Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Nytt, nyttig og nyttiggjort Lokal kunnskap Internasjonalt forskningsgrunnlag Forskning styrt av offentlig sektor selv Flere kommuner, regionale aktører og FoU-institusjoner deltar Regionalt forskningsfond gir støtte til såkalte innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Hva er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor i denne sammenhengen? Det er et prosjekt som skal kunne bringe fram ny kunnskap til bruk i offentlig sektor. Kunnskapen skal være nyttig; den skal forbedre tjenestene og arbeidet i offentlig sektor. Resultatene skal også kunne tas i bruk av flere. Prosjektene skal dessuten omfatte nært samarbeid mellom ulike aktører innen offentlig forvaltning og forsknings- og utviklingsmiljøer (FoU). Læringsaspektet står sentralt. Det er svært viktig at offentlig sektor, i dette tilfellet kommunene, tar aktivt del i forskningen. Det er offentlig sektor selv som setter dagsorden for hvilke tema som skal utforskes. Lokal kunnskap har stor vekt uten at det skal gå på bekostning av forskningsbasert kunnskap. (Flere definisjoner på innovasjon, her er en: Aarsæther og Suopajärvi (2004): «Med innovasjon mener vi prosesser med å utvikle nye løsninger på lokale problem, som en respons på de utfordringer som kan knyttes til en stadig mer globalisert og teknologibasert økonomi og de transaksjonsprosesser som dette utløser. Innovasjon er i dette bildet nye praksiser som skaper bedre levevilkår, sysselsetting og økonomisk aktivitet lokalt»)

Bakgrunn Samfunnsutviklinga krever at oppgavene i offentlig sektor må løses på nye måter. Kommunene spiller en nøkkelrolle. Forskning- og utviklingsaktivitet (FoU) i kommunene blir viktigere og viktigere. Kunnskap som kan brukes i kommunene. Kommunen tar aktivt del i forskningen – læring viktig Resultatene skal kunne tas i bruk i andre kommuner eller deler av offentlig sektor. Den norske velferdsmodellen står ovenfor demografiske og strukturelle utfordringer som krever at oppgavene i offentlig sektor må løses på nye måter. Som storleverandør av offentlige tjenester spiller kommunene en nøkkelrolle. Det stilles dessuten stadig større krav i offentlig sektor om å ta i bruk beste tilgjengelig kunnskap som grunnlag for beslutninger og tiltak. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet hvor samfunnsutviklinga generelt, utviklinga i helsetilstand og sosiale ulikheter i helse medfører behov for kunnskapsbasert og sektorovergripende innsats på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Beste tilgjengelig kunnskap i folkehelsearbeidet hviler både på forskning og teori, kunnskap som er skaffet til veie gjennom erfaringer og innbyggernes kunnskap og medvirkning. Sentrale utfordringer er derfor å skaffe beste tilgjengelig kunnskap og omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis i kommunen for så igjen å hente kunnskap fra praksis til videre bruk i kommunen. Det praktiske folkehelsearbeidet i Norge har i liten grad greid å utnytte potensialet i det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget. Kommunene har til tross for gode intensjoner ikke greid å utnytte kunnskap og erfaringer beskrevet i nasjonal og internasjonal litteratur. Dette har kommunene lenge ønsket å gjøre noe med.

Bakgrunn Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap tar utgangspunkt i de erfaringene som kommunene har fått gjennom mange år og internasjonal og nasjonal forskning på feltet. Forprosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid og resultatene fra LEV VEL i Malvik kommune er en del av grunnlaget. I prosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid ble kunnskaps- og kompetansebehovet i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt kartlagt. Aktørene i forprosjektet etterlyste særlig en aksjonskjede eller handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis generelt, men også for å kunne sette i verk spesifikke tiltak. De samme erfaringene hadde Malvik kommune gjort seg. I dette prosjektet vil vi utvikle og prøve et systematisert samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner, utvikle konkrete eksempler på effektive aksjonskjeder/handlingssirkler i folkehelsearbeidet som kan standardiseres som metodikk og implementeres på nye områder hvor det kreves tiltak.  

