel på manuell beregning: En funksjon av (transmisjon, infiltrasjon, utetemp, internlast, luftmengde og overtemp)

9 Oppvarmingsbehov pga. transmisjons- og infiltrasjonsvarmetap P(tr+inf)= ( ΣUA + 0,33 · n inf · V)dTu*/Agulv = (0,12 ·(7,5 - 2) + 0,8 · 2 + 0,33 · 0,07 · 0,6 · 10 · 3)*40/10 =0,27*40 = 11 W/m² Kontor som ikke er i bruk kan ventileres med overtemp. f.eks 3,3 o C og 10 m3/hm2 for å dekke dette varmebehovet: = L*(cp*rho/3600)* dTo= (10/3)*3,3 o C= 11 W/m 2 Kontor i bruk har ikke behov for varmetilskudd (17 W>11W) – NB statisk beregning For å sikre termisk komfort (dynamisk beregning) kan man ventilere med 2 o C overtemperatur i korte perioder: P= L*(cp*rho/3600)* dTo= (10/3)*2= 7 W/m 2 ved L=10 [m3/hm2] Løsningen er sikker når: P(tr+inf)<MinimumInterneVarmetilskudd i rom i bruk. Løsningen kan vurderes når: P(tr+inf)- MinimumInterneTilskudd <(L/3)*2 O C overtemperatur Når kan man dekke lokalt varmebehov med ventilasjon? Forts.

10 Takk for oppmerksomheten!