Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS, 2006.

Presentasjon om: "Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS, 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS, 2006.
Skolemiljø for læring - Veileder for skoleeiere Om inneklima og helhetlig fysisk miljø Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS,

2 Hensikten med veilederen
Hovedmål: Styrke medlemmene til KS i rollen som skoleeiere, med sikte på å ivareta deres ansvar for elevenes skolemiljø i hht. kap. 9a i Opplæringslova. Delmål: Presentere en enkel metode for kartlegging av tilstand ved egen skole med sikte på mulige utbedringstiltak Påvise hvordan ulike faktorer for inneklima / fysisk miljø gjensidig påvirker hverandre til en samlet opplevelse Vise til mulige enkle tiltak som kan gi stor forbedring av innemiljøet også med begrensede ressurser

3 Utarbeidet materiale omfatter:
Hovedrapport (papirutgave) ”Guide” for registreringer, mulige årsaker / sammenhenger og mulige utbedringstiltak Omtale av kartleggingsmetoden og eksempler på bruk av denne Bakgrunnsstoff som gir mer utfyllende informasjon om hver faktor som påvirker inneklima / innemiljø / fysisk miljø Elektronisk Skjemaer og regneark for å kunne bruke kartleggingsmetoden Rapporten i forenklet utgave (KS-hefte) ”Guide” og omtale av kartleggingsmetoden i eget lite hefte

4 Definisjoner: ”Fysisk miljø / inneklima”
Termisk klima (temperatur og trekk) Atmosfærisk klima (luftkvalitet) Akustisk klima (lydkvalitet / akustikk) Aktinisk klima (lyskvalitet og stråling m.m.) Mekanisk klima (vibrasjoner m.m.) Innemiljø = Inneklima + Estetisk miljø Psykososialt miljø (kun fysiske elementer av dette omtales) Fysisk miljø = Innemiljø + Byggets egnethet for virksomheten (funksjonaliteten) Byggets egnethet for brukerne (universell utforming) Samspill mellom bygg og bruk (elevtetthet og bruksbelegg)

5 Guide for hver faktor som påvirker opplevd innemiljø
Generelt En nærmere omtale av faktoren, og hvordan den påvirker oss. Registreringer Hvordan faktoren kan kartlegges, måles eller registreres Mulige årsaker, sammenhenger Mulig årsak til resultatet av registreringa, og hva som påvirker dette Mulige utbedringstiltak Mulige utbedringstiltak sortert etter ”enkle og rimelige tiltak” som likevel kan gi noe effekt, og mer kostnadskrevende tiltak Ressursbruk Om relative kostnader – i forhold til investerings- og driftsbudsjett

6 Kartleggingsmetoden Kartleggingsmetoden måler elevenes opplevelse av innemiljøet – sammenholdt med normalverdier for trivsel. Den har følgende elementer: Spørreskjema (S) som skal fylles ut av elevene Evalueringsskjema (E), som er et regneark - svarene fra spørreskjemaene telles opp og legges inn her, og det vil da bli beregnet en ”tilstandsgrad” basert på opplevd miljø Måleskjema (M) fylles ut av en driftsansvarlig samtidig som elevene besvarer spørreskjemaet, og vil angi målbare størrelser som kan måles mot evt. normer e.l. Bakgrunnsopplysninger (B) i egen sjekkliste vil kunne angi mulige forhold som kan påvirke resultatet (se guiden)

7 Bakgrunnsinformasjon
Dette er mer omfattende bakgrunnsinformasjon om hver faktor - nummerert slik at dette lett kan sammenholdes med ”guiden” foran. Dette inneholder: Mer utdypende forklaring / fakta om faktoren Myndighetskrav eller bransjenormer for målbare faktorer Mer om hva som påvirker faktoren, og hvordan Noe om tekniske prinsipper / løsninger for faktoren

8 Eksempel på bruk av veilederen:
Gjennomfør kartlegginga i hht. Punkt-for-punkt-beskrivelsen av hvordan dette skal gjøres Bruk ”guiden” for å sjekke om resultatene knyttet til inneklimaet betyr at det bør iverksettes noen tiltak – og i så fall: hvilke tiltak som kan være aktuelle Bruk også ”guiden” til å sjekke andre faktorer som kan påvirke opplevelsen av innemiljøet, men som ikke måles Dersom tiltak bør iverksettes: Les mer om dette i Bakgrunnsinformasjonen, og vurder aktuelle tiltak nøye – og iverksett tiltakene (evt. etter bruk av konsulenter) ! Uansett: Tilstanden er dokumentert ! Dette kan enten formidles som en glad nyhet – eller brukes som del av argumentasjon for bevilgning til utbedringstiltak