Folkehelseprosjekt Folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Arbeidsmetoder Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse. Hvordan utvikle og forbedre arbeidsmåtene i dette arbeidet? Hvordan omsette kunnskap om hva som fremmer helse og forebygger sjukdom til handling i kommunene. Og hvordan hente kunnskap fra handling slik at det kommer kommunene til gode i folkehelsearbeidet? Dette er de utfordringene vi søker å løse i prosjektet. I tillegg til at prosjektet er et innovasjonsprosjekt er det altså et folkehelseprosjekt hvor kommunene vektlegger ulike deler av styringssirkelen i gjennomføringen av et folkehelseprosjekt (vis til lov og figur). Arbeidsmetodene i folkehelsearbeidet er det sentrale temaet – hvordan utvikle og forbedre dagens arbeidsmetoder?

Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Malvik kommune Steinkjer kommune Vikna kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag KS Nord-Trøndelag Senter for helsefremmende forskning NTNU/HiST HUNT forskningssenter NTNU Prosjektet er et fireårig samarbeid mellom kommunene Malvik, Steinkjer og Vikna, Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST), KS Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter NTNU (HUNT) og Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU (SHF).

Omfang Varighet: Høst 2012 - vår 2016 Økonomisk ramme på kr. 6,175 millioner. Kr. 1,800 millioner fra Regionalt forskningsfond. Nord-Trøndelag fylkeskommune kr. 1, 375 millioner. Alle deltakerne bidrar med egeninnsats. Kommunene støttes økonomisk Regionalt forskningsfond støtter prosjektet med kr. 1,8 mill. Den økonomiske rammen for prosjektet er på kr. 6,175 mill. Alle deltakerne bidrar med egeninnsats.

Prosjektorganisering Prosjektansvarlig og prosjektledelse: Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) og Senter for helsefremmende forskning (SHF), NTNU/HiST. Prosjektgruppe med representanter for deltakerne Prosjektgrupper og styringsgrupper i hver kommune Faggruppe – forskere og prosjektledelse Kommunene eier og utformer sitt prosjekt Prosjektledelse: Prof. Geir Arild Espnes SHF og Spesialrådgiver/dr. art Margunn Skjei Knudtsen, NTFK Vikna kommune: Folkehelsekoordinator Trond-Stian Jenssen Steinkjer kommune: Kultursjef Ellen Samuelsen Malvik kommune: Folkehelsekoordinator Lars Slettom NTFK er prosjektansvarlig (og søker). SHF og NTFK ivaretar prosjektledelsen v/prof. Geir Arild Espnes og spesialrådgiver/dr. art Margunn Skjei Knudtsen. Hver kommune har egen prosjektleder og oppretter arbeidsgrupper etter behov. Prosjektledere i Malvik kommune, Steinkjer kommune og Vikna kommune er h.h.v.: Folkehelsekoordinator Lars Slettom, kultursjef Ellen Samuelsen og folkehelsekoordinator Trond-Stian Jenssen. Kommunene samarbeider med vitenskapelig faggruppe: Prof. Geir Arild Espnes, prof., Bengt Lindstrøm og prof. Monica Lillefjell SHF, førsteam. Eva Magnus HiST/SHF, prof. Jostein Holmen, prof. Steinar Krokstad og forsker Erik Sund alle HUNT forskningssenter NTNU spesialrådgiver/dr. art. Margunn Skjei Knudtsen og MA i helsefremmende arbeid Guri Wist NTFK.

Mål, målgrupper og resultat Overordnet mål Nye og bedre arbeidsmåter for å fremme innbyggernes helse Målgrupper Kommunene (fag og administrasjon) Politikere på kommune-/region-/nasjonalt nivå Forskningsmiljøer (nasjonalt og internasjonalt) Nasjonale fag- og kompetansemiljø (eks. Helsedirektoratet) Resultat Ny kunnskap og ny praksis Modeller, mal, rutiner for tverrsektorielt samarbeid i kommunene Verktøy til bruk i folkehelsearbeidet i flere kommuner Artikler Det overordnede målet med prosjektet å utvikle nye og bedre arbeidsmetoder for å fremme innbyggernes helse. Vi skal bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. Vi ønsker å utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler som kan standardiseres. Metodene og modellene som viser seg å fungere best, vil spres og vi håper de kan brukes i folkehelsearbeidet i flere kommuner. Det er flere målgrupper for prosjektet. Når det gjelder utvikling av arbeidsmåter og forankring og implementering av folkehelsearbeidet, er selvsagt både lokale fagfolk, ledere og politikere sentrale målgrupper. Vi ønsker imidlertid også å spre resultatene til andre kommuner og regional og nasjonal forvaltning og politikk. I tillegg vil forskningsresultatene være interessante for ulike FoU-miljøer.

Prosjektets to hoveddeler Det praktiske prosjektet i kommunene FoU-prosjektet Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap består av to deler: I. Gjennomføring av deler av folkehelselovens styringssirkel i tre kommuner. II. Utvikling av metoder og modeller på grunnlag av kommunenes arbeid med å implementere folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen. Del I er en praktisk del hvor kommunene vektlegger ulike deler av styringssirkelen i gjennomføring av utvalgte folkehelsetiltak. Prosesser gjennomføres i samarbeid med FoU-aktører. Del II omfatter forskningsprosjektet. Her beskrives og analyseres organiseringen av folkehelsearbeidet ved starten av, undervegs og ved slutten av prosjektet for på dette grunnlaget utvikle metoder og modeller. Vi vil særlig søke å få innblikk i kunnskapsgrunnlaget og de beslutningsprosessene som ligger til grunn for valg og gjennomføring av tiltak i kommunene.

Kommunene har valgt hver sitt praktiske prosjekt Malvik – Malvikstien – Møteplasser og fysisk aktivitet Steinkjer - Folkehelse i sentrum - Møteplasser Vikna kommune – Møteplass for trivsel og vekst Kommunene har tatt utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap (politikk, planer, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap): Hvilke utfordringer og ressurser har vi i vår kommune? Kommunene definerte deretter et tema som de ønsket å arbeide systematisk og målrettet med. Det ble gjennomført en søkekonferanse med aktiv brukerinvolvering hvor ulike deltakere fikk anledning til å søke etter felles ideer. Deltakerne gjennomgikk en strukturert arbeidsperiode (fra lunsj til lunsj) hvor det ble vekslet mellom gruppearbeid og plenumssamlinger. Målsettingen var å komme fram til et tema som kommunen forpliktet seg til å arbeide med i prosjektet. Deltakelse og utenforskap var sentrale temaer i alle kommunen. Det ble deretter tatt utgangspunkt i valgte tema. Behovet for ny kunnskap ble drøftet. Dette for å kunne hente inn relevant ny kunnskap. Så prioriterte kommunene målrettede tiltak innenfor valgte tema. Alle kommunene valgte tiltak som skulle sikre deltakelse for alle og særlig de som deltar lite. Malvik ønsket å tilrettelegge Malvikstien for flere, Steinkjer kommune sentrumsområdene og Vikna sentrum og turområder. Deretter ble det utarbeidet ulike planer for gjennomføring og det arbeides også med planer for evaluering. Det valgte tiltaket skal gjennomføres og målet her er selvsagt økt deltakelse. Hovedhensikten er likevel å utvikle de mest hensiktsmessige arbeidsmåtene og implementere disse i kommunene.

FoU-aktørenes to roller Bistand i prosesser: rådgivning, søkekonferanser, innhenting av ny kunnskap, bistå i planlegging av til eks. evaluering, utvikling av spørreskjema osv. Kartlegge og analysere arbeidsmetodene i kommuneprosjektene. FoU-aktørene bistår kommunene i prosesser. FoU-aktørene henter dessuten inn forskningsbasert kunnskap når kommunene har behov for det. Dette kan være både bearbeiding av data-materiale og utarbeiding av oversikter over beste tilgjengelig kunnskap. Men ikke minst kartleggerFoU-aktørene kommunenes arbeidsmetoder og gir innspill til å prøve nye metoder. Metodene beskrives og evalueres og deretter justeres de. De justerte metodene/arbeidsmåtene implementeres så i kommunal praksis.

Spredning og formidling Fagdager, seminar og konferanser Møter og samlinger i kommunene Kronikker Artikler Nett www.frakunnskaptilhandling.no Resultatene vil bli presentert på ulike måter; erfaringskonferanser, foredrag, nett, media og rapporter. Det skal publiseres artikler i nasjonale/internasjonale tidsskrifter. KS Nord-Trøndelag og de andre regionale aktørene har et særlig ansvar for å spre resultatene til andre kommuner i regionen.