Fra nyresyk til dialysetekniker Olav Fikse Nordiatrans kongress København 2015

Nyresyk – dialyse – transplantert nyretransplantert i 33 år medisinsk teknisk ingeniør – dialysetekniker, i 28 år Sykehuset Levanger

Kan teknikerens menneskesyn ha betydning for pasienten? Betyr det noe for pasienten hvordan teknikeren oppfører seg?

Litt historie… Redusert nyrefunksjon i flere år 1981: Dialyse

Min første dialyse Er du redd?

Nyretransplantasjon etter 2 måneder i dialyse

Etter nyretransplantasjonen: Ny start på livet Har vært frisk – mindre syk enn de fleste Men…

Bivirkninger: Imurel (Azathioprin) Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, leukopeni. Infeksiøse: Virus-, sopp- eller bakterieinfeksjoner hos transplanterte pasienter, ved kombinasjonsbruk med andre immunsuppressiver. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme ved første gangs bruk. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Pankreatitt. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (generell sykdomsfølelse, svimmelhet, kvalme, brekninger, diaré, feber, stivhet, eksantem, utslett, vaskulitt, myalgi, artralgi, hypotensjon, nyredysfunksjon, leverdysfunksjon, kolestase). Infeksiøse: Virus-, sopp- eller bakterieinfeksjoner i ikke-transplanterte pasientgrupper. Lever/galle: Kolestase og forverring av leverfunksjonsprøver, vanligvis reversibelt ved seponering, og kan ha sammenheng med symptomer på hypersensitivitetsreaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, pancytopeni, aplastisk anemi, megaloblastisk anemi, erytroid hypoplasi. Hud: Alopesi, kan bedres spontant. Lever/galle: Livstruende leverskade, sett ved langvarig bruk, primært hos transplanterte pasienter. I noen tilfeller er det etter seponering sett midlertidig eller permanent forbedring av leverhistologi og -symptomer. Histologiske funn, inkl. sinusoidal dilatasjon, peliosis hepatis, hepatisk veneokklusjon og nodular regenerativ hyperplasi. Svulster/cyster: Svulster, inkl. ikke-Hodgkin lymfomer, hudkreft (melanom og ikke-melanom), sarkom (Kaposis og ikke-Kaposis) og livmorhalskreft in situ, akutt myeloid leukemi og myelodysplasi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Enkelttilfeller av mulig azatioprinrelatert akutt nyresvikt, hemolytisk anemi, akutt restriktiv lungesykdom og uforklarlig meningittlignende tilstander. Gastrointestinale: Kolitt, divertikulitt, tarmperforasjon hos transplanterte pasienter, alvorlig diaré hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Immunsystemet: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Reversibel pneumonitt. Reversible, doserelaterte økninger i gjennomsnittlig korpuskulært volum og hemoglobininnhold i røde celler kan forekomme. Økt risiko for ikke-Hodgkin hos immunsupprimerte pasienter med revmatoid artritt kan være relatert til sykdommen. Behandling kan gi doseavhengig, vanligvis reversibel benmargsdepresjon med leukopeni, trombocytopeni og anemi, i sjeldne tilfeller agranulocytose, pancytopeni og aplastisk anemi, hos spesielt pasienter predisponert for myelotoksisitet (TPMT-mangel, nyre- eller leversvikt hos pasienter hvor azatioprindosen ikke er redusert ved samtidig allupurinolbehandling). Pankreatitt kan forekomme hos nyretransplanterte med inflammtorisk tarmsykdom.

Bivirkninger: Prednisolon Avhengige av dosering og behandlingstid. Hyppige (>1/100): Endokrine: Hemning av egen ACTH- og kortisolutskillelse, Cushinglignende symptombilde. Hud: Hudatrofi, nedsatt sårtilheling. Metabolske: Hypokalemi, natriumretensjon, økt glukoneogenese, katabolske effekter, osteoporose, ulcerøs kolitt. Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi. Sirkulatoriske: Hypertoni. Øvrige: Ødem. Veksthemning (hos barn), hemning av infeksjonsforsvaret, aktivering av infeksjoner (f.eks. tuberkulose). Mindre hyppige: Psykiske: Aktivering av tidligere psykiske forstyrrelser (høydose). Syn: Glaukom, bakre katarakt. Øvrige: Trombose. Sjeldne (<1/1000): Benign intrakraniell hypertensjon.

Til oppgaven… Kan teknikerens menneskesyn ha betydning for pasienten? Betyr det noe for pasienten hvordan teknikeren oppfører seg?

Hvem er den typiske dialysepasienten? Hva skiller dialysepasienten fra «normale» mennesker?

Hvem er dialysepasienten? PD HD TX Nyresvikt rammer (omtrent) vilkårlig

Hvem er den typiske dialysepasienten? Representerer et tverrsnitt av befolkningen Fra alle samfunnslag Personer med ulike erfaringer, ønsker og behov Ulike personligheter: Vennlige Vanskelige Tøffe Engstelige Redde … Det eneste de har felles er behovet for dialyse

Følelsen er individuell!

Ulike perspektiv Begge har rett!

Høflighet og respekt Empati og forståelse Medmenneskelighet – er viktig for pasienten – som for alle mennesker

En pasients første dialyse – han er redd! Legen skal stikke. En sykepleier kommer: "Jeg må se om han kan det!"

Frykten er like ubehagelig – enten den er berettiget eller ikke! Alarmer: For oss alarm = sikkerhet For pasienten alarm = fare frykt Blodet – livet – er i slangene Frykten er like ubehagelig – enten den er berettiget eller ikke!

Hvordan bør vi / bør vi ikke opptre på dialysen? Skape tvil om utstyrets tilstand Høylytt diskusjon om utstyrets tilstand behandlingsmåten eller personalets kompetanse Vi kan ved vår væremåte forsterke frykten Eller vi kan gi pasienten trygghet