Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Støy og gravide NFAM/NAMF Vårkonferansen 2012, Son Petter Kristensen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Støy og gravide NFAM/NAMF Vårkonferansen 2012, Son Petter Kristensen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Støy og gravide NFAM/NAMF Vårkonferansen 2012, Son Petter Kristensen

2 2 Disposisjon  Regelverk og anbefalinger  Biologi – utvikling av hørselen  Lydeksponering i svangerskapet  Skadepotensiale  Hørselsskade  Andre utfall i svangerskapet  Risikovurdering og tilrettelegging

3 3

4 4 Regelverk og anbefalinger

5 5 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø Forskrift om helsekrav for de som arbeider offshore i oljeindustrien Regelverk

6 6 Arbeidstilsynet: Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak:  Gravide skal ikke eksponeres for støynivåer som overstiger grenseverdiene i støyforskriften Danmark: At-Vejledning: Gravides og ammendes arbejdsmiljø:  Gravide skal ikke eksponeres for kraftig lavfrekvent støy (<500 Hz) Sverige: Fakta om graviditet och arbetsmiljö, 2000:  Arbeid der hørselsvern skal anvendes er ”opassande” Norsk Industri (PIL): Veiledning til forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø: HMS-informasjon nr 2/99  Gravides støyeksponering bør holdes under et ekvivalentnivå på 80dB(A) Anbefalinger

7 7 Biologi – utvikling av hørselen

8 8  Cochlea funksjonell fra uke 24 av  Lydpersepsjon øker etter hvert og helt til etter fødselen  Fosteret oppfatter lavfrekvent lyd, etter hvert høyere frekvenser  Føtal (fysiologisk) hypoksi begrenser hørselen Gerhardt & Abrams. J Perinatol 2000

9 9 Lydeksponering i svangerskapet

10 10 Hvitt felt og linje: Lydtrykk i luft Svart felt: Lydtrykk i fostervann Gerhardt KJ. Characteristics of fetal sheep sound environment. Seminars in Perinatology 1989; 15:  99,9% av lydenergien tapes i overgangen fra luft til væske  Forplantning til foster sterkt avhengig frekvens  Overføring påvirket av mengde fostervann (oligohydramnion) og mors habitus

11 11 Skadepotensiale

12 12 Gerhardt & Abrams. J Perinatol 2000 Cochleaskader av støy affiserer apex og fortrinnsvis de hårcellene som formidler lavfrekvent lyd Støyskade?

13 13  Støyskadet hørsel i fosterperioden er vel dokumentert i dyreforsøk (Sauer, 120 dB i 16 timer)  Tilsvarende dokumentasjon finnes ikke for mennesket  Tverrsnittsundersøkelser fra 1980-tallet angir assosiasjoner (recall bias?)  Nyere undersøkelser med bedre design uten tilsvarende funn  Bedrete data på utfall (otoakustisk emisjon, OAE)  Grove eksponeringsdata (arbeidsplassmålinger, yrke, spørreskjema)  Effektforveksling (konfundering) av koeksponering (kjemisk forurensning)?  Lav eksponeringsprevalens i mange populasjoner av gravide, sjeldne utfall Støyskade?

14 14  Dyreforsøk viser at støy kan ha skadevirkninger gjennom virkninger på sirkulasjon/autonome nervesystem og immunsystem  Tilsvarende dokumentasjon for mennesket  Antatt virkningsmekanisme hvor støy kan være stressor og påvirke uteroplacental blodflow og hormonbalanse  Spontanabort, retardert vekst/lav fødselsvekt, førtidig fødsel (reviews)  Preeklampsi? Sirkulasjonsvirkninger? Hypertensjon?  Mange av de samme metodeproblemene som støyskadestudiene Andre helseeffekter?

15 15 Vrijheid M, et al. European birth cohorts for environmental health research. Environ Health Perspect 2012; 120(1):

16 16  Kohort etablert 1999  Deltakere fra svangerskap  Familier følges i intervall fra uke 17 i svangerskapet Den norske mor – barn undersøkelsen (MoBa) Spørsmål i MoBa, ukene 17 og 30: ♦Er du utsatt for så mye støy eller lyder at du synes det er ubehagelig? ♦Er du utsatt for så mye støy eller lyder at du må heve stemmen for å snakke med andre, selv på en meters avstand? Kay Siver er det første barnet i MoBa prosjektet - Han skal bli forske på romraketter når han blir voksen

17 17 Risikovurdering og tilrettelegging

18 18  Støyskade  Det enkle: Følge anbefalingene – gravide i støysoner skal omplasseres fra uke 26?  Riktigere å legge vekt på frekvensmønster av støy? Hva så med impulsstøy og tidsfaktoren i vurderingen?  Andre helseeffekter  Hele svangerskapet  Individuell risikovurdering avhengig av den gravides stressrespons

19 19 ♦Noise: a hazard for the fetus and newborn. American Academy of Pediatrics. Committee on Environmental Health. Pediatrics 1997;100(4): ♦Griffiths S, Pierson L, Gerhardt K, Abrams R, Peters A. Noise induced hearing loss in fetal sheep. Hear Res 1994;74(1-2): ♦Richards DS, Frentzen B, Gerhardt KJ, McCann ME, Abrams RM. Sound levels in the human uterus. Obstet Gynecol 1992;80(2): ♦Rocha E, Frasson de Azevedo M, Ximenes Filbo J. Study of the hearing in children born from pregnant women exposed to occupational noise: assessment by distortion product otoacoustic emissions. Braz J Otorhinolaryngol 2007;73(3): ♦Reeves MJ, Whitby EH, Hart AR, Paley MN, Griffiths PD, Stevens JC. Neonatal cochlear function: measurement after exposure to acoustic noise during in utero MR imaging. Radiology 2010;257(3): ♦Gerhardt KJ, Abrams RM. Fetal exposures to sound and vibroacoustic stimulation. J Perinatol 2000;20:S20-S29. ♦Ohlemiller KK. Recent findings and emerging questions in cochlear noise injury. Hear Res 2008;245(1- 2):5-17. ♦Hartikainen AL, Sorri M, Anttonen H, Tuimala R, Läärä E. Effect of occupational noise on the course and outcome of pregnancy. Scand J Work Environ Health 1994;20(6): ♦Figà-Talamanca I. Occupational risk factors and reproductive health of women. Occup Med (Lond) 2006;56(8): Litteratur


Laste ned ppt "1 Støy og gravide NFAM/NAMF Vårkonferansen 2012, Son Petter Kristensen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google