Det første sertifiserte passivhus i Norge

Presentasjon om: "Det første sertifiserte passivhus i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det første sertifiserte passivhus i Norge
Michael Klinski, Lars K. Halleraker Husbanken Region Øst Harald Ringstad Tiltakshaver Passivhus Norden 2008 Første nordiske passivhuskonferanse

2 Større interesse for lavenergiboliger og passivhus i Norge
Ferdigstilt: Tomannsbolig, Oslo 2005 Enebolig og 7 rekkehus, Tromsø 2005/07 Enebolig, Skien 2006

3 Under bygging: 28 blokkleiligheter, Bergen og noen andre prosjekter i ulike deler av landet, men ingen av dem er prosjektert med den tyske PHPP

4 Ulike definisjoner og standardverdier
Lavenergibolig: ikke mer enn 100 kWh/m²a totalt netto energibehov (ikke beskyttet begrep) Relatert til Oslo-klima Inkludert all husholdningsstrøm Indikerer et oppvarmingsbehov på rundt 30 kWh/m²a Vannoppvarming: 30 kWh/m²a (standard) Belysning og teknisk utstyr: 40 kWh/m²a (std.) Internt varmetilskudd: 6,8 W/m² (std.) Passivhus: under diskusjon

5 Energi i boliger i Norge
Gjennomsnittlig boenhet: 214 kWh/m²a totalt levert energi (i hovedsak elektrisitet fra vannkraftverk) Teknisk forskrift TEK 1997: kWh/m²a oppvarmingsbehov TEK fra august 2009: kWh/m²a totalt netto energibehov, kWh/m²a oppvarmingsbehov indikeres Lave strømpriser > høyt forbruk (brukervaner!)

6 Mildt kystklima og kaldt innland
Oslo/ Sørumsand

7 Passivhuset NorONE Byggherre: Harald Ringstad, elektroingeniør
Ambisjoner: Sertifisering av Passivhusinstituttet Selvforsynt på energi gjennom året Forutsetninger: Sørumsand, et mindre tettsted øst for Oslo Gjennomsnittlig årstemperatur 6,2 °C Dimensjonerende vintertemperatur - 20 °C Global horisontal solstråling 970 kWh/m²a

8 Design og konstruksjon:
Dipl.-Ing. Stephan Blohm, passivbau°, Kaltenkirchen (inkludert beregninger og anbudsinnhenting) Siv.ark. Toril Grønvold (stedstilpasning, byggeskikk, universell utforming, ikke detaljprosjektering) Kvalitetssikring: SINTEF Byggforsk, Tore Wigenstad Elementer: Holzbau Brüggemann, Neuenkirchen Andre komponenter: Norsk og svensk Tilskudd og verksteder: Den norske stats Husbank, Lars Halleraker og Michael Klinski Skisse tegnet av Toril Grønvold Slik ble det bygd etter Harald Ringstads tilpasninger (balkonger gjenstår)

9 Hovedfasade nøyaktig mot sør Vinduer 14,4 % av gulvarealet
Stor, kompakt enebolig Totalt bruksareal 340 m², inkludert 80 m² utleieleilighet i underetasjen Formfaktor A/V = 0,65 Universell utforming, tilgjengelig med rullestol Hovedfasade nøyaktig mot sør Vinduer 14,4 % av gulvarealet I hovedsak mot sør og vest, kun 2,4 m² mot nord Asymmetrisk saltak muliggjør sørvendte vinduer på loftet

10 Vegger I underetasjen: LECA-elementer med tilleggsisolasjon

11 Andre vegger og tak: prefabrikkerte treelementer med celluloseisolasjon (vegger 2 lag)

12 Diffusjonsåpen konstruksjon
OSB-plater som innvendig dampbremse og lufttetting Skjøter og overganger teipet med lufttett klebebånd Impregnerte trefiberplater som vindtetting/tilleggsisolering Porøse trefiberplater 35 mm (mot karmen 50 mm) Celluloseisolasjon 241 mm OSB-plater 15 mm Celluloseisolasjon 140 mm Gipsplater 18 mm Vegg/vindu

13 U-verdier [W/m²K] Gulv på grunn: 0,08 Yttervegger underetasje 0,13
Yttervegger ellers 0,10 Yttertak 0,10 Vinduer 0,77 Ytterdører 0,75 Kuldebroverdier i sum negativ (relatert til utvendige mål etter PHPP)

14 Teknisk utstyr Balansert ventilasjon med 80 % varmegjenvinning
Forvarming/-kjøling via jordvarmeveksler Separat komfyrvifte med kullfilter Gråvann-varmeveksler Vakuum-solfanger Luft-til-vann-varmepumpe El-kolbe Vannbåren gulvvarme Vedovn 37 m² solcelleanlegg (?) Overvåkingssystem Belysning og hvite-/brunevarer med lavt energibehov

15 PHPP-beregninger og tetthetskontroll
Oppvarmingsbehov 14 kWh/m²a Effektbehov til oppvarming 9,7 W/m²a Totalt primærenergibehov 85 kWh/m²a (basert på tysk primærenergifaktor 2.7) Resultat trykktest: lekkasjetall 0,39 h-1 Sertifisering: noe produktdokumentasjon mangler fortsatt

16 Kritisk diskusjon Komplekst system
SINTEF Byggforsk: For mange komponenter for å kunne være kostnadseffektivt Varmepumpe i tillegg til gråvann-varmeveksler og solfanger koster mer enn den kan spare inn (resterende varmebehov er veldig lavt) Vedovn ikke nødvendig, men nesten ”et must” i Norge Likevel: Eieren får subsidier for nettopp disse komponenter…

17 De første ukene i passivhuset
Noe utstyr og overvåkingssystemet ble forsinket - 14 °C: Vedovn alene leverer tilstrekkelig varme Gulvvarme + ovn: altfor varmt Sola gir fint varmetilskudd God luftkvalitet

18 Ingen subsidier for solceller
Husbanken lovet kroner, ca. 50 % Harald Ringstad fant ikke sponsorer for resten Solceller brukes ofte for hytter Godt utbytte, men ingen subsidier Foreløpig usikker, om solcellene kan installeres

19 Konklusjoner for passivhus i Norge
Passivhus i Oslo-regionen: Grunnkonsept som i Sentral-Europa Akseptable isolasjonsstyrker Forutsetninger for eneboliger: Veldig kompakt Moderat vindusareal Noe mer isolasjon

20 Soltilskudd sammenlignbar med Nord-Tyskland, klimaforutsetninger bedre enn i Helsingfors
Solstråling (kWh/m²a) på ulike fasader. Referanse: passivbau° Stephan Blohm

21 Avgjørende å utvikle PH-konsepter relatert til
De fleste innbyggere i Norge bor i regioner hvor det er mulig å bygge passivhus Avgjørende å utvikle PH-konsepter relatert til mindre eneboliger for “vanlige” byggherrer uten spesielle ambisjoner eller kunnskap

22 Nettsteder www.norone.info www.passivbau.net www.husbanken.